VM-skandale: Når grenser stenger for fotballens fellesskap

Den somaliske FIFA-dommeren Omar Artan skulle ha stått på banen under VM. I stedet ble han sendt tilbake i passkontrollen i Miami. Saken er ikke isolert, og den reiser grunnleggende spørsmål om hvem som har tilgang til det globale fotballfellesskapet, og hvem som holdes utenfor.

En dommer sendt tilbake

Tirsdag bekreftet nyhetsbyrået AFP at Omar Artan ankom Miami mandag, men ble nektet innreise i passkontrollen. En talsperson for FIFA opplyste at Artan dermed ikke vil være i stand til å trene eller dømme i VM. Vertslandet bestemmer selv hvem som får visum og hvem som slipper inn, var forklaringen.

Amerikanske myndigheter har ifølge det somaliske fotballforbundet begrunnet avslaget med en «sikkerhets- og bakgrunnsvurdering». For mange virker dette som et eufemistisk skalkeskjul for en praksis som i økende grad rammer mennesker fra bestemte land og regioner.

Et mønster av ekskludering

Artans skjebne er dessverre ikke unik. Den siste uka har en rekke lignende episoder kommet til overflaten. Den irakiske landslagsspilleren Aymen Hussein ble holdt tilbake og avhørt i nær sju timer på flyplassen i Chicago før han fikk slippe inn. Lagets fotograf ble avhørt i over ti timer og nektet innreise, ifølge Reuters. Minst 15 representanter fra det iranske laget skal ha blitt nektet visum. Flere skotske supportere har fortalt til The Guardian at deres ESTA-godkjenninger plutselig ble tilbakekalt uten nærmere forklaring.

Man kan jo bare spekulere i hvorfor man må holde tilbake en spiller i sju timer når han allerede har fått visum. For meg er dette bare en konsekvens av den nåværende regjeringens innvandringsfiendtlige politikk.

Det er Lars Bohinen, TV 2-ekspert under VM, som formulerer det slik. Hans analyse peker mot det mange frykter: at det politiske klimaet i USA nå preger gjennomføringen av det som skulle være fotballens største fest.

Reaksjonene: Fra vantro til sinne

Reaksjonene har vært sterke. Den britiske politikeren Jeremy Corbyn kalte saken «en skandale» og uttalte på X at det dreier seg om rasisme, enkelt og greit. Corbyn pekte på at VM skal bringe folk sammen, og at en FIFA-dommer nektes innreise fordi han er somalisk, strider mot selve idealet om internasjonal forståelse.

Ciise Aden Abshir, som jobber for de somaliske myndighetene, understreket overfor The Guardian at Omar Artan er blant Afrikas mest respekterte dommere og fortjener støtte fra hele fotballverden. Den svenske forsvarsspilleren Isak Hien uttrykte sympati og sa at det må være en stor drøm knust for dommeren, slik det ville vært for dem som spiller å få spille i et VM.

Fotballlegenden Ian Wright gikk rett på sak i en Instagram-video:

Er det sånn vertskapet skal oppføre seg? Er dette i fotballens ånd? Jeg har sympati for den amerikanske fansen, som var desperate for å få til dette. Det er pinlig for dem. Dette er et kaos-VM. Noen må bare si noe.

TV 2s fotballekspert Mushaga Bakenga beskrev situasjonen som utrolig kjipt, men dessverre ikke overraskende. Han pekte på den underliggende holdningen: USA tror de er verdens beste land, og at alle vil inn der for å bli. Men dette handler om en mann som vil inn for å representere landet sitt.

Et tap for fotballen