Nvidia-sjef Jensen Huang måtte torsdag 13. november forlate toppstolen i selskapet han selv var med å grunnlegge, etter avsløringene om et forhold til en kinesisk kvinne som amerikanske myndigheter mistenker for bånd til etterretningstjenesten i Kina. Siden toppnoteringen i oktober har selskapet mistet rundt 18 000 milliarder kroner i børsverdi, nesten like mye som hele det norske oljefondet.
Det er fristende å lese dette som nok en historie om en mektig mann og et dårlig valg. Men ifølge E24, som har analysert saken i en kommentar publisert 14. november, handler dette om langt mer enn verdens dyreste sidesprang. Her møtes sex og storpolitikk, og affæren blir et prisme for tiden vi lever i.
Hva er egentlig saken mot Jensen Huang?
Kvinnen Huang skal ha hatt et forhold til, kinesiske Alice Huang, mistenkes av amerikanske myndigheter for å ha forbindelser til kinesisk etterretning. Kina har benektet dette. Selskaper hun har vært tilknyttet, er i tillegg mistenkt for å omgå amerikanske eksportrestriksjoner på avanserte databrikker.
Ifølge Dagbladet har Nvidia åpnet en gransking av toppsjefen etter at han innrømmet forholdet. Huang skal også ha hatt forhold til to andre kvinner i selskapet, men det er forbindelsen til Alice Huang som har vekket mest bekymring, nettopp fordi den treffer midt i det mest sensitive teknologiske kappløpet i vår tid.
Et kappløp som definerer vår tid
For å forstå hvorfor en kjærligheksaffære kan ryste verdens mest verdifulle teknologiselskap, må vi se det større bildet. Republikanske senatoren Dave McCormick har formulert det slik: «Amerika er i et eksistensielt kappløp med kommunistiske Kina om teknologiene som vil drive fremtiden.»
Den som vinner teknologiløpet, vinner ifølge denne tenkningen fremtiden. Og her spiller Nvidia en sentral rolle, kanskje den aller viktigste.
- Nvidia designer de mest avanserte databrikkene, særlig grafikkprosessorer som brukes til å trene kunstig intelligens. Konkurrentene sliter med å ta igjen forspranget.
- Brikkene produseres i praksis av ett eneste selskap, taiwanske TSMC. At selskapet ligger på Taiwan, et område Kina mener tilhører dem, gjør situasjonen ekstra spent.
- En del av maskineriet som lager disse brikkene, kommer fra bare ett selskap, nederlandske ASML.
- De store amerikanske teknologigigantene, som Meta, Alphabet, Microsoft og Amazon, trenger enorme mengder datakraft for å vinne KI-kappløpet. De trenger altså Nvidia.
Et slikt system av gjensidig avhengighet mellom noen få giganter er sårbart. Hvis USA skal beholde sitt forsprang, må landet ha en viss kontroll over systemet. For Kina er tilgang til de mest avanserte brikkene en enorm fordel.
Hvorfor har USA begrenset eksporten til Kina?
Siden Joe Bidens presidentperiode har USA lagt begrensninger på hvilke avanserte databrikker Kina får kjøpe. Fra 2022 har restriksjonene blitt skjerpet og utvidet, blant annet for å hindre at kinesiske selskaper får brikkene via bakkanaler.
Som VG påpeker, har Jensen Huang selv vært en aktiv motstander av disse eksportbegrensningene. Det gir saken et ekstra lag av ironi. Mannen som lede selskapet som produserer brikkene restriksjonene handler om, og som ikke ville at salget til Kina skulle stanses, faller nettopp på et forhold til en kvinne som nå mistenkes for å representere den interessen begrensningene skulle holde unna.
Under Donald Trump er noen av restriksjonene lettet, men mye står fortsatt. Kappløpet fortsetter, og nervøsiteten i Washington er merkbar.
Kina avviser anklagen
Det er viktig å huske at anklagene ikke er domfelt. Kina avviser spionanklagen og hevder at USA bruker den som påskudd for å rettferdiggjøre en teknologiblokade, ifølge ABC Nyheter. I en tid der tilliten mellom stormaktene er lav, er det grunn til å vente at sannheten blir omstridt lenge.
Her bør vi som lesere være nøkterne. Amerikansk etterretning har sine egne interesser, og kinesiske myndigheter har sine. Mellom dem står en kvinne som ennå ikke har fått sin dag i retten, og en bedriftsleder hvis rykte allerede er brannskadde. Det er verdt å tenke over hva som er bevist, og hva som bare antydes.
En moderne Profumo-affære
E24 trekker parallellen til Profumo-affæren under den kalde krigen, der den britiske krigsministeren hadde en 19 år gammel elskerinne som kanskje også hadde et forhold til en sovjetisk marineattache. Det var sex og storpolitikk den gangen, og det er det nå.
Parallellen er ikke bare litterær flørting. Den minner oss om at når stormakter konkurrerer om fremtiden, blir personlige relasjoner politiske. En privat affære kan bli et sikkerhetsproblem, og et menneskelig svakhetstrekk kan bli en geopolitisk begivenhet.
Hva betyr dette for KI-kappløpet?
Topplederens avgang etterlater et tomrom som er større enn en ubygget datasentertomt. Samtidig er Nvidia et selskap med en unik posisjon, og de fleste analytikere regner med at det vil reise seg igjen. Spørsmålet er snarere om saken forsterker de amerikanske restriksjonene mot Kina, eller om den tvert imot blir brukt politisk.
For oss som følger utviklingen fra Europa, er det lett å føle oss som tilskuere. Men det er vi ikke. Nederlandske ASML er en brikke i den samme kjeden, og europeiske selskaper er kunder i det samme økosystemet. Det som skjer mellom Washington og Beijing, rammer også oss.
Ofte stilte spørsmål om Nvidia-saken
Hvorfor måtte Jensen Huang gå av?
Huang forlot sjefsstolen torsdag 13. november etter å ha innrømmet et forhold til Alice Huang, som amerikanske myndigheter mistenker for forbindelser til kinesisk etterretning. Kina har benektet anklagen, og Nvidia har åpnet en gransking.
Hvor mye har Nvidia tapt i børsverdi?
Siden toppnoteringen i oktober har selskapet mistet rundt 18 000 milliarder kroner i verdi, ifølge E24. Det tilsvarer nesten et helt oljefond.
Hva har saken med eksportrestriksjonene å gjøre?
USA har siden 2022 begrenset salget av avanserte databrikker til Kina for å bremse kinesisk KI-utvikling. Selskaper Alice Huang har vært tilknyttet, mistenkes for å omgå disse restriksjonene.
Kan Nvidia reise seg igjen?
Selskapets teknologiske forsprang er stort, og etterspørselen etter brikkene er enorm. Men tilliten til ledelsen er skadet, og det geopolitiske presset mot selskapet er økende.