Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson Kristoffer Sivertsen angrep 22. november 2026 regjeringens kraftpolitikk og kalte Terje Aasland en av tidenes svakeste energiministre.
Sivertsen mener Norge bygger for lite kraft mens forbruket øker, nettkapasiteten er sprengt og vannmagasinene i Sør-Norge er uvanlig tomme. Energiminister Terje Aasland (Ap) avviser kritikken og svarer at Frp ikke lenger har en energipolitikk som passer tiden.
Bak de harde formuleringene ligger en reell samfunnsdebatt: Hvordan skal Norge sikre strøm til husholdninger og industri, beskytte natur og lokale fellesskap, og samtidig omstille økonomien? Det er spørsmål som ikke lar seg løse med én teknologi eller én enkel skulder til å skylde på, ifølge Nettavisens intervju med partiene.
Lave magasiner og krav om eksportbrems
Sivertsen peker på at det i Aaslands snart fem år som energiminister er godkjent mindre enn én terawattime ny kraft. Den første vindkraftkonsesjonen på ni år ga 0,1 TWh, et tall han mener viser hvor lite som skjer.
«Vi mener at regjeringen kjører landet i grøfta», sa Sivertsen.
Han beskriver situasjonen som en perfekt storm: Norge importerer europeisk kraftunderskudd, industrien ventes å trenge mer strøm, og regjeringens elektrifisering øker etterspørselen. Samtidig er strømnettet fullt i nesten hele landet.
Ved inngangen til vinteren var fyllingsgraden i magasinene i Sør-Norge den laveste som er registrert på denne tiden av året, lavere enn i 1996. Sivertsen kaller magasinene skåltomme og er bekymret for norske bedrifter. NVE sier likevel at de ikke er bekymret for vinteren, og at de sitter med informasjon de ikke kan dele. Statkraft mener også å ha kontroll, men erkjenner utfordringer i kraftsituasjonen.
Frp vil bruke eksportrestriksjoner og gi kraftselskapene tydeligere signaler om å produsere mer balansert. Sivertsen mener vannkraftverkene har økt produksjonen til eksport når vannet heller burde vært spart for å sikre vinterforsyningen. Eksporten fortsatte i hvert fall fram til få dager før intervjuet.
Striden om en eksportbrems er ikke ny. E24 har dekket Frps frykt for høye strømpriser og Aaslands svar om at avtalene legger til rette for fri krafthandel. Senterpartiet foreslår dessuten et nytt eierregime for Statkraft.
Aasland: Frp har svart seg selv i hjørne
Aasland tar kritikken med ro og minner om at Frp var med på å legge til rette for utenlandskablene til Tyskland og England, kabler partiet senere har koblet til prissmitte. Han sier han ikke ville ha gitt konsesjon til de to siste kablene uten en grundigere vurdering.
«Fremskrittspartiet har jo ikke en energipolitikk lenger, egentlig», sa Aasland.
Han peker på at Frp var med da de mobile gasskraftverkene på Tjeldbergodden ble demontert og solgt. Nå er partiet mot vindkraft på land og til havs. Vannkraft har begrenset potensial, mener ministeren, mens kjernekraft ligger langt fram i tid.
Aasland framhever regjeringens tiltak for raskere nettutbygging og bedre konsesjonsprosesser i NVE. En ny kraft- og nettpakke ble lagt fram i august og er på høring. Han viser også til økte investeringer i vannkraft, ny aktivitet i landbasert vindkraft og planer for havvind.
Verken kjernekraft eller gasskraft er forbudt å søke om, understreker han, men ingen har funnet slike prosjekter kommersielt riktige. Aasland varsler samtidig at strømprisene kan bli høye i vinter.
Kan Norge bygge raskere uten å gå over folk?
Aasland innrømmer at det er bygget lite og kaller lokal motstand hovedutfordringen. Som eksempel nevner han krav om flere utredninger for en kraftledning gjennom Bergensområdet. Regjeringen vil halvere ledetiden for nettutbygging.
Statsforvalteren i Rogaland har stoppet en stor oppgradering i Suldal. Regjeringen foreslår nå å fjerne statsforvalterens innsigelsesrett for fornybare energiprosjekter. Aasland vil la Bent Høie sende høringsbrev i stedet for å komme med innsigelse.
Raskere vedtak kan gi mer kraft, men spørsmålet om hvem som får innflytelse, forsvinner ikke. NRKs dekning av Fosen-konflikten viser hvor vanskelig forholdet mellom kraftutbygging, reinbeite og samiske interesser kan bli. Tillit krever at berørte lokalsamfunn og urfolk blir hørt før skadene er et faktum, ikke bare når konsesjonen skal forsvares.
Vannkraft, naturvern og europeisk samarbeid
Frp vil vurdere nye vassdrag og mener det finnes muligheter for et tosifret antall terawattimer. NVE har tidligere anslått potensialet i vernede vassdrag til rundt 50 TWh og det gjenværende potensialet i ikke-vernede vassdrag til rundt 20 TWh.
Aasland vil verne vassdragsnaturen, med mulige unntak der utbygging kan dempe flom. Han frykter også stor folkelig motstand og viser til engasjementet rundt Alta-utbyggingen, der demonstranter ble båret bort i 1979. Oppgradering av eksisterende verk støtter han, fordi det styrker effektkapasiteten, selv om det gir lite ny energi.
Eksportstriden reiser også et europeisk spørsmål. Klassekampen har analysert Norges tilknytning til EUs kraftmarked og pekt på at Tyskland nå gir store industrikraftsubsidier, selv om det er på kant med reglene for det indre markedet.
For Norge er valget derfor ikke bare mellom eksport og eksportstans. Det gjelder hvordan forsyningssikkerhet, industripolitikk og europeiske forpliktelser skal veies mot hverandre, og hvem som må betale når strømmen blir knapp.
Ofte stilte spørsmål om kraftstriden
Hvorfor vil Frp begrense strømeksporten?
Frp mener lave magasiner og økende forbruk truer forsyningssikkerheten. Partiet vil beholde mer vann til vinteren og gi kraftselskapene krav om en mer balansert produksjon.
Hva vil regjeringen gjøre for å bygge mer kraft?
Regjeringen vil korte ned konsesjons- og nettprosesser, halvere ledetiden for nettutbygging og legge bedre til rette for vindkraft, vannkraftoppgraderinger og havvind.
Hvor mye vannkraft kan bygges ut?
NVE har anslått rundt 50 TWh i vernede vassdrag og rundt 20 TWh i gjenværende, ikke-vernet potensial. Naturvern, kostnader og lokal motstand avgjør hvor mye som kan realiseres.
