Kunstig intelligens for havet: Norges nye industrieventyr

Norge står foran en historisk mulighet til å bli verdensledende på anvendt kunstig intelligens for havet. For å lykkes må vi forene vår generasjonslange havkompetanse med ny teknologi, og samtidig sikre at verdiskapingen skjer bærekraftig og inkluderende.

Hvorfor havet er nøkkelen til Norges KI-fremtid

Den raske utviklingen innen kunstig intelligens endrer hvordan land og industrier konkurrerer. Mye av debatten handler om hvordan vi skal ta teknologien i bruk, noe som er viktig. Likevel må vi stille et mer strategisk og etisk spørsmål: Hvor kan Norge ta en global lederposisjon, og hvordan sørger vi for at posisjonen kommer fellesskapet til gode?

Svaret kan ligge i havet. Norge har brukt generasjoner på å utvikle verdensledende miljøer innen shipping, energi, sjømat, offshore og maritim teknologi. Men historiske fortrinn varer ikke evig. Nye verdier skapes når etablerte industrier møter ny teknologi. Spørsmålet er om nye selskaper, arbeidsplasser og verdier bygges her i Norge, eller om andre aktører bygger de digitale lagene rundt næringer vi har brukt generasjoner på å utvikle.

Fra ressurser til intelligens i havøkonomien

Den neste fasen av havøkonomien vil ikke bare avgjøres av hvem som har de største ressursene. Den vil i økende grad avgjøres av hvem som klarer å kombinere havkompetanse med data, kunstig intelligens, robotikk og autonome systemer. Hvis Norge lykkes, kan det intelligente havet bli en ny industriell vekstplattform. Men det krever at vi omsetter kunnskap, data og teknologi til løsninger som kan skaleres internasjonalt, med en bærekraftig og inkluderende tilnærming.

Vi må bli best på anvendelsen av KI. Norge kommer neppe til å konkurrere med USA og Kina om de største generelle KI-modellene. Vi kan derimot ta en ledende posisjon der kunstig intelligens møter noen av verdens mest komplekse industrielle problemer. Neste fase av KI vil handle om evnen til å anvende teknologien i virkelige operasjoner. Det er her havkompetanse blir et konkurransefortrinn.

Kombinasjonen av erfaring og teknologi

For å optimalisere skipsfart, utvikle autonome løsninger, drifte fremtidens energisystemer til havs eller overvåke kritisk infrastruktur, holder det ikke med store datamengder og algoritmer alene. Man må forstå kvaliteten på dataene, operasjonene, risikoen og de fysiske forholdene teknologien skal fungere i. Det er denne kombinasjonen av industriell erfaring og teknologi som tidligere gjorde Norge verdensledende offshore. Den samme modellen kan bli avgjørende i KI-alderen.

Norge starter ikke på null. Gjennom flere tiår har vi bygget en unik kombinasjon av havkompetanse, industriell erfaring og data om havet. Offentlige institusjoner som Havforskningsinstituttet, Kartverket, Meteorologisk institutt og Kystverket samler inn og forvalter store mengder havdata. Sammen med forskningsmiljøer og industri gir dette Norge et sterkt kunnskapsgrunnlag for å utvikle anvendt kunstig intelligens for havet.

Sterke miljøer som må kobles sammen

Samtidig har vi sterke industrielle og teknologiske miljøer. Kongsberg har utviklet globale posisjoner innen maritime teknologisystemer, sensorer og autonomi. KSAT viser hvordan satellittdata og romteknologi blir en stadig viktigere del av forståelsen av havet. NORBIT, Cognite, DeepOcean, Maritime Robotics og Eelume viser hvordan norsk industrikompetanse kan kobles med data, sensorer, robotikk og autonome systemer.

Sterke posisjoner alene er imidlertid ikke nok. Det avgjørende spørsmålet er om vi klarer å koble data, industri, teknologi, kapital og internasjonale markeder raskt nok. Norge har tidligere vist at vi kan bygge verdensledende næringer når teknologi, industri, forskning, kapital og krevende kunder spiller sammen. Slik bygget vi leverandørindustrien rundt olje og gass. Nå står vi foran en ny mulighet rundt det intelligente havet.

Behovet for raskere koblinger og europeisk åpenhet

Rederier, energiselskaper, leverandørindustri, sjømataktører og maritime industribedrifter sitter på problemstillinger verden trenger løsninger på. De kan bli industrielle partnere for neste generasjon teknologiselskaper. Men koblingen må skje tidligere. Nye vekstselskaper trenger tilgang til industrielle kunder, kapital og internasjonale markeder raskere dersom de skal skalere globalt. Her må vi også tenke europeisk, og bygge allianser som styrker vår felles kompetanse og konkurransekraft.

Andre land beveger seg raskt. Kunstig intelligens er blitt en konkurranse om fremtidens industri, verdiskaping og arbeidsplasser. Norge har et sterkt utgangspunkt, men historien viser at sterke utgangspunkt alene ikke skaper nye industrieventyr. Vi ble en havnasjon fordi vi klarte å kombinere kunnskap, teknologi og industri. Skal vi lykkes i neste kapittel, må vi gjøre det igjen. Da må vi også sørge for at overgangen er rettferdig, og at det intelligente havet forvaltes med omsorg for natur og mennesker.

Hvorfor bør Norge satse på kunstig intelligens for havet?

Norge har en unik kombinasjon av generasjonslang havkompetanse og sterke teknologimiljøer. Ved å anvende kunstig intelligens på komplekse maritime problemer, kan vi skape bærekraftige arbeidsplasser og løsninger som verden trenger.

Hvordan kan KI bidra til en mer bærekraftig havøkonomi?

Kunstig intelligens kan optimalisere skipsfart, redusere utslipp, overvåke kritisk infrastruktur og bidra til mer bærekraftig sjømatproduksjon. Dette gjør at vi kan forvalte havets ressurser med større miljø- og klimahensyn.

Hvilke norske aktører er allerede i front?

Selskaper som Kongsberg, KSAT, NORBIT, Cognite, DeepOcean, Maritime Robotics og Eelume kombinerer allerede industrikompetanse med data, sensorer, robotikk og autonome systemer. Offentlige institusjoner som Havforskningsinstituttet og Meteorologisk institutt tilfører avgjørende havdata.