Karoline Bjerkeli Grøvdal måtte gi opp drømmen om VM i halvmaraton i København i september, etter at en stressreaksjon satte stopper for comebacket. Nå forteller hun åpent om nedturen, om kroppen som ikke helt henger med, og om det store målet: maraton i Los Angeles-OL om to år.
Grøvdal ble mor til Olivia i mai. Målet var klart: VM på hjemmebane i København i september. Men kroppen hadde andre planer, melder dagbladet.no, som har snakket med 36-åringen på Bislett stadion.
<Stressreaksjon rett før VM
– Den første kom veldig raskt etter fødsel. Den var litt kalkulert, ting kan komme, det er unntakstilstand. Men den før København, da hadde jeg vært på første høydeleir i St. Moritz, med baby og alt, sier Grøvdal til Dagbladet.
Hun fortsetter:
– Det var en bra treningsleir, og siste dagen der så smalt det i en ankel på siste langtur. Da var det hjem, og det var én uke før København, så jeg var veldig klar for å stille, men da var det sjanseløst.
Nedturen var tyngre enn hun hadde ventet.
– Den var stor, den kjente jeg mye mer på. Jeg følte at jeg hadde kommet så godt i gang. Jeg følte jeg hadde tatt trappetrinnene og ikke gjort ufornuftig trening, men på et tidspunkt så må man pushe litt også. Så jeg vet at all trening er på grensa. Og så har det vært frustrerende for meg at hodet og kroppen vil, og så har ikke beina helt hengt med etter fødselen på belastningen.
Beina blir skjøre i ammeperioden
Grøvdal har søkt råd hos hekkeløper Amalie Iuel, som la opp i sommer, og som selv fikk en stressreaksjon etter en fødsel. Samtalene dem imellom handler om noe mange idrettskvinner kjenner på, men som sjelden snakkes like åpent om.
– Det er jo veldig vanlig, for hvis du ammer, så går jo beintettheten ned. Beina blir skjøre i den perioden du ammer, fordi babyen tar alle vitaminene dine. Det er sånn du vet om, men jeg trodde kanskje ikke det ville slå så hardt ut, sier Grøvdal.
At en av Norges mest meritterte mellomdistanseløpere innrømmer at hun undervurderte hvor hardt ammingen kan slå ut over skjelettet, er i seg selv viktig. Kunnskapen finnes, men den når sjelden fram til idrettskvinner i en sårbar periode. Grøvdals åpenhet om dette kan gjøre det enklere for andre å sette realistiske forventninger til egen kropp etter en fødsel.
Mammaeffekten begynner å komme
I idrettsmiljøer snakkes det uformelt om «mammaeffekten», altså at det å bli mor kan påvirke en utøvers prestasjoner, i begge retninger. Grøvdal merker nå at noe skifter.
– Hun sa sånn: «rundt fem måneder etterpå, da begynte det å gå opp for meg». Med det løpet så kjenner jeg formmessig at jeg kjenner meg ganske bra. Det er skade som har gjort at jeg ikke har kunnet løpe flatt. Det er iallfall godt å kjenne at det responderer mer nå enn de første to-tre månedene, sier hun.
Den siste tiden har hun ikke ligget på latsiden. Nylig vant hun motbakkeløpet Nesaksla Opp, med en gjennomsnittlig stigning på 34,4 prosent, og satte løyperekord på hjemmekvistene i Åndalsnes.
– Jeg var så konkurranselysten at jeg oppsøkte et motbakkeløp, jækla bratt, sier Grøvdal med latter i stemmen.
– Det gir en trygghet på at formen og kapasiteten er der, selv om jeg ikke har fått løpt flatt, legger hun til.
Å finne seg selv igjen
Kanskje er det mest gjenkjennelige i Grøvdals historie ikke selve skaden, men jakten på en følelse. Hun beskriver hvordan hun har stresset med å komme fort tilbake, ikke på grunn av ytre press, men fordi hun lette etter identiteten som løper.
– Så er det superfint å være mamma og alt, men jeg kjenner jo hvor viktig det er å være løper. Å få til løpingen er fortsatt veldig viktig for meg. Selv om selvfølgelig babyen er aller viktigst, sier hun.
Det er en balanse mange foreldre kjenner igjen, langt utenfor idretten: hvordan ivaretar man både den nye rollen og den man var før? Grøvdal svarer ikke med ferdige formuleringer, men med en ærlighet om at begge deler kan være sanne samtidig.
Og når kroppen først får jobbe hardt igjen, er det en egen glede i det.
– Du får litt bekreftelse på at her har jeg tatt meg ut, du får litt blodsmak i munnen, og jeg kjenner meg litt slik som jeg bruker å gjøre. Det var viktig, sier hun.
Mulig duell mot Johaug i Los Angeles
Det store målet er maraton under OL i Los Angeles om to år. Kortsiktige mål er hun blitt mer varsom med.
– Nå har jeg lært meg å ikke si noen mål, for det blir bare nedtur. Neida, men alt jeg gjør nå er maratonfokus, og det er en langsiktig plan mot LA. Samtidig som jeg hadde et håp om å rekke Valencia i desember, og så kommer Sevilla i februar. I løpet av vinter og vår håper jeg at jeg har løpt mitt første maraton, sier Grøvdal.
Hun ble nødt til å bryte etter 30 kilometer i sitt første maratonforsøk i Hamburg i april i fjor, på grunn av store smerter i en tå. Nå har hun fått spesiallagde sko tilrettelagt for distansen.
I USA kan det vente en duell mot Therese Johaug, som også ønsker å stille i maraton.
– Absolutt, sier Grøvdal om en mulig oppgjør, og legger til med et lurt smil:
– Nå er jeg fortsatt to minutter bedre enn henne på halvmaraton da.
Johaug imponerte med 1.08,43 på halvmaraton i København. Grøvdal sin rekord på distansen er 1.06,55.
– Maraton er fascinerende uansett, og det er en lang vei for begge to. Du må holde deg unna skade, for maraton er veldig skadeutsatt. Så det er kanskje den største utfordringen, å holde seg skadefri, sier Grøvdal.
På sikt jakter hun Ingrid Kristiansens norske maratonrekord på 2.21,06, en rekord som kan ryke allerede kommende sesong. Først må imidlertid kroppen følge med, en erfaring Grøvdal nå kjenner godt.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor måtte Karoline Bjerkeli Grøvdal droppe VM i halvmaraton i København?
Hun fikk en stressreaksjon i en ankel under siste langtur på høydeleiren i St. Moritz, én uke før mesterskapet, og stressreaksjoner tilsvarer en belastningsskade.
Hva er «mammaeffekten»?
Et uformelt begrep i idretten om at det å bli mor kan påvirke en utøvers prestasjoner. Grøvdal forteller at hun merker forbedring i formen rundt fem måneder etter fødselen.
Hva er Grøvdals neste store mål?
Maraton under OL i Los Angeles om to år, og hun håper å fullføre sitt første maraton i løpet av vinteren eller våren. Hun jakter også Ingrid Kristiansens norske rekord på 2.21,06.