Terrorsaken mot 18-åringen er henlagt: Hva betyr det for debatten om ungdom og radikalisering?
I februar i år aksjonerte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mot en da 17 år gammel gutt i Rogaland, i frykt for at han var i ferd med å sette terrorplaner ut i live. Ni måneder senere er saken henlagt på bevisets stilling, opplyser politiadvokat Erlend Stenberg i PST til TV 2.
Henleggelsen reiser viktige spørsmål om hvordan vi som samfunn balanserer bekymring for radikalisering med hensynet til enkeltmenneskets rettssikkerhet og verdighet. Den inviterer også til en nødvendig debatt om medias rolle i slike saker.
Hva var bakgrunnen for saken?
Ifølge siktelsen mot gutten skal han ha hatt planer om å angripe Nato-basen på Jåttå i Stavanger, enten i form av et bombeangrep eller ved å knivstikke soldater. PST oppsøkte gutten på lille julaften i fjor og spurte om hans forhold til IS, etter å ha mottatt bekymringsfulle opplysninger om planer.
TV 2 har tidligere omtalt PSTs innsats mot gutten, som de oppfattet som i ferd med å bli radikalisert. Ifølge en fengslingskjennelse fra mars i Oslo tingrett skal han ha hatt en korrespondanse på nett med det han trodde var et medlem av terrorgruppa Den islamske staten (IS). I realiteten var det en agent for en hemmelig tjeneste.
Hvorfor ble saken henlagt?
Politiadvokat Erlend Stenberg forklarer henleggelsen slik: «Hovedtrekkene i dette er at man ikke har funnet de ytre handlingene som peker mot forberedselen til en terrorhandling.»
Forsvarer Lars Mathias Undheim utdyper: «PST mener at han ikke hadde overtrådt grensen for det som er straffbart.»
I et annet rettsdokument kommer det fram at gutten skal ha forklart at han sympatiserte med IS og angivelig hadde avlagt troskapsed til organisasjonen. I en samtale på Telegram med det han oppfattet som IS-representanten «Abu Omar», skal han ha skrevet at han hadde et «goal». Selv har han forklart at målet var å studere i Medina i Saudi-Arabia, ikke å gjennomføre terrorhandlinger.
Stenberg sier: «De innledende funnene som gjorde at man startet etterforskning, var kommunikasjon der det var urovekkende opplysninger om planer. Så har man ikke klart å avdekke noen ytterligere substans utover ytringene.»
Hva sier forsvareren om medias rolle?
18-åringens forsvarer reagerer på at TV 2 har viderebrakt opplysninger fra fengslingskjennelser som i utgangspunktet var underlagt referatforbud, et forbud som senere ble opphevet. Undheim mener media, kanskje særlig TV 2, skylder gutten en beklagelse.
«Her har TV 2 vært veldig ivrig om å omtale informasjon fra kjennelser om ting som skjedde da han var et barn. Jeg finner det kritikkverdig at man går så bredt ut,» sier Lars Mathias Undheim.
Han beskriver klienten som en gutt som søkte tilhørighet og fant et ytterliggående miljø. Undheim advarer mot offentlig forhåndsdømming og utenforskap:
«I en sånn situasjon må man ta risikoen på alvor, men vi må passe på offentlig forhåndsdømming. Samfunnet ønsker å forhindre at unge søker mot slike miljøer, og da må man være forsiktig med å ikke sende personer nærmere slike miljøer. Man må passe på at man ikke henger dem ut, for da risikerer man at utenforskapen utvides.»
Hvordan svarer TV 2 på kritikken?
TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække svarer på kritikken:
«Vi har forståelse for at det er belastende å bli omtalt i forbindelse med en politietterforskning. I dette tilfellet kan jeg ikke se at TV 2 har gjort noe galt. Vi har vist til informasjon som var en faktisk del av etterforskingen.»
Hvilke etiske dilemmaer reiser denne saken?
Denne saken illustrerer et komplekst etisk landskap. På den ene siden har samfunnet et sterkt behov for å forebygge terror og radikalisering, spesielt blant unge. På den andre siden står hensynet til enkeltpersoners rettssikkerhet, privatliv og mulighet til å rehabiliteres uten å bli stemplet for livet.
Forsvareren peker på en viktig balansegang: Når media omtaler slike saker bredt, risikerer man å forsterke utenforskapet som kan drive unge mot ekstreme miljøer. Samtidig har pressen en viktig rolle i å informere offentligheten om potensielle trusler og hvordan myndighetene håndterer dem.
Som samfunn må vi stille oss spørsmålet: Hvordan kan vi verne både sikkerheten og menneskeverdet i møte med radikalisering? Denne saken minner oss om at rettssikkerhet og medmenneskelighet må gå hånd i hånd, også i de vanskeligste sakene.
Kilde: TV 2, oktober 2026