Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) garanterer at en eventuell åpning for atomvåpeninvesteringer i Oljefondet ikke vil føre til et nytt atomvåpenkappløp. Uttalelsene kom torsdag, samme dag som Gjedrem-utvalget la fram sitt forslag til nye etiske regler for statens pensjonsfond, ifølge Nettavisen.
Forslaget er blant de mest omstridte i utvalgets rapport: Selskaper hjemmehørende i atommaktene USA, Storbritannia og Frankrike skal ikke lenger utelukkes fra Oljefondet på grunnlag av atomvåpenproduksjon. Begrunnelsen er at landene er norske Nato-allierte, og at Norge selv er avhengig av den allierte atomvåpenparaplyen.
Hva svarte Stoltenberg på garantispørsmålet?
Nettavisen konfronterte finansministeren direkte med spørsmålet om en regelendring kan bidra til økt atomopprustning i verden.
«Ja, det kan jeg garantere. Det er ikke slik at vi mener at det er Natos atomvåpen som bidrar til den opprustningen», sa Stoltenberg til Nettavisen.
I stedet peker han på to andre stormakter. Ifølge Nuclear Weapons Ban Monitor 2026 har Russland 5459 atomstridshoder og Kina 600, verdens største og tredje største arsenal.
«Det er først og fremst det vi ser fra Russland og Kina som har gjort at de store nedrustningsavtalene om atomvåpen har brutt sammen. Det er en kraftig opprustning av atomvåpen, spesielt fra Kinas side, men Russland har også gått langt i å true med atomvåpen», sa Stoltenberg.
Trusselbildet fra Russland er ingen abstrakt sak for norske lesere. Russiske angrep mot ukrainske byer, som missilangrepet i Kyiv som nylig kostet tre mennesker livet, preger sikkerhetsdebatten også her hjemme.
Et paradoks finansministeren selv erkjenner
Stoltenberg mener dagens etiske regelverk skaper et reelt dilemma. Natos avskrekking bygger på atomvåpen, og Norge har gjort det klart at landet ikke ønsker å slutte seg til FN-avtalen som forbyr alle atomvåpen. Samtidig har vi et pensjonsfond som ikke kan investere i selskapene som gjør avskrekkingen troverdig.
«Det er et paradoks. Hvordan det skal håndteres, får vi komme tilbake til», sa Stoltenberg.
Samme paradoks står sentralt i Gjedrem-utvalgets rapport. Utvalget viser til at dagens atomvåpenkriterium har holdt Oljefondet ute av store deler av forsvarsindustrien Norge selv er avhengig av. Flere av selskapene produserer både atomvåpenrelaterte komponenter og konvensjonelle våpen som Norge kjøper inn.
Utvalgslederen: Det kan ikke være uetisk å forsvare egen befolkning
Utvalgsleder Svein Gjedrem går lengre i den etiske begrunnelsen enn finansministeren. Han mener Norges egen sikkerhet må veie tungt når atomvåpenprodusenter i allierte land skal vurderes.
«Det er knyttet til vår sikkerhet. Det som er grunnlaget for å si at det er etisk, er at en viktig del av vår forsvarspolitikk er å være under en paraply som bygger på kjernevåpen», sa Gjedrem til Nettavisen.
Han avviser at det kan være uetisk å beskytte landets innbyggere.
«Det kan ikke være uetisk å forsvare egen befolkning. Tvert imot, det er etisk å forsvare egen befolkning. Dette er en viktig del av forsvaret av vår egen befolkning», sa Gjedrem.
Rapporten bygger på samme argument: I en «mer usikker verden» er Norge avhengig av alliertenes atomvåpenparaply.
Stortinget sa nei så sent som i juni 2025
Forslaget innebærer en betydelig kursendring fra det Stortinget vedtok i juni 2025. Da foreslo Fremskrittspartiet å oppheve begrensningen som hindret Oljefondet i å investere i våpenprodusenter som lager komponenter til atomvåpen. Forslaget ble nedstemt med 90 mot 12 stemmer.
Regjeringen har foreløpig ikke tatt stilling til utvalgets anbefaling. Stoltenberg viser til at den endelige konklusjonen kommer til våren, etter en grundig gjennomgang av rapporten.
«Hva dette betyr for det norske pensjonsfondet, er et ganske annet spørsmål. Det får vi komme tilbake til til våren», sa finansministeren.
Om regjeringen vil be Stortinget stemme på nytt, etter at Arbeiderpartiet stemte mot Frps forslag i fjor, er dermed fortsatt åpent.
Kraftig motstand fra atomvåpenmotstandere
Ikke alle er overbevist av den etiske argumentasjonen. Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen, kaller forslaget hårreisende overfor Nettavisen.
«Det er hårreisende at utvalget bidrar til å bryte ned normen mot atomvåpen. Hvis atomvåpen normaliseres som et mer vanlig investeringsobjekt, blir de også mer akseptable», sa hun.
Hun minner om at Stortinget allerede har sagt nei, og forventer at Arbeiderpartiet står ved det vedtaket.
Hvorfor er dette en vanskelig etisk debatt?
Det som gjør saken så krevende, er at begge sider har et reelt poeng. Oljefondet har blitt et internasjonalt symbol på at penger kan forvaltes med en moralfølelse, og mange frykter at en utvanning av kriteriene svekker nettopp den troverdigheten. Samtidig leverer Gjedrem-utvalget et ærlig bilde av et land som nyter godt av en militær paraply, men som nekter å eie en del av den.
Debatten berører også et bredere spørsmål om hvor langt en liten stat kan gå i å la egen sikkerhet styre etiske valg, uten at valgene mister sin kraft. Det er en avveiing verdt å diskutere åpent, og med respekt for at folkevalgte kan nå ulike konklusjoner i god tro.
Hva skjer videre?
Regjeringen går nå gjennom Gjedrem-utvalgets rapport. En endelig konklusjon om Oljefondets etiske rammer ventes til våren, ifølge Stoltenberg. Før den tid står Stortinget, atomvåpenmotstandere og forsvarsinteresser klare til en debatt som neppe blir mindre hissig med tiden.
Ofte stilte spørsmål
Hva foreslår Gjedrem-utvalget om atomvåpen?
Utvalget foreslår at selskaper fra USA, Storbritannia og Frankrike ikke lenger skal utelukkes fra Oljefondet på grunn av atomvåpenproduksjon, siden landene er norske Nato-allierte.
Hva har Stortinget vedtatt tidligere?
I juni 2025 nedstemte Stortinget et forslag fra Fremskrittspartiet om å oppheve begrensningen, med 90 stemmer mot 12.
Når avgjør regjeringen saken?
Finansminister Jens Stoltenberg har sagt at den endelige konklusjonen kommer til våren, etter at regjeringen har gått gjennom utvalgets rapport.