Norges AI-mulighet: Vi kan lære av Birkeland og oljeeventyret

Norge står foran en historisk mulighet til å gjøre strømmen vår til mer enn bare kilowattimer. For 125 år siden så professor Kristian Birkeland at elektrisitet kunne bli kunstgjødsel, arbeidsplasser og industriell stolthet. Nå, i kunstig intelligens' tidsalder, spør vi oss selv: Skal vi bare selge strømmen, eller skal vi sikre oss en plass ved bordet?

Historien om norsk industripolitikk er en historie om fremsyn. Fra vannkraftens dager til oljealderen har vi klart å forvalte naturressurser på en måte som få andre land kan matche. Vi sa nei til Philips Petroleum i 1962, etablerte Statoil og bygget Oljefondet til 22.600 milliarder kroner. Men når det gjelder datasentre, virker det som om vi har glemt alt vi har lært.

Hva kan vi lære av Kristian Birkeland og Sam Eyde?

Birkeland og Eyde viste oss at norsk energi kunne bli noe langt større enn råvare. De bygde Norsk Hydro i 1905, og resten er industrihistorie. I dag ser vi arven i globale selskaper som Hydro og Yara. Men når det kommer til datasentre, er bildet et helt annet. Vi selger strømmen, mens andre bygger fremtiden.

Kjell Inge Røkke har forstått dette. Gjennom Aker har han kjøpt seg inn i Nscale med nesten 30 prosent, og selskapet bygger nå et enormt datasenter i Narvik kalt Stargate Norway. Røkke, som ikke har akademisk utdannelse, har sett muligheten som våre politikere så langt har oversett.

Hvorfor er datasentre viktige for norsk verdiskaping?

Datasentre er ikke arbeidsintensive i driftsfasen, men de er ekstremt kapital- og kraftintensive. Ifølge Statistisk sentralbyrå er verdiskapingen per enhet brukt energi betydelig lavere hos datasentre enn i tradisjonell kraftintensiv industri. I 2025 brukte norske datasentre 3,3 milliarder kilowattimer, dobbelt så mye som i 2023, og NVE anslår at de vil bruke åtte milliarder i 2030.

Likevel er det noe grunnleggende galt med måten vi håndterer denne veksten på. I april stod datasentre i kø for nesten 7.000 megawatt, tilsvarende 40 prosent av norsk kraftproduksjon. Og hva får fellesskapet igjen? Svært lite, ifølge analyser.

Kan vi skape en norsk AI-politikk med samfunnsansvar?

Spørsmålet er ikke om vi skal være for eller mot kunstig intelligens. Spørsmålet er hvordan vi sikrer at norske interesser får en fornuftig andel av verdiskapingen. Vi kan lære av vannkraften, der vertskommunene fikk rett til en del av selve kraften. Hvorfor ikke kreve det samme for regnekraft?

En mulighet er det vi kan kalle konsesjonsregnekraft: at en del av regnekraften i nye datasentre blir tilgjengelig for norske forskere og bedrifter. Dette ville ikke bare sikre norsk kompetanse, men også bidra til innovasjon og inkluderende vekst.

Hva bør norske politikere gjøre nå?

Statsminister Jonas Gahr Støre vil i oktober foreslå en dårligere strømstøtte, mens strømmen til datasentre selges billig. Dette er en politikk som verken er bærekraftig eller rettferdig. Vi trenger en politikk som sikrer at fellesskapet får del i verdiene som skapes på toppen av norsk strøm, samtidig som vi ivaretar miljøet og sosiale hensyn.

Norge har et konkurransefortrinn i fornybar kraft, kjølig klima og politisk stabilitet. La oss bruke det klokt. La oss lære av Birkeland, Eyde og oljeeventyret, og skape en fremtid der norsk strøm blir til noe mer enn bare strøm.

«En framsynt politikk må handle om hvordan vi sikrer private og offentlige norske interesser en fornuftig andel av verdiskapingen som skjer på toppen av norsk strøm.»

Ofte stilte spørsmål om norsk AI-politikk og datasentre

Hva er konsesjonsregnekraft?

Konsesjonsregnekraft er et foreslått konsept der en del av regnekraften i nye datasentre blir tilgjengelig for norske forskere og bedrifter, som en motytelse for tilgang til norsk strøm.

Hvorfor er datasentre viktige for Norge?

Datasentre kan bidra til norsk verdiskaping og kompetanse, men kun hvis vi sikrer at vi får en andel av verdiene som skapes, ikke bare strøminntekter.

Hva kan Norge lære av vannkraft- og oljehistorien?

Norge har tidligere sikret fellesskapet kontroll og eierskap over naturressurser gjennom konsesjonslover og statlig engasjement. Det samme bør vi gjøre for datasentre og kunstig intelligens.