Frankrikes president Emmanuel Macron har kalt inn lederne for alle partier i nasjonalforsamlingen, eller deres presidentkandidater, til et hastemøte fredag. Bakgrunnen er det Élyséepalasset beskriver som en rask forverring av den internasjonale situasjonen, med direkte konsekvenser for fransk sikkerhet og energiforsyning. Møtet finner sted klokken 10.30 i presidentpalasset, og statsminister Sébastien Lecornu vil delta sammen med ledere fra militæret og etterretningstjenesten.
Ifølge en kilde i regjeringen som uttalte seg til nyhetsbyrået AFP, ønsker Macron å gi de politiske lederne som vil etterfølge ham, tilgang til den samme informasjonen han selv sitter på. Slik kan den offentlige debatten i valgkampen bli bedre opplyst, og Macron kan redegjøre for sin egen håndtering av krisene. Édouard Philippe, Gabriel Attal, Bruno Retailleau, Raphaël Glucksmann, Olivier Faure og Fabien Roussel har alle bekreftet at de kommer. Også Marine Tondelier, partileder for Les Écologistes og partiets presidentkandidat, har sagt ja.
Hvorfor er møtet så uvanlig?
Det er sjelden at franske politikere blir innkalt med så kort varsel, og Tondelier la ikke skjul på alvoret da hun snakket med fransk presse torsdag. Det er svært uvanlig at vi blir innkalt til et møte fra én dag til den neste. Det betyr at den internasjonale situasjonen er ganske bekymringsfull, sa hun. Møtet skal gi partilederne innsikt i etterretningsinformasjon fra både innenlands- og utenlandsetterretning, militær etterretning, generalsekretariatet for nasjonalt forsvar og sikkerhet, samt energidirektoratet.
Hva ligger bak den raske forverringen?
Det alvorlige bakteppet er Russlands tilsynelatende opptrapping av hybride aksjoner den siste tiden. Polens statsminister Donald Tusk kom torsdag med en oppsiktsvekkende uttalelse til nasjonalforsamlingen. Ifølge Tusk viser etterretningsopplysninger at Russland planlegger angrep mot land som støtter Ukraina. Han beskrev opplysningene som veldig konsistente og overbevisende, og advarte om at Russland vil late som om hendelser skjer utilsiktet.
Det er en reell fare for at droner eller andre typer prosjektiler kan bli rettet mot territoriet til ett eller flere Nato-land på østflanken og forårsake skader, og den offisielle forklaringen vil være at dette var en ulykke, sa Tusk.
Hva betyr dette for Nato og Europa?
Tusk advarte om at målet er å svekke Natos integritet, og å overbevise medlemslandene om at artikkel 5 er mer teoretisk enn praktisk. Det innebærer en antakelse om at ingen vil dø for Latvia eller Litauen, så lenge det er snakk om hendelser og ikke en krigserklæring, sa han. Hvilke etterretningstjenester opplysningene kommer fra, ønsket Tusk ikke å kommentere. The Guardian viser imidlertid til at en polsk regjeringsrepresentant møtte CIA-sjef John Ratcliffe i forrige uke.
Hvordan bør vi forstå denne utviklingen?
Macrons initiativ er et forsøk på å skape en mer opplyst offentlig debatt i en krevende tid. Ved å involvere fremtidige presidentkandidater i sikkerhets- og energispørsmål, ønsker han å bygge bro mellom nåtidens beslutninger og fremtidens ansvar. Dette er et demokratisk grep som gir rom for bredere refleksjon, og som anerkjenner at de store utfordringene krever felles forståelse, uavhengig av partitilhørighet. Spørsmålet er hvordan denne informasjonen vil forme valgkampen, og hvilke løsninger kandidatene vil presentere for et Europa som står overfor økt usikkerhet.