Da Ulf André Andersen ga seg som sjefredaktør i Se og Hør tidligere i år, etter ni år i stolen, var det mange som lurte på hva som kom neste. Sjøl er han ikke i tvil om én ting: Han aner ikke hva fremtiden bringer, og det er akkurat slik han vil ha det.
Det var i begynnelsen av 2026 Andersen kunngjorde at han sa fra seg stillingen. Flere fikk bakoversveis, forteller Nettavisen i et intervju med den tidligere redaktøren, for mange var Andersen selve symbolet på ukebladet. Nå har han ingen fast jobb, en åpen kalender og et gjestehus i Himalaya.
Ingen dramatikk, bare modenhet
Andersen understreker overfor Nettavisen at bruddet ikke handlet om dramatikk. Han følte seg moden for noe nytt, og han står fortsatt ved det. Samtidig erkjenner han at det var en lettelse å gå av før rettssaken mot Marius Borg Høiby startet.
«Jeg følte at Se og Hør sin rolle var å bringe særlig Marius-saken opp i dagsordenen, og så er det andre som må ta avgjørelsen om hvilken straff han eventuelt skal få. Så da følte jeg at jeg hadde gjort det jeg kunne bidra med», sier Andersen.
Hele hans redaktørtid hadde ett mål: å bli større på lesertall enn Nettavisen og Aftenposten. Da det lyktes i fjor, føltes det riktig å gi seg og slippe til nye krefter.
35 foredrag om medier og unge
Til tross for at han ikke har noe fast arbeid å gå til, holder Andersen seg travel. Fra april til september holdt han hele 35 foredrag for studenter og mediehus, særlig om hvordan Se og Hør jobbet med Høiby-saken.
«Mange eldre har kanskje et inntrykk av at de unge ikke er så opplyste, men det stemmer ikke i det hele tatt. De finner bare informasjonen på en annen måte enn vi gjorde da jeg vokste opp», sier han.
For en bransje som sliter med å nå yngre lesere, er det en ydmyk påminnelse: Kanskje er det ikke ungdommen som er problemet, men formatene vi tilbyr dem i.
En gammel, feit mann på nesten 60 år
Andersen lattermildt avfeier tanken om at han trenger å bekymre seg økonomisk. Han har hatt karantenetid fra mediekonsernet Aller, og nå venter han spent på hva neste år bringer.
«Jeg regner med at det ikke er så mange som vil ha en gammel, feit mann på nesten 60 år», sier han med et glimt i øyet.
Her tar han feil, og det er verdt å si tydelig. Selberklaringen om egen ubrukelighet i seniors alder er en myte vi bør ta alvorlig. Forskersonen skriver nylig at myten om at mennesker over 60 ikke kan lære nytt, er direkte skadelig, og at altfor mange gjør seg selv utdaterte før tiden fordi omgivelsene forventer det. Andersen gjør forresten det stikk motsatte: Han holder foredrag for studenter, skriver bok med Nettavisens sjefredaktør Frode Hansen om kongehuset, og planlegger månedslange turer i verdens høyeste fjell. Det er ikke akkurat et bilde av en mann som har parkert seg selv.
Bok om kongehuset, ikke en gullmynt-plan
Mange trodde bokutgivelsen var et nøye planlagt grep for å sikre inntekt etter jobbslutt. Andersen avviser dette kontant.
«Det var ikke planlagt å skrive en bok. Planen min var egentlig å ha mye mer fritid og spille masse golf, men så ble det litt annerledes», sier han, og legger til at han faktisk har fått spilt litt golf også.
Personlig revansj i Himalaya
I skrivende stund befinner Andersen seg i Nepal, i et lite gjestehus i Himalaya. Han har ingen hjemreisedato, og regner med å bli værende i flere måneder. Turen har en dypere mening: Det var under en fottur i Himalaya i 2017 at han først ble dårlig og fikk alvorlig nyresvikt. Den gang veide han 160 kilo og måtte ta store mengder smertestillende etter en senebetennelse han pådro seg på vandringen rundt Annapurna.
Nå skal han gå samme tur igjen, men med bedre helse enn på lenge.
«Jeg var og tok blodprøver for noen dager siden, og alle prøvene mine er stabile. Jeg har jo bedre helse i dag enn jeg hadde for ti år siden, og det er det ikke så mange som opplever», forteller han.
En nyretransplantasjon ga ham friheten tilbake, og han er enormt takknemlig for den. Historien hans minner oss om hvor mye som står på når velferdstaten leverer, og hvor dyrebart et donert organ kan være for et helt liv.
En eldre generasjon som ikke gir seg
Andersen er langt fra alene om å nekte å la alderen definere seg. Aftenbladet publiserte nylig en varm og tankevekkende kommentar om eldrebølgen og hva samfunnet egentlig skal med alle oss oldinger. Samtidig fortalte advokat John Christian Elden i Dagbladet at han fortsetter å jobbe, 59 år gammel, «så lenge jeg synes det er gøy».
Det er et mønster verdt å legge merke til. I et samfunn der vi stadig diskuterer pensjonsalder og arbeidslivslengde, er Andersen et levende eksempel på at verdi ikke utløper ved et fødselsdato-stempel. Kanskje er det nettopp kombinasjonen av erfaring og nysgjerrighet, hans vilje til å snakke med studenter og lytte til hvordan de faktisk finner informasjon, som gjør ham mest relevant nå.
Å gripe mulighetene
«Hele livet har jeg vært sånn at jeg griper de mulighetene jeg har, som jeg synes er interessante. Jeg har hatt mye flaks i livet, men jeg har også tatt de mulighetene jeg har fått og utnyttet dem så godt jeg kan», sier Andersen.
Det er kanskje den viktigste lærdommen fra ham som forlot toppjobben uten en femårsplan: Livet trenger ikke et prosjektskjema for å være meningsfullt. Noen ganger holder det å være frisk, nysgjerrig og omgitt av fjell som venter.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor sluttet Ulf André Andersen i Se og Hør?
Andersen sa fra seg sjefredaktørstillingen tidlig i 2026 etter ni år. Han har selv understreket at det ikke var dramatikk knyttet til avgangen, men at han følte seg moden for nye utfordringer etter at ukebladet passerte Nettavisen og Aftenposten på lesertall.
Hva driver Andersen med nå?
Han har holdt 35 foredrag for studenter og mediehus fra april til september, skriver bok om kongehuset sammen med Frode Hansen, og tilbringer for tiden flere måneder i Nepal, hvor han skal gå turen rundt Annapurna på nytt.
Hvordan er helsen hans i dag?
Andersen kjempet seg gjennom alvorlig nyresvikt som startet under en fjelltur i 2017, og fikk senere en nyretransplantasjon. Ifølge ham selv er alle blodprøver stabile, og helsen er bedre nå enn for ti år siden.