En forvaringsdømt mann i 50-årene har sendt mer enn 300 klager på maten ved Ila fengsel, og sier spesialkosten truer helsen hans, melder Dagbladet 21. november 2026.
Mannen soner ved Ila fengsel og forvaringsanstalt på Eiksmarka i Bærum. Ifølge Dagbladets reportasje har han dokumentert måltidene med 398 bilder tatt mellom januar 2020 og oktober 2026, mange av dem med en mobiltelefon som innsatte ikke har lov til å besitte.
En hjertesykdom og strenge kostholdsbehov
Mannen har en utposning på hovedpulsåren og en alvorlig grad av hjerteklaffsykdom. Han må gå ned i vekt før han kan få gjennomført en hjerteoperasjon, men kan ifølge en legeerklæring ikke drive med vesentlig fysisk aktivitet på grunn av den utvidede hovedpulsåren.
I et brev til fengselet 18. februar 2026 beskrev legen hans et kosthold med lite karbohydrater, særlig sukker og stivelse, mye fiber og lite salt. Mannen tåler verken torsk, sei eller laktose. Legen ba om at en kostplan ble utarbeidet sammen med ham.
De innsatte får tre brødmåltider og én varm middag daglig. Mannen får en egen middag av helsemessige årsaker, men sier at han ofte ikke kan spise den.
«Det er ekkelt og jeg kan ikke spise det. Det er jo gift. Jeg tåler det ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre», sier han til Dagbladet.
Dagbladet har møtt ham flere ganger, sett maten og fått tilgang til bildene. Noen er tatt på Ullersmo fengsel, der innsatte fra Ila midlertidig oppholdt seg mens anstalten på Eiksmarka gjennomgikk teknisk rehabilitering.
Hva viser dokumentasjonen fra Ila fengsel?
På flere bilder utgjør proteinandelen i middagen rundt 100 gram. Kriminalomsorgens veileder sier at den skal være 150 gram. Veilederen angir også at kosten skal inneholde 10–15 prosent protein, omtrent 30 prosent fett og 55–60 prosent karbohydrater.
Omtrent 30 prosent av energiinntaket skal komme fra middagen, mens maksimalt 10 prosent av energiinnholdet bør komme fra sukker. Spesialkost skal så langt det er mulig følge hverdagskosten når det gjelder porsjonsstørrelse og sammensetning.
Mannen mener både sammensetningen og mengden gjør det vanskelig å følge legens råd. Han bruker en ulovlig telefon fordi han mener dokumentasjonen er nødvendig. Dagbladet begrunner publiseringen av bildene med at de underbygger påstandene hans.
«Vi er ikke dømt til mishandling. Vi har grunnleggende rettigheter vi også. Det innebærer jo mat og helsehjelp. Det å la folk gå uten mat er i henhold til loven å anse som tortur», sier han.
Uttalelsen er mannens eget rettssyn, mens fengselsledelsen hevder at den følger nasjonale retningslinjer. Saken peker likevel mot et større spørsmål: Hvordan skal en institusjon sikre medisinsk tilpasset mat når pasienten samtidig er frihetsberøvet og ikke kan søke et annet tilbud?
Medisin, egenandel og lite handlingsrom
Ifølge legeerklæringen har en kardiolog beskrevet vektreduksjon som livsnødvendig og anbefalt det fedmereduserende preparatet Mounjaro. Mannen sier at fengselet ikke dekker medisinen.
Han opplyser at han søkte Nav om støtte, men at Nav trengte en bekreftelse fra Ila på at kostholdet blir fulgt opp. En slik bekreftelse er ikke gitt, hevder han.
Innsatte får 88 kroner per dag. Pengene skal også dekke permisjoner, tobakk, medisiner og hygieneartikler. I tillegg utbetales 200 kroner i påleggspenger. Mannen kjøper marinert kylling, koteletter og grønnsaker når det er mulig, og lager blant annet blomkålris.
Han sier at dette gir ham et spiselig måltid, men ikke nødvendigvis riktig ernæring over tid. Utvalget av grønnsaker i fengselets butikk er begrenset. Han har også fått tilbud om en pakke egg i uka og litt ekstra pålegg, noe han ikke mener er tilstrekkelig.
Basisvarer som brød, knekkebrød, havregryn og melk er tilgjengelige for innsatte. Nettopp disse varene passer dårlig med hans medisinske kostholdsbehov.
Klagene og møtet med ledelsen
Dokumentasjonen viser til et ansvarsgruppemøte 27. november 2025, der også kjøkkensjefen deltok. I et brev datert 16. januar 2026 skrev fengselsledelsen at anstalten hadde strukket seg langt for å imøtekomme behovene hans, i tråd med legeerklæringen fra 2022.
Ledelsen beskrev samtidig samarbeidet som krevende, blant annet fordi behov og mulige løsninger var vanskelige å avklare. Mannen avviser at fengselet har gått langt nok, og mener konflikten skyldes at han dokumenterer forholdene hver dag.
«Det er fordi jeg vil ha mat, og fordi jeg påpeker og dokumenterer. Jeg skjønner jo at det er problematisk for dem at jeg daglig dokumenterer matmangel», sier han.
Han sier at han ba om veiledning i å lage mat selv ut fra butikkens utvalg og pengene han får, uten å få hjelp. Klagearbeidet påvirker ifølge ham både hverdagen og psyken. Han frykter også at konflikten kan gi en dårligere risikovurdering og redusere sjansen for løslatelse.
Fengselets svar
Fengselsleder Tonje Sandal kan ikke kommentere mannens sak på grunn av lovpålagt taushetsplikt om enkeltinnsatte. Hun har fått tilsendt bilder av kyllingmåltider som ser rå ut.
«Generelt kan vi opplyse at anstalten har stort fokus på å tilby innsatte smakfull og næringsrik mat og at vi forholder oss til nasjonale retningslinjer for både næringsinnhold og mengde. Anstaltens hovedkjøkken strekker seg videre langt for å imøtekomme de innsattes ulike behov», sier Sandal.
Ullersmo fengsel har også fått spørsmål fordi flere av bildene er tatt der. Fengselet hadde ikke svart da Dagbladet publiserte saken.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor trenger mannen spesialkost?
Han har alvorlig hjertesykdom, laktoseintoleranse og behov for et fiberrikt kosthold med lite sukker, stivelse og salt. Han må også ned i vekt før en planlagt hjerteoperasjon.
Hvordan har han dokumentert maten?
Han har tatt 398 bilder fra januar 2020 til oktober 2026, hovedsakelig med en mobiltelefon som var ulovlig å ha på cella. Dagbladet har sett bildene og møtt ham flere ganger.
Hva sier Ila fengsel om klagene?
Fengselsleder Tonje Sandal svarer ikke på den konkrete saken på grunn av taushetsplikt. Hun sier generelt at kjøkkenet følger nasjonale retningslinjer og strekker seg langt for å møte ulike behov.
