Forfatterkollegaene Anne Holt og Jørn Lier Horst er havnet i en åpen disputt om bruk av kunstig intelligens i skrivingen. Holt kaller KI-utviklingen for en av forfatterbransjens største utfordringer noensinne, mens Horst insisterer på at han bare bruker teknologien som et støtteverktøy, ifølge Nettavisens dekning.
Opphavet til striden er en sak Aftenposten publiserte fredag, der det framkom at seks av Horsts bøker fra 2025 og 2026 hadde gitt utslag i KI-detektoren Skrivera. Til sammen har forfatteren fra Stavern gitt ut over 15 bøker i løpet av de to årene. Lørdag kveld svarte Horst med en kronikk i Aftenposten, der han holdt fast ved at alle bøkene er skrevet på egen hånd. Kunstig intelligens bruker han til research, til å snakke inn ideer og til språklig bearbeiding, opplyste han.
Anne Holt: Horst er på ville veier
Mandag gikk krimforfatter Anne Holt, som selv er fra Larvik, inn i debatten med et innlegg i VG, titulert «Påfallende at min krimkollega ikke forstår». Der skriver hun at utviklingen av kunstig intelligens er en av de største utfordringene forfatterbransjen noensinne har stått overfor.
Det Holt finner påfallende, er inntrykket av at Jørn Lier Horst ikke forstår at journalister undersøker hvor utbredt KI-bruken blant forfattere er, etter at han omtalte hele avsløringsdebatten som «et løpende hysteri».
Holt reagerer også på at Horst sammenligner bruken av KI med arbeidet til en forlagsredaktør. Horst har forklart at han diskuterer teksten med kunstig intelligens og vurderer forslagene han får derfra.
«Det er her han beveger seg inn i et farvann jeg rett og slett ikke kjenner igjen», skriver Holt.
Hun omtaler redaktøren som forfatternes viktigste hjelpemiddel, og poengterer at redaktørens jobb ikke er å formulere ferdige setninger. Det handler om det menneskelige møtet, og om kjennskap til forfatteren og skrivestilen, noe som forsvinner når en datamaskin overtar, ifølge Holt.
Horst: Jeg har ikke noe å skjule
Overfor Østlands-Posten, som Nettavisen siterer, ønsker Horst å oppklare hva han mente med «hysteri»-uttalelsen.
«Hysteriet peker ikke direkte på arbeidet journalistene gjør, men mer på frykten for å modernisere seg og ta i bruk nye hjelpemidler. Jeg har alltid vært nysgjerrig på bruk av ny teknologi, og målet mitt er alltid å levere fra meg en så god tekst som mulig», sier Horst.
Når det gjelder redaktør-sammenligningen, mener Horst at Holt har tolket ham feil.
«Jeg er helt enig med henne i at forlagsredaktører av kjøtt og blod gjør en fremragende og uerstattelig jobb med manus. Det jeg snakker om er å ha en sparringspartner døgnet rundt. Så mye ønsker jeg ikke å plage de hardtarbeidende redaktørene. Og denne typen bruk av KI er også innenfor det Kulturrådet anser som godkjent bruk», sier han.
Horst forteller at det ikke føles godt å bli stemplet som «avslørt» når han, etter eget utsagn, jobber innenfor retningslinjene både Kulturrådet og forlaget har for bruk av kunstig intelligens. Han opplever at debatten har delt seg i to leirer: de som er interesserte i ny teknologi, og de mer konservative, som han erkjenner har gode, prinsipielle grunner til å stå imot.
Tviler om KI-detektorene
De siste dagene har Horst satt seg inn i hvordan Skrivera egentlig fungerer. Han viser til at utviklerne bak programmet selv sier at detektoren ikke kan brukes som eneste bevis.
«At Aftenposten da også har en kronikk som bærer preg av en domfellelse basert på detektorens antakelser, oppleves som sterkt urimelig», sier Horst.
Som kuriositet nevner han at han kjørte sin egen tilsvarskronikk gjennom Skrivera, og at den ga utslag på 72 prosent. Også Aftenposten-kommentator Ingunn Øklands innlegg skal ha slått ut med 28 prosent.
Kollegaene reagerer, noen hardt
Flere forfattere har kastet seg på debatten, og Horst har måttet tåle hard kritikk fra flere av sine fagfeller.
«For en tosk», skriver romanforfatter Ida Gilbert i Østlands-Postens kommentarfelt på Facebook.
Guri Idsø Viken, som nylig ga ut romanen «Utyske», forteller i et Facebook-inlegg at hun spurte seg selv om en forfatter burde bruke KI når en bok skal skrives. For hennes del ble svaret nei. Hun er også kritisk til å bruke KI til research, fordi det kreative aspektet ved prosessen svekkes.
«Når Jørn Lier Horst innrømmer at han bruker KI til å produsere bøker, er han ikke en moderne forfatter, men en billig, uinteressant produsent. Jeg tenker han kan krype tilbake i forfatterhiet sitt, koble seg fra internett og skrive i stedet for å masseprodusere», skriver Viken.
Steffen Sørum, faglig leder for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt, kaller det han leste i Aftenposten for «utrolig skuffende og trist». Han peker på at lesere og kunder før jul nå kommer til å vise bransjen hva dette betyr.
Aftenposten skrev fredag at også tre barnebøker av Horst var merket av KI-verktøyet.
Men støtten er også der
Tross det negative fokuset har Horst også mottatt mye støtte fra kolleger og bekjente de siste dagene, forteller han overfor Østlands-Posten.
«Det er jo gjerne sånn at det er vanskelig å gå ut og støtte noen offentlig. Men jeg har blitt kontaktet av skribenter, journalister og forfattere som forteller at de jobber på samme måte, og også imøteser at man skal fjerne KI-skammen», sier han.
Horst ønsker seg en ærlig diskusjon om bruken av kunstig intelligens, og mener vi befinner oss i en overgangsfase der teknologien har utviklet seg raskere enn holdningene våre. Anne Holt har, gjennom Østlands-Posten, opplyst at hun ikke har ytterligere kommentarer til debatten.
Ofte stilte spørsmål om KI-debatten
Hva ble Jørn Lier Horst anklaget for?
Aftenposten meldte fredag at seks av Horsts bøker fra 2025 og 2026 ga utslag i KI-detektoren Skrivera. Horst hevder selv at alle bøkene er skrevet på egen hånd, og at han bare bruker KI til research, idéutvikling og språklig bearbeiding.
Hva er Anne Holts hovedkritikk?
Holt mener Horst ikke forstår alvoret i KI-utviklingen, og at han tar feil når han sammenligner bruken av kunstig intelligens med arbeidet til en forlagsredaktør, som hun kaller forfatternes viktigste hjelpemiddel.
Er Horsts KI-bruk i strid med reglene?
Nei, ifølge Horst selv. Han viser til at bruken hans ligger innenfor det Kulturrådet anser som godkjent bruk, og at han følger retningslinjene fra både Kulturrådet og forlaget.