Cornell-saken gjenåpnet: Voldtektsanklage og Snapchat-meldinger ryster eliteuniversitetet

En ung kvinnes anmeldelse av gruppevoldtekt ved det prestisjefylte Cornell University ble lagt bort uten at noen ble tiltalt. Nå, nesten to år senere, har et søksmål og avslørende Snapchat-meldinger tvunget saken fram i lyset igjen, og skapt en bølge av sinne og krav om svar fra studenter, politikere og kjendiser.

Kvinnen, som i rettsdokumenter omtales som Jane Doe, var 20 år gammel student ved Cornell da hun i oktober 2024 opplevde det hun selv beskriver som et grusomt overgrep. I september 2026 tok hun steget videre og saksøkte universitetet, studentbrorskapet Chi Phi, og sju nåværende og tidligere studenter, med krav om erstatning for seksuelle overgrep og gruppevoldtekt.

Hva skjedde den aktuelle natten i oktober 2024?

Kvelden 19. oktober 2024 hadde kvinnen vært på et arrangement i Ithaca før hun dro til Chi Phi-huset for å møte en mann hun kjente. Ifølge søksmålet førte mannen henne til et rom hvor en annen mann ventet. Der skal de ha presset henne til å innta ketamin, cannabis og alkohol, før hun ble utsatt for seksuelle overgrep. Senere skal en tredje mann ha deltatt.

Klokken 01.42 samme natt ble en sjokkerende melding sendt i Snapchat-gruppen «Chi Phi Actives». En av mennene skrev at det var «free pussy» i andre etasje. Da en annen spurte om «butikken» fortsatt var åpen, var svaret ja. Disse meldingene, som nå er offentlige gjennom søksmålet, har blitt et sentralt bevis i saken.

Kvinnen forteller at hun forsøkte å skjule seg under sengetøyet, men ikke turte å hente telefonen sin av frykt for å bli skadet. Overgrepet skal ha fortsatt til hun besvimte rundt klokken 05.45. Søksmålet knytter alle de sju mennene til bruk av ketamin fra kroppen hennes, mens to av dem, Ingalls og Winston Lee, også anklages for ytterligere seksuelle overgrep den natten. Påstandene er ikke prøvd i retten, og ingen er tiltalt. Tre av mennene har gjennom advokater avvist sentrale deler av anklagene.

Hvordan ble saken håndtert av politiet og påtalemyndigheten?

Kvinnen anmeldte voldtekten til Cornell University Police Department (CUPD) i november 2024. I avhøret var hun krystallklar: «Jeg kan med 100 prosent sikkerhet si at jeg ble voldtatt.» CUPD sendte saken videre til påtalemyndigheten i Tompkins County, men der ble den liggende.

Statsadvokat Matthew Van Houten tok ikke ut tiltale. Han begrunner avgjørelsen med en seks sider lang politiforklaring som kvinnen hadde signert, som han mener beskrev deler av rusbruken og den innledende seksuelle aktiviteten som frivillig. Han sier han aldri mottok hele avhørsutskriften, og at kontoret hans ikke gjennomførte noen egen etterforskning eller snakket med kvinnen.

Parallelt gjennomførte Cornell sin egen interne disiplinærsak. To menn ble utvist, og to ble suspendert i minst to semestre. To andre ble ikke funnet ansvarlige. Søksmålet hevder at flere av mennene fikk levere essays som kunne virke formildende på straffen, noe Cornell ikke har avvist, men heller ikke bekreftet.

Hvorfor førte Snapchat-meldingene til at saken ble gjenåpnet?

Det er fortsatt uklart hva påtalemyndigheten visste om Snapchat-samtalen. Cornell hevder skjermbildet ble sendt til statsadvokaten allerede i 2024. Van Houtens kontor sa først at de aldri hadde mottatt bildet, men innrømmet senere at de hadde fått det, men vurderte det som irrelevant for spørsmålet om samtykke.

Meldingene er likevel avgjørende fordi de viser at flere i brorskapet visste hva som skjedde mens kvinnen var i huset. De kunne ha hjulpet etterforskerne med å finne vitner og kartlegge hendelsesforløpet. Presset fra offentligheten og de nye detaljene i søksmålet førte til at etterforskningen nå er gjenåpnet. Van Houten håper å legge saken fram for en storjury innen 45 dager.

Hvilke reaksjoner har saken skapt?

Reaksjonene har vært massive. En underskriftskampanje fikk over 1400 signaturer på under ett døgn, og studentorganisasjoner krever svar. Skuespiller Florence Pugh skrev på Instagram: «Jeg er rasende over at skoler beskytter gutter av frykt for at fremtiden deres skal bli ødelagt.» Kongressrepresentant Alexandria Ocasio-Cortez omtaler saken som et uttrykk for en «voldtektskultur» ved eliteinstitusjoner, og New Yorks guvernør Kathy Hochul krever en uavhengig gjennomgang av universitetets håndtering.

Hochul uttaler til AP: «Ingen student bør sitte igjen og lure på om institusjonene som skal beskytte dem, vil lytte og handle.» Cornell støtter den nye etterforskningen, men har ikke kommentert advokatens påstand om at kvinnens familie fikk avslag på å få skolepengene tilbake. Kvinnen studerer ikke lenger ved universitetet.

Hva betyr denne saken for synet på eliteuniversiteter?

Cornell er et av USAs åtte Ivy League-universiteter, og et studieår kan koste en fullt betalende student rundt 880.000 kroner. Saken har satt søkelyset på maktforholdene og kulturen ved slike institusjoner, og reiser viktige spørsmål om hvordan de håndterer varsler om seksuell vold. Den viser også hvor vanskelig det kan være for enkeltpersoner å få gjennomslag i møte med mektige institusjoner, og hvor viktig det er at press fra offentligheten kan bidra til å gjenåpne saker som har blitt lagt bort.

Cornell mottok 782,7 millioner dollar i donasjoner i regnskapsåret 2025, nesten 7,5 milliarder kroner. Tidligere alumni har varslet at de vil slutte å donere penger til universitetet, noe som viser at denne saken også har økonomiske konsekvenser. Det gjenstår å se hva storjuryen kommer fram til, men én ting er sikkert: Denne saken har satt et varig preg på debatten om seksuell vold og ansvar ved USAs mest prestisjefylte utdanningsinstitusjoner.