Når avgiftskuttet forsvinner: Hva betyr det for lommeboken din?

Fra tirsdag 1. september er det slutt på avgiftskuttet på drivstoff som har gitt norske bilister billigere diesel og bensin gjennom våren og sommeren. Stortinget vedtok kuttet i vår som et svar på en bratt prisvekst og kraftig stigende oljepris, etter at USA og Israel gikk til krig mot Iran 28. februar. Nå skal avgiftene tilbake til normalen, og spørsmålet mange stiller seg er: Hvor mye dyrere blir det egentlig å fylle tanken?

Ifølge prisdata analysert av Nettavisen, har avgiftskuttet i stor grad blitt reflektert i pumpeprisene, selv om prisene har vært høyere i juli og august enn i juni. Nå som avgiftene gjeninnføres, står vi overfor en merkbar økning. For bensin betyr det 4,52 kroner mer per liter inkludert moms, mens for diesel snakker vi om 5,60 kroner mer per liter inkludert moms. Dette er ikke ubetydelige beløp for husholdninger som allerede kjenner på presset i økonomien.

Hva er de nøyaktige avgiftsendringene?

La oss se nærmere på tallene. I perioden fra 1. mai til 1. september 2026 har avgiftene vært: 3,09 kroner for diesel (3,86 inkl. moms) og 3,80 kroner for bensin (4,75 inkl. moms). Etter 1. september, med mindre Stortinget vedtar å forlenge kuttene, vil avgiftene være: 6,70 kroner for diesel (8,38 inkl. moms) og 7,57 kroner for bensin (9,46 inkl. moms). Kildene er Skatteetaten og regjeringen.no.

For å sette det i perspektiv: En gjennomsnittlig norsk bilist som fyller 50 liter bensin i måneden, vil merke en økning på rundt 226 kroner månedlig. For dieselbiler blir regningen enda høyere. Dette er en reell økning i levekostnadene som rammer skjevt, og som vi i Nordstemme mener fortjener en bredere samfunnsdebatt.

Hvordan blir pumpeprisene fremover?

Nettavisen har de siste ukene jevnlig registrert pumpepriser i Oslo-området. Som kjent endrer prisene seg 4-6 kroner, opptil to ganger i uken. Pristoppene i hovedstaden ligger i slutten av august på 24-26 kroner for diesel og drøyt 22 kroner for bensin. På det billigste må man ut med om lag 16 kroner for bensin og 17-18 kroner for diesel.

Legger vi til avgiftene som nå kommer tilbake, tilsvarer dette 28,50-30,50 kroner literen for diesel og 26,60 kroner for bensin, når prisene er på det høyeste. Drivstoffappen, som samler inn priser fra hele landet, bekrefter dette bildet. Faktisk skiller det hele åtte kroner mellom billigste og dyreste diesel registrert samme dag (17,63 og 25,49 kroner). Inkludert avgiftene tilsvarer det 22,14 og 30 kroner.

Hvilke regionale forskjeller ser vi?

Data fra Drivstoffappen i august viser klare geografiske forskjeller. For bensin ligger snittprisen på 19,45 kroner literen, med Nord-Norge som klart dyrest med 20,52 kroner, mens Østlandet er billigst med 19,00 kroner. For diesel er bildet lignende: Nord-Norge topper med 22,70 kroner, mens Østlandet har lavest snitt på 21,19 kroner. Hele landet ligger på 21,57 kroner for diesel.

Disse forskjellene er ikke bare et spørsmål om markedskrefter. De gjenspeiler også ulik infrastruktur, avstander og logistikkutfordringer. For mange i distriktene er bilen ikke et luksusgode, men en nødvendighet for å få hverdagen til å gå rundt. Derfor er det viktig at vi ser på drivstoffpriser som et samfunnsspørsmål, ikke bare et spørsmål om tilbud og etterspørsel.

Hva sier ekspertene om prisutviklingen?

Det er delte meninger om hvorvidt vi vil se priser på 30 kroner literen. Fremskrittspartiets leder, Sylvi Listhaug, har uttrykt bekymring: «Nå risikerer vi igjen et avgiftssjokk som kan gi drivstoffpriser på 30 kroner literen», sa hun til Nettavisen nylig. På den andre siden mener investeringsdirektør Robert Næss i Nordea at det er liten grunn til å frykte så høye priser: «Det fine med oljemarkedet er at vi har fremtidsprisene, og de stuper fremover. Et dramatisk fall i oljeprisene er det mest sannsynlige», sa Næss til Nettavisen.

Oljeprisen har vært oppe i hele 115 dollar, men advarsler om at den skulle stige til 150 eller 200 dollar har ikke slått til. De siste ukene har nordsjøoljen (Brent) gått for mellom 78 og 94 dollar. Dette er prisen på fremtidskontrakter, som betyr at man sikrer seg en pris noen måneder fram i tid.

Hvilke andre faktorer påvirker prisen?

Råvareprisen er selvsagt viktig, men prisen på pumpa påvirkes også av andre faktorer, påpeker analytikere Nettavisen har snakket med. Større etterspørsel i juli og august, på grunn av ferieavvikling, presser prisene opp. Videre stiger dieselprisene ekstra mye fordi diesel eksporteres ferdig raffinert ut av Hormuzstredet. Konflikt og krig har nå begrenset eksporten ut av Hormuzstredet i et halvt år. I tillegg er diesel-lagrene i verden langt mindre enn da krigen startet.

Dette er komplekse sammenhenger som fortjener en nyansert offentlig samtale. For oss i Nordstemme er det viktig å understreke at vi står overfor et grønt skifte som krever gjennomtenkte løsninger. Å øke avgiftene på fossilt drivstoff kan være et virkemiddel for å fremme mer bærekraftige valg, men det må gjøres på en måte som ikke rammer de som har minst, hardest. Vi trenger en politikk som både ivaretar klimaet og sikrer sosial rettferdighet.

Hva kan vi forvente oss i tiden fremover?

Det er ingen tvil om at avgiftsøkningen vil merkes i husholdningsbudsjettene. Spørsmålet er hvordan vi som samfunn håndterer denne overgangen. Skal vi la markedet styre, eller skal vi aktivt jobbe for å sikre at ingen blir prisgitt et uforutsigbart oljemarked? Dette er spørsmål som bør engasjere oss alle, uavhengig av hvor vi bor eller hva slags bil vi kjører.

Vi oppfordrer til en åpen og inkluderende debatt om hvordan vi best kan kombinere miljøhensyn med sosial rettferdighet. For i bunn og grunn handler dette om hva slags samfunn vi ønsker å bygge sammen. Og det er en samtale som fortjener mer enn overskrifter og enkle løsninger.