Familier i klemme mellom renter og priser: En samtale om økonomisk usikkerhet og politiske løsninger

Når Norges Bank nok en gang hever styringsrenten, er det mange familier som kjenner på en voksende økonomisk bekymring. For Vegard Jensen (35) fra Hemnes i Aurskog-Høland, ble torsdagens renteheving på 0,25 prosentpoeng til 4,5 prosent nok en påminnelse om at hverdagsøkonomien blir stadig strammere.

Jensen, som E24 møtte på arbeidsplassen Ravens Garage i Båstad, forteller om en familiesituasjon preget av økende utgifter. Sammen med samboeren har han tre barn og en samlet inntekt før skatt på rundt 900.000 kroner. Når matpriser, drivstoff og renter alle øker samtidig, blir det lite rom for uforutsette hendelser.

Hvordan påvirker rentehevingene en vanlig familieøkonomi?

Familien Jensen har rundt 2,6 millioner kroner i lån. Ifølge hans egne anslag koster boliglånet nå mellom 3.000 og 5.000 kroner mer i måneden enn da de kjøpte huset i 2022. Torsdagens renteheving alene kan bety rundt 6.500 kroner mer i årlige renteutgifter før skattefradrag, dersom banken følger etter sentralbanken.

I tillegg er familien avhengig av bil i hverdagen. Lange avstander mellom hjem, jobb, skole og fritidsaktiviteter gjør kollektivtransport til et urealistisk alternativ. Jensen anslår at familien bruker omtrent 3.000 kroner mer på drivstoff i måneden enn for halvannet til to år siden.

Hvis drivstoffprisen går mer opp og rentene holder seg høye, ender vi i minus, sier han.

Hva mener politikerne om situasjonen?

Frp-leder Sylvi Listhaug besøkte også Jensens arbeidsplass torsdag. Hun uttrykker bekymring for at mange norske familier nå sover dårligere om natten.

Jeg tror mange familier i Norge sitter med en klump i magen og kanskje sover litt dårligere om natten, fordi hver renteheving strammer familieøkonomien, sier Listhaug.

Listhaug mener politikerne ikke kan styre den globale uroen, men at de kan påvirke avgiftsnivået her hjemme. Frp foreslår å halvere matmomsen og kutte drivstoffavgiftene permanent. Kuttene, som gjaldt frem til 1. september, var på 4,71 kroner literen for bensin og 4,51 kroner for diesel, og kostet totalt anslått 6,7 milliarder kroner.

Hun avviser at slike kutt vil føre til økt forbruk:

Dette vil ikke føre til noen kjøpefest. Folk trenger bilen for å få hverdagen til å fungere, og prisene har økt så mye at folk kniper igjen på mer og mer.

Hvilke partier støtter avgiftskuttene?

Senterpartiet og KrF støtter Frp i ønsket om avgiftskutt. Dersom Høyre også snur, er det flertall for forslaget. Høyre har imidlertid argumentert for at økte levekostnader treffer folk ulikt, og har i stedet foreslått permanente skattekutt.

Listhaug utfordrer Høyre til å bli med på avgiftskuttene:

Jeg skjønner ikke Høyres argumentasjon. Vi har flertall nå for kutt i drivstoffavgiftene. Hvis de mener folk og bedrifter skal sitte igjen med mer, er det bare å bli med.

Hva skjer når sparepengene tar slutt?

For Vegard Jensen og samboeren er sparekontoen en tynn buffer. Familien går akkurat i null, og bruker av sparepengene enkelte måneder. Når bufferen er tom, og rentene holder seg høye eller øker, ser de ingen annen utvei enn å søke Nav om hjelp.

Jensen beskriver en hverdag hvor uforutsette utgifter skaper store utfordringer:

I sommer røk både vaskemaskinen og oppvaskmaskinen, og vi måtte ha nye dekk på bilen. Da begynner man å snu på ting og selge ting man har stående for å få inn penger.

Han påpeker også at en elbil ikke er et økonomisk alternativ for familien, selv om det kunne vært lønnsomt på sikt. Mangelen på kapital gjør investeringen umulig.

Hvilke løsninger finnes for familier i lignende situasjoner?

Debatten om rentenivå, avgifter og levekostnader handler i bunn og grunn om hvordan vi som samfunn fordeler byrdene i krevende tider. Listhaug peker på regjeringens pengebruk som en medvirkende faktor til høy inflasjon, mens andre vil peke på internasjonale forhold.

Uansett politisk ståsted, er historien til familien Jensen en påminnelse om at økonomisk politikk har konkrete konsekvenser for folk flest. Når renten stiger og prisene øker, er det de med minst handlingsrom som rammes hardest. Spørsmålet er hvordan vi som samfunn best kan møte denne utfordringen på en måte som ivaretar både økonomisk ansvarlighet og sosial trygghet.

For Jensen og hans familie er situasjonen konkret og nærværende. De håper på en politisk løsning som gir dem pusterom, før sparepengene er helt borte.