Fem år med Taliban: Kvinners mentale helse i fritt fall
15. august 2021. Den dagen verden raste sammen for Zahra. Fem år senere beskriver hun tilværelsen som et åpent fengsel. En ny gjennomgang tegner et dystert bilde av afghanske kvinners psykiske helse, med selvmord og dyp depresjon som følge av Talibans brutale restriksjoner.
Sommeren 2021 skulle Zahra og kusinen hennes fylle ut stipendskjemaer. Så ringte moren. «Kom hjem umiddelbart». Kort tid etter så hun nyheten: Taliban hadde tatt makten. Fem år har gått, og løftene om skolegang og beskyttede rettigheter har vist seg å være tomme ord.
Et liv i åpent fengsel
Zahra, som TV 2 kjenner identiteten til, studerte journalistikk før maktovertakelsen. Nå bor hun i Badakhsjan-provinsen, langt fra drømmene hun en gang hadde.
«Jeg hadde drømmer, men alle drømmene mine er nå knust. Etter Taliban har alt blitt mørkt. I praksis satte de oss i et åpent fengsel», sier hun.
Hun forteller at mange jenter sliter med angst og depresjon. To av kusinene hennes har tatt sine egne liv. «De var egentlig livsglade jenter, men så ingen fremtid lenger», sier hun.
Psykologer bekrefter krisen
Abdul Shokoor Ahmadi er psykolog ved Zehn Pooya senter i Kabul. Han bekrefter at mange unge kvinner opplever alvorlig isolasjon, depresjon og en følelse av å ha mistet meningen med livet.
Klinikken hjelper nå nærmere 100 kvinner, de fleste på nett. Årsaken er Talibans strenge regler: En mannlig psykolog får ikke sitte alene med en kvinnelig klient. Dermed har nettbasert rådgivning blitt en livline for mange.
Hva sier tallene om kvinners mentale helse?
FN rapporterer at nesten tre fjerdedeler av afghanske kvinner beskriver sin mentale helse som «dårlig» eller «svært dårlig». En UN Women-rapport fra 2024 viser at 68 prosent kjenner minst én kvinne som har slitt med angst eller depresjon. Åtte prosent kjenner noen som har forsøkt å ta sitt eget liv.
Tidligere visepresident Fawzia Koofi sier ifølge Forbes at minst én eller to kvinner tar livet sitt hver dag, på grunn av manglende muligheter og psykisk press.
Hvordan har Talibans politikk utviklet seg?
Åshild Skare, seniorrådgiver i Care, har vært i Afghanistan siden 1961. Hun ser en skremmende utvikling. Kvinner er utestengt fra de fleste jobber, nektet utdanning etter sjette klasse, og pålagt streng kleskode. I mai innførte Taliban et dekret som tillater ekteskap med jenter ned i niårsalderen.
«Fremtidshåpet deres er på mange måter tatt fra dem, og de ser mørkt på fremtiden», sier Skare.
Kan det internasjonale samfunnet gjøre mer?
Zahra er tydelig i sin kritikk: «I Oslo lovet Taliban bedre tider. Tvert imot har de tatt alle rettighetene våre. Nå får vi ikke engang lov til å drømme.»
TV 2 har stilt spørsmål til det afghanske utdanningsdepartementet, men har ikke fått svar. Spørsmålet er hva resten av verden gjør, fem år etter at løftene brast.