Energikartleggingsforskriften: En ny byrde for norske anleggsbedrifter

Fra 1. oktober må tusenvis av norske bedrifter rapportere sitt strømforbruk til myndighetene. For anleggsbransjen, som allerede sliter med høye renter og økte drivstoffpriser, kan dette bety en ekstraregning på hele 80 millioner kroner. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) kaller situasjonen «vanvittig» og «galskap», mens regjeringen står fast på at tiltaket er nødvendig for energisparing og klimakutt.

Hva innebærer den nye energikartleggingsforskriften?

Den såkalte energikartleggingsforskriften pålegger alle norske bedrifter med et årlig forbruk over 2,5 gigawattimer (GWh) å kartlegge og rapportere sitt eget energiforbruk til Enova og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Målet er å identifisere konkrete tiltak for sparing og effektivisering av både strøm- og drivstoffbruk i hver enkelt virksomhet.

For anleggsbransjen betyr dette at selv relativt små selskaper med så få som 15 ansatte blir omfattet. Ifølge MEF vil om lag 500 av deres medlemsbedrifter rammes, med merkostnader på til sammen 80 millioner kroner fordelt på målingsutstyr og innleie av konsulenttjenester.

Hvorfor rammer dette anleggsbransjen så hardt?

Sverre Huse-Fagerlie, fagsjef for bærekraft, klima og miljø i MEF, forklarer at anleggs- og transportbransjene bruker enorme mengder energi i det daglige arbeidet, uten at bedriftene nødvendigvis er store nok til å bære de nye kostnadene.

«Én liter diesel tilsvarer tolv kilowattimer strøm, ifølge Miljødirektoratet. Dermed vil et forbruk på cirka 210.000 liter diesel være rapporteringspliktig. Det tilsvarer anleggsbedrifter som ikke har mer enn 15-20 ansatte», sier han.

Frode Tangsveen, daglig leder i Brødrene Gudbrandsen AS, en mellomstor maskinentreprenør på Toten, beskriver en bransje som allerede er hardt presset. Så langt i år har selskapet brukt over 1,2 millioner kroner ekstra på diesel på grunn av stengingen av Hormuz-stredet. Nå kommer den nye rapporteringskostnaden på mellom 300.000 og 400.000 kroner årlig.

«Hvor mye mer må jeg grave for å dekke alt dette her, og hvor skal jeg finne alt det arbeidet?», spør han.

Kvalifikasjonskrav gir dyre konsulentregninger

Forskriften krever at den som utfører energikartleggingen har «ingeniørkompetanse på bachelornivå med hovedvekt på energifag». Denne kompetansen finnes sjelden i mindre anleggsbedrifter, noe som tvinger dem til å leie inn ekstern ekspertise. MEF anslår at denne kostnaden utgjør mellom 120.000 og 200.000 kroner per rapporteringspliktig selskap.

Energidepartementet forsvarer kvalifikasjonskravene som nødvendige for å sikre uavhengighet og unngå underrapportering. Statssekretær Marte Haabeth Grindaker (Ap) skriver i en epost til NTB at de gjør løpende vurderinger av hvordan regelverket er innrettet.

Senterpartiet vil stanse forskriften

Senterpartiet, som satt i regjering da forskriften ble enstemmig vedtatt i 2024, har siden endret syn. Partiets transportpolitiske talsperson Geir Inge Lien kaller situasjonen «svært bekymringsfull» og varsler at de vil ta saken til Stortinget.

«Dette burde aldri vært iverksatt. Vi så nok ikke konsekvensene av dette tidlig nok, men vi ser nå at dette kommer på toppen av alt annet», sier Lien.

Han mener regjeringen bør utsette eller stanse hele forskriften, og lover å ta saken opp i Stortinget når det åpner.

Regjeringen avviser støtteordninger

Energiminister Terje Aasland (Ap) avviser at det er aktuelt med støtteordninger for anleggsbransjen. Han understreker at rapporteringsgrensen er satt for å omfatte så mange norske bedrifter som mulig, og at energieffektivisering er avgjørende for både bedriftenes økonomi og Norges energitrygghet.

«Hvis vi ønsker å bygge en langsiktig anleggsbransje i Norge, med styrke og trygg økonomi, så bør vi ha et veldig sterkt fokus på energieffektivisering og god energibruk», sier han.

Vanlige spørsmål om energikartleggingsforskriften

Hvem er rapporteringspliktig etter den nye forskriften?

Alle norske bedrifter som forbruker mer enn 2,5 gigawattimer strøm per år. For anleggsbransjen kan dette omfatte selskaper med så få som 15 ansatte.

Hva koster det å gjennomføre energikartleggingen?

Ifølge MEF må hver rapporteringspliktig bedrift regne med mellom 120.000 og 200.000 kroner i konsulentkostnader, i tillegg til utgifter til målingsutstyr.

Kan forskriften bli endret eller stoppet?

Senterpartiet har varslet at de vil ta saken til Stortinget for å utsette eller stanse forskriften. Regjeringen sier de gjør løpende vurderinger av regelverket, men avviser foreløpig støtteordninger.