En sykepleier i 40-årene er dømt til fem år og åtte måneders fengsel for grov voldtekt av en bevisstløs, døende kvinne på Länssjukhuset Ryhov i Jönköping i Sverige. Dommen fra Jönköpings tingsrätt er datert 9. november 2026 og er ennå ikke rettskraftig, men sykehuset har allerede gjort det klart at ingen nye sikkerhetstiltak er iverksatt.
Det er dagbladet.no som har lest dommen og stilt spørsmål til helsemyndighetene om hva som nå gjøres for å hindre at noe lignende skjer igjen. Svaret er blitt møtt med reaksjoner, også her i Norge.
Hva skjedde på sykehuset i Jönköping?
Den 8. august 2026 lå en kvinne i 70-årene for døden på sykehuset. Hun fikk lindrende behandling og var bevisstløs. Familien hadde reist hjem for å hvile etter å ha sittet ved sengen hennes natten før.
Sykepleieren, som hadde jobbet ved sykehuset i over ti år, var på nattevakt, men hadde ikke ansvar for kvinnen. Ifølge dommen spurte han kollegene om kvinnens tilstand før han forlot personalrommet. Like etter gikk han inn på rommet hennes og voldtok henne.
Overgrepet ble oppdaget ved en tilfeldighet. En kvinnelig kollega fikk en telefon fra en pårørende til en annen pasient og gikk for å lete etter mannen. Da hun sjekket rommet til den døende kvinnen, sto døren på gløtt. Der så hun kollegaen bøyd over pasienten med buksen trukket ned. Klokken 23.53 ble politiet varslet.
Kvinnen døde klokken 05.30 morgenen etter. Den medisinske undersøkelsen slo fast at dødsfallet skyldtes hennes underliggende sykdom, ikke overgrepet.
Retten: Hun var fullstendig forsvarsløs
I dommen beskriver retten kvinnens tilstand med sterke ord.
Det er heller ingen tvil om at hun var fullstendig forsvarsløs på tidspunktet for handlingen.
Retten legger også vekt på at angrepet rammet en person i livets sluttfase, og at dette i seg selv er en svært skjerpende omstendighet. Domstolen avviste forsvarerens argument om at den seksuelle handlingen burde regnes som grovt seksuelt overgrep fremfor voldtekt, og fant at det var snakk om en grov voldtekt.
Sykepleieren forklarte at handlingen varte mellom ti og tjue sekunder og skjedde impulsivt. Retten kunne ikke motbevise dette, men peker på at flere forhold tyder på en viss planlegging, blant annet at han spurte om kvinnens tilstand før han forlot personalrommet.
Opplysningene taler sterkt for at han ikke handlet helt impulsivt, men at handlingen og den seksuelle aktiviteten ble innledet med en viss planlegging.
Rettsmedisinske undersøkelser avdekket sædceller ved kvinnens skjedeåpning og DNA-spor fra kvinnen på mannens kjønnsorgan. Retten mente funnene talte sterkt for at kontakten hadde vært mer enn helt flyktig.
Retten skriver videre at mannen utnyttet kvinnens hjelpeløse tilstand og tilliten som fulgte med jobben som sykepleier, og at han viste stor hensynsløshet. Overgrepet skjedde på arbeidsplassen, på et sykehus der kvinnen var helt avhengig av helsepersonellet. Dette bidro til at voldtekten ble vurdert som grov.
Mannen ble dømt for grov voldtekt og grov uaktsomhet i trafikken, etter at han flyktet i bil og krasjet i et betongfundament under en politijakt. Dommen er ikke rettskraftig, og ankefristen er satt til 30. november.
Sykehuset: Hendelsen er unik, ingen nye tiltak
Länssjukhuset Ryhov eies og drives av Region Jönköpings län. Da Dagbladet spurte hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for å forhindre gjentakelse, svarte pressekontakt Alexandra Svedberg at hendelsen må betraktes som unik, at noe lignende aldri har skjedd tidligere, og at det ikke er iverksatt noen konkrete tiltak.
