Healer Lise Lyseggen (72) solgte leiligheten sin i Lillestrøm og betalte rundt 800.000 kroner inn i Nordhaug gård-prosjektet til Christian Sønstebø. Nå, nesten to år etter at hun forlot gården i Bærum, forteller hun åpent om pengekrangelen, bruddet og hvorfor hun aldri flytter tilbake.
Det er
En vennskap som endret seg
Lyseggen kom i kontakt med Sønstebø for elleve år siden og omtales i TV 2-serien «Profeten i Bærum» som medgrunnlegger av Nordhaug gård. I alle de årene var han noe av det nærmeste hun hadde familie, sier hun.
«Den gang var han en helt annen person. Christian som lever i dag, kjenner ikke jeg. Jeg pleier å si at det er min Christian og det er Christian som er i TV-serien. Det er to helt forskjellige personer,» sier Lyseggen til
Hun beskriver «sin» Christian som snill, raus og morsom, en bror i alt annet enn navnet. Sammen med hans tidligere kone ble de som én familie, forteller hun.
Solgte leiligheten og satset alt
Da Sønstebø kjøpte Nordhaug gård i Bærum for 30 millioner kroner i 2014, valgte Lyseggen å bidra. Hun solgte leiligheten i Lillestrøm og betalte inn pengene fra salget, rundt 800.000 kroner, til gårdsprosjektet.
«Jeg skulle få bo gratis hos Christian så lenge jeg betalte strøm, men det ville jeg ikke. Jeg ville betale husleie, og da ble vi enige om 1800 kroner i måneden,» sier hun.
I alle årene betalte hun den avtalte summen trofast. Men da hun til slutt pakket sakene sine og flyttet, endret premissene seg fra den ene dagen til den andre, hevder hun.
«Da jeg flyttet ut, ville han at jeg skulle betale markedspris for alle årene jeg hadde bodd der. Det var aldri avtalen. Da var jeg helt ferdig.»
Krangler om over to millioner kroner
I TV 2-serien hevder Sønstebø at Lyseggen skylder ham over to millioner kroner. Det beløpet undrer den 72-årige seg selv over.
«Over to millioner kroner, faktisk. Jeg lurer også på hvor de kommer fra. Vi ble enige om at jeg skulle få tilbake pengene mine dersom jeg noen gang skulle flytte,» sier hun, og legger til at hun angrer på at hun ga pengene fra leilighetssalget til Sønstebø.
«Jeg tror det skyldes at han er blakk,» sier hun.
Nettavisen har sendt en rekke spørsmål til Christian Sønstebø i forbindelse med saken. Henvendelsen er foreløpig ikke besvart.
Et miljø i endring
Lyseggen beskriver de første årene på gården som nesten perfekte. Hun ble kjørt overalt, hentet når hun ville hjem, og de andre på gården ringte henne fra butikken og spurte om hun trengte noe. Etter rundt fem år begynte hun å merke at noe ikke stemte, og det ble gradvis verre, særlig etter skilsmissen til Sønstebø, forteller hun.
Mange av de hyggelige menneskene hun flyttet inn sammen med, var da allerede borte.
TV 2-serien skildrer et lukket miljø der Sønstebø, en tidligere mangemillionær, forbereder seg selv og gruppen på et samfunnskollaps, slik
Om narkotika og det hun ikke så
Serien viser også scener med LSD og fleinsopp, og et skjult lydopptak der det hevdes at sopp skal ha blitt gitt til barn. Det avviser Lyseggen med styrke.
«Det er helt forferdelig. Hadde du fortalt meg at dette skulle skje for ti år siden, så hadde jeg sagt at du måtte legges inn,» sier hun.
Hun var selv bare med på én eller to fester i løpet av alle årene på gården, og så aldri noe stoff, sier hun. Da hun ble kjent med Sønstebø var han motstander av all rus, beskriver ham som et arbeidsjern. I etterkant av serien har Sønstebø uttalt at han ikke har kjennskap til narkotikapåstandene.
På spørsmål om cannabis er 72-åringen mer nyansert, og peker på medisinsk bruk som hun mener kan være bedre enn piller. Hun innrømmer også at hun selv har røykt hasj to ganger, og sovnet begge gangene.
Samtidig hevder hun at virkeligheten på gården er tøffere enn det TV 2 viste. «Jeg synes TV-serien var tam i forhold til hvordan det er der. Det er verre i virkeligheten, men ikke alt kan vises på TV,» sier hun.
Aldri kontakt igjen
I dag bor Lyseggen alene på Åsnes, like ved svenskegrensen, uten bil. Hun jobber fortsatt som healer, med en benkeplass klar i stuen og 700 kroner per behandling. Siden hun flyttet fra gården har hun ikke hatt kontakt med Sønstebø.
«Nei, det blir aldri det samme igjen. Jeg er egentlig veldig lei meg. Jeg er veldig glad i Christian, men jeg vil ha igjen min Christian. Ikke han som er nå, men den tror jeg ikke jeg får tilbake,» sier hun.
Hun angrer ikke på at hun flyttet, men det klinger av vemod når hun snakker om livet som en gang var.
«Hadde alt vært som det var, så hadde jeg bodd der resten av livet. På en måte skulle jeg ønske at alt var som det en gang var.»