Norsk forskergjennombrudd: Kan dette genet kurere artrose?

I nesten tjue år har en liten, dedikert forskergruppe ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO) fulgt en enkelt idé. Nå står de på terskelen til noe som kan forandre livet for hundretusenvis av nordmenn. De har oppdaget et gen som kan stoppe – og kanskje reversere – den smertefulle leddsykdommen artrose.

– Det er dette som er forskningens salt, sier forsker og pensjonert seksjonsoverlege Jan E. Brinchmann (75) til TV 2. – Å ha en tanke, følge den i nesten tjue år, og nå se konturene av at det faktisk kan hjelpe pasientene. Det er utrolig morsomt.

Hva er artrose, og hvorfor er dette gjennombruddet så viktig?

Artrose er en kronisk leddsykdom der den beskyttende brusken i leddene gradvis brytes ned. Sykdommen har lenge vært regnet som en uunngåelig og uhelbredelig del av aldringen. Dagens behandling handler utelukkende om symptomlindring, opptrening eller i siste instans å operere inn et kunstig ledd. Men Brinchmann og teamet hans har som mål å knekke selve koden – og faktisk kurere sykdommen. Norge er verdensledende på artrose-forskning, og dette prosjektet vekker internasjonal oppsikt.

Hvordan oppdaget forskerne mirakel-genet?

Det hele startet i 2009. Brinchmann fattet raskt interesse for mikroRNA – små molekyler som fungerer som cellenes egne av/på-brytere ved å bestemme hvilke gener som skal være aktive.

– Vi oppdaget et spesifikt mikroRNA, som det finnes store mengder av i frisk leddbrusk. Vi tenkte at når brusken, som ellers er et ganske passivt vev, velger å ha akkurat denne genbiten på et så høyt nivå, må det bety noe, sier Brinchmann.

Forskerne laget en cellemodell for artrose i laboratoriet for å teste teorien. Resultatet var overveldende og ga forskerne gåsehud.

– Da vi puttet mer av dette mikroRNA-et inn i de syke cellene, skrudde vi rett og slett av selve artrosefaktoren. Vi reverserte hele den biologiske nedbrytningsprosessen, sier Brinchmann.

Hvordan testet de behandlingen på dyr?

For å teste om behandlingen fungerte i en levende kropp, måtte forskerne finne en egnet dyremodell. Løsningen ble et samarbeid med et verdensledende forskningsmiljø i Colorado i USA, som forsker på en spesiell stamme av marsvin. Disse marsvinene utvikler spontant artrose, som ligner svært mye på sykdomsforløpet hos mennesker.

For å transportere det helbredende genet inn i marsvinenes leddceller, pakket forskerne det inn i et ufarliggjort virus. Metoden viste seg å være veldig effektiv. Forskerne kunne vise til oppsiktsvekkende resultater.

– Marsvinene som fikk genet vårt, var i langt mindre grad på vei mot artrose. Det var en enormt stor vitenskapelig signifikans, sier Brinchmann.

Forskjellene var også synlige på videoopptak av dyrenes atferd.

– Marsvin er egentlig ganske late dyr. Men de som hadde fått genterapien, tasset mye mer rundt og var betydelig mer aktive. De hadde rett og slett ikke vondt lenger.

Bilder av leddene viste en kjempeforskjell: Der de ubehandlede leddene var hakkete og ødelagte, var leddene med genterapi glatte og fine.

Når kan behandlingen testes på mennesker?

Etter de oppløftende resultatene på dyr har Forskningsrådet tildelt prosjektet 12 millioner kroner, den største potten i tildelingen, for å ta steget over til mennesker. Søknaden om å starte den historiske studien ligger nå til behandling hos Direktoratet for medisinske produkter (DNP).

– Vi håper å være klare for testing på mennesker høsten 2027, sier Brinchmann.

Studien skal utføres på 15 pasienter med tidlige symptomer på artrose. Fordi metoden bruker et virus som transportør, og mange mennesker har naturlige antistoffer mot dette viruset i kroppen, må forskerne være nøye. Selve pasientbehandlingen skal utføres av de anerkjente ortopedene Lars Engebretsen, Gilbert Moatshe og Sverre Løken.

Hvorfor tror forskerne at behandlingen kan fungere bedre på mennesker?

Brinchmann har stor tro på at behandlingen vil fungere. Faktisk tror han den kan ha enda bedre effekt på mennesker enn på marsvinene.

– Vi vet nå at dette spesifikke mikroRNA-et skrus gradvis ned hos marsvin, når de får artrose. Men hos mennesker skrus det enda mer ned, sier forskningslederen. – Siden genet både skrur av betennelsen, stopper nedbrytningen og potensielt stimulerer til oppbygning av ny brusk, har vi veldig stor tro på dette.

Lykkes denne første fasen, venter en større fase 3-studie før genterapi kan godkjennes som standardbehandling. Det ligger minimum fem år frem i tid.

Hva betyr dette for pasientene?

Norsk Revmatikerforbund, som har 30.000 medlemmer og 200 lokallag over hele Norge, er veldig spent på hva forskergruppen får til.

– Dette er veldig spennende forskning, som vi følger nøye med på, sier fagsjef Anna Fryxelius i Norsk Revmatikerforbund. – Tidligere har ikke artrose blitt tatt på alvor, selv om det kan ramme unge mennesker og gi vesentlig begrenset funksjon.

Hun mener at dersom denne forskningen lykkes, kan den representere et skifte fra symptomlindring til sykdomsmodifiserende behandling – med potensial til å redusere smerter, bevare funksjon og utsette eller forhindre behovet for kirurgi og leddproteser.

– Dette kan bety veldig mye for folk med artrose, og det gir håp for en bedre fremtid for en stor pasientgruppe, sier Fryxelius.

Hva driver forskeren selv?

Brinchmann er selv 75 år, men har ingen planer om å overlate prosjektet til andre riktig ennå. Drivkraften hans har alltid vært å hjelpe pasientene, og han har selv følt sykdommen på kroppen.

– Jeg har hatt artrose selv og har i dag en kunstig hofte. Jeg vet nøyaktig hvor vondt det er, og hvor funksjonsredusert man blir. Artrosepasienter dør ikke av sykdommen, men de er ofte ekstremt plaget og får nattesøvnen ødelagt, sier 75-åringen.

Sykdommen rammer halvparten av oss i løpet av livet. Selv om den er mest utbredt blant eldre, rammer den også mange unge – spesielt etter idrettsskader eller ved feilstillinger og overvekt.

For Brinchmann gir forskningen pensjonisttilværelsen en dypere mening.

– Det å få et positivt svar på noe man har jobbet med i så mange år. Det å følge det hele veien fra gener i laben, til pasienter som kan gå smertefritt ut av poliklinikken – det er den ultimate drivkraften. Hvis vi kan hjelpe de hundretusenvis av menneskene som er plaget av dette, ville det vært utrolig moro.