Regionen opplyser likevel at det raskt ble satt i gang en undersøkelse for å avklare om sykepleieren kunne ha begått lignende lovbrudd mot andre pasienter mens han var ansatt. Undersøkelsen har ikke avdekket noe slikt. Hendelsen førte også til en lex Maria-melding, den lovpålagte varslingen i Sverige om alvorlige hendelser eller risiko for alvorlig pasientskade i helsevesenet, fordi den avdekket mangler ved pasientsikkerheten.
Regionen sier videre at det ikke er registrert tidligere klager eller advarsler som ga grunn til mistanke mot mannen. Han har mistet jobben, og saken er meldt til den svenske tilsynsmyndigheten IVO, som i hovedsak tilsvarer Statens helsetilsyn i Norge. Det er likevel foreløpig uklart om han fortsatt har autorisasjon som sykepleier. Nemnda HSAN, som avgjør slike spørsmål, opplyser at de ennå ikke har mottatt saken fra IVO, og kan heller ikke selv ta initiativ til å behandle spørsmålet om autorisasjon.
Kunne aldri blitt oppdaget?
Statsadvokat Frida Noldin, som førte saken, beskriver den som spesiell på flere måter. Hun mener avsløringen skyldtes en ren tilfeldighet.
Mann ble tatt på fersk gjerning, og med største sannsynlighet ble han oppdaget ved en ren tilfeldighet, fordi en kollega fikk en telefon fra en pårørende til en annen pasient og derfor gikk for å lete etter mannen.
Hun legger til at telefonen ble helt avgjørende. Hadde den ikke kommet, ville kollegaen fortsatt ha befunnet seg på personalrommet, og mannen ville aldri blitt avslørt. Noldin sier også at de pårørende til kvinnen etter dommen føler at de har fått en viss oppreisning.
Aktoren la tidligere vekt på at sykepleieren utnyttet stillingen sin og pasientens manglende forsvarsevne, ifølge Nettavisen. Også Sol.no har dekket dommen, som pågår parallelt med andre pågående voldtektsaker i nabolandet, blant dem en tiltalt forfatter omtalt av VG.
Et spørsmål om tillit og pasientsikkerhet
Denne saken berører noe grunnleggende: tilliten som pasienter og pårørende må kunne ha til helsevesenet, aller mest i livets siste fase. En døende kvinne skal kunne ligge i fred, og familien skal kunne hvile uten frykt. Når et tillitsforhold på denne måten blir brutt, rammes ikke bare den enkelte pasienten, men også tilliten til institusjonen.
Det er forståelig at Region Jönköpings län karakteriserer hendelsen som unik, og det finnes ingen grunn til å hevde at slike overgrep er utbredt i helsevesenet. Samtidig reiser svaret om fraværet av konkrete tiltak et legitimt spørsmål: Hvis avsløringen skyldtes en ren tilfeldighet, som statsadvokaten påpeker, hva da med de tilfellene ingen tilfeldighet avslører?
Pasientsikkerhet handler ikke bare om å reagere etterpå, men om å bygge systemer som fanger opp risiko før skaden skjer. Lex Maria-meldingen viser at de svenske myndighetene selv har avdekket mangler ved pasientsikkerheten. Da blir det vanskelig å hevde at situasjonen er uendret.
Ankefristen utløper 30. november. Spørsmålet om sykepleierens autorisasjon ligger hos IVO og til slutt HSAN. For kvinnens familie, og for alle som ligger avhengige av helsepersonell, er det disse svarene som nå venter på.
Ofte stilte spørsmål
Hva er sykepleieren dømt for?
Han er dømt til fem år og åtte måneders fengsel for grov voldtekt og grov uaktsomhet i trafikken.
Er dommen rettskraftig?
Nei. Dommen fra Jönköpings tingsrätt er datert 9. november 2026, og ankefristen er satt til 30. november.
Har sykehuset iverksatt nye tiltak?
Ifølge Region Jönköpings län er ingen konkrete tiltak iverksatt. Regionen har derimot undersøkt om sykepleieren kan ha begått lignende overgrep mot andre pasienter, uten funn, og sendt en lex Maria-melding om mangler ved pasientsikkerheten.
Kan han fortsatt jobbe som sykepleier?
Det er foreløpig uklart. Saken er meldt til tilsynsmyndigheten IVO, men nemnda HSAN, som kan trekke autorisasjonen, har ennå ikke mottatt saken.
