MDG-politikeren Anette Sofie Flynn mener Norges totalforbud mot dødshjelp er et brudd på menneskerettighetene, og hun angriper nå sitt eget parti for å gjøre venting til en politikk. Hun skriver dette i en debattartikkel på dagbladet.no, publisert 14. oktober 2026.
Flynn, som leder MDGs regnbuenettverk «De Grønne Glitrende», argumenterer for at forbudet mot selvbestemt livsavslutning tvinger mennesker til å fortsette et liv de selv opplever som uutholdelig. Samtidig har Venstre foreslått å utrede hvordan retten til selvbestemt livsavslutning kan innarbeides i norsk lov, et forslag hun håpefullt møter.
Et brudd på menneskerettighetene?
Flynn viser til artikkel 5 i FNs menneskerettighetserklæring, som slår fast at ingen skal utsettes for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Hun mener et totalforbid mot dødshjelp bryter med denne artikkelen, fordi staten dermed hindrer mennesker i å avslutte en lidelse de selv opplever som uutholdelig.
Hun trekker fram saken til Diane Pretty, som ble avvist av Den europeiske menneskerettsdomstolen. Pretty hadde en dødelig nervesykdom, var fysisk ute av stand til å avslutte sitt eget liv, og mannen hennes risikerte straff hvis han hjalp henne.
«Dette er ikke bare fravær av dødshjelp. Det er brutal aktiv livstvang.»
Domstolen ville ikke utlede noen plikt til å tillate hjelp til å avslutte livet. Men Flynn påpeker en logisk brist i slutningen: at staten ikke har plikt til å hjelpe, betyr ikke at den har rett til å hindre andre i å gjøre det.
Lidelsen er subjektiv, og det er poenget
I kjernen av argumentasjonen hennes ligger en enkel, men ubehagelig innsikt: Ingen lege, domstol, pårørende eller politiker har direkte tilgang til et annet menneskes subjektive erfaring. Vi kjenner den bare gjennom personen selv.
At andre lever godt med lignende sykdom eller funksjonstap, gir ifølge Flynn ingen autoritet til å fastslå at et konkret menneskes lidelse er utholdelig. Alle mennesker har samme iboende menneskeverd, men det betyr ikke at alle opplever sitt eget liv som verdt å fortsette.
«Lidelse er subjektiv», skriver hun, og legger til at dette ikke er en rangering av hvem som har det verst.
MDG svikter sine egne idealer, mener Flynn
Det mest gjenlødende i debattartikkelen er kritikken mot eget parti. Flynn skriver at MDG er Norges beste parti på mye, ikke minst mangfold, inkludering og menneskeverd. Men i spørsmålet om dødshjelp mener hun partiet svikter disse idealene, og at fargen heller er grå enn grønn.
MDG vil avvente en utredning til Norge har fått en livshjelps- og palliasjonsreform, og til situasjonen til mennesker som ønsker hjelp til å dø eller har høy selvmordsrisiko er kartlagt. Partiet har også stilt krav om å innlemme FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven, noe som nå er gjennomført.
Flynn erkjenner at dette er viktige mål. Men hun mener de ikke kan gjøres til vilkår for i det hele tatt å utrede hvordan selvbestemt livsavslutning kan reguleres.
«MDG gjør hensynet til dem som ønsker å leve, til en begrunnelse for å overkjøre dem som ikke orker mer.»
Hennes konklusjon er skarp: Noen må bære kostnaden for ventetiden.
Venstres forslag åpner en dør politikken lenge har holdt lukket
Norsk politikk har ifølge Flynn lenge vist berøringsangst for dødshjelp. Nå har Venstre foreslått å utrede om og på hvilken måte retten til selvbestemt livsavslutning kan innarbeides i norsk lov.
Hun er tydelig med at forslaget ikke avgjør noe på forhånd. Det er en anledning til å undersøke hvordan man kan sikre forsvarlig individuell vurdering, reell livshjelp og beskyttelse mot press, uten å gjøre fortsatt lidelse til prisen for andres trygghet.
«Vi må undersøke konsekvensene av både å tillate og å nekte dødshjelp», skriver hun. Dette er kanskje debattens mest presise formulering: Hvorfor gransker vi risikoen ved å tillate dødshjelp, mens vi behandler konsekvensene av å nekte den som en selvfølge?
Frykten for press må tas på alvor, men den er ikke nøytral
Flynn avviser ikke bekymringene. Frykten for at sårbare mennesker skal føle seg presset til å dø, må tas på største alvor, skriver hun, og presiserer at press også kan være subtilt og internalisert. Derfor trenger vi sterke rettigheter, reelle alternativer og grundige individuelle vurderinger.
Men hun snur argumentet: Et totalforbud er heller ikke nøytralt. Når vi beskytter mennesker som ønsker å leve mot risikoen for press, ved å tvinge andre til å fortsette, har vi bestemt hvem som skal betale prisen for andres trygghet.
«Da gjør vi dem som har minst til et middel for andre.»
Hun peker også på en paradoksal virkning av trygghet: Vissheten om at man kan få hjelp til å dø, kan også være den beste livshjelp. Den kan gi trygghet til å fortsette å leve, uten frykten for å bli tvunget til å holde ut det uutholdelige.
Ikke en ubetinget rett, men retten til å bli møtt som menneske
Det er verdt å merke seg hva Flynn ikke sier. Hun argumenterer ikke for en ubetinget rett til dødshjelp. Hun argumenterer for retten til individuell vurdering, med menneskets egen opplevelse av lidelse og livsverdi som utgangspunkt.
Behandling, palliasjon, assistanse, økonomisk trygghet og deltakelse er grunnleggende, skriver hun. Samfunnet skal gjøre alt det kan for at mennesker opplever livsverdi. Men spørsmålet hun etterlater leseren med, er vanskeligere: Hva når et menneske, til tross for alt dette, fortsatt ikke ønsker å leve?
Vi kan ikke alltid gi mennesker den hjelpen de ber om, erkjenner hun. Men vi skylder dem en vurdering på deres egne premisser, ikke samfunnets forestillinger om hva livet burde være verdt.
Vanlige spørsmål om dødshjelp-debatten
Hva har Venstre foreslått om dødshjelp i Norge?
Venstre har foreslått å utrede om og på hvilken måte retten til selvbestemt livsavslutning kan innarbeides i norsk lov. Forslaget avgjør ingenting på forhånd, ifølge Anette Sofie Flynn.
Hva er MDGs standpunkt til dødshjelp?
MDG vil avvente en utredning til Norge har fått en livshjelps- og palliasjonsreform og kartlagt situasjonen til mennesker som ønsker hjelp til å dø eller har høy selvmordsrisiko. Partiet har også fått gjennomført kravet om å innlemme CRPD i menneskerettsloven.
Hvorfor mener Anette Sofie Flynn at totalforbudet bryter med menneskerettighetene?
Flynn viser til artikkel 5 i FNs menneskerettighetserklæring om beskyttelse mot grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Hun mener et totalforbud hindrer mennesker i å avslutte en lidelse de selv opplever som uutholdelig, og kaller det aktiv livstvang.
Hva skjedde i saken til Diane Pretty?
Diane Pretty hadde en dødelig nervesykdom og var fysisk ute av stand til å avslutte sitt eget liv. Den europeiske menneskerettsdomstolen avviste å utlede noen plikt til å tillate hjelp til å avslutte livet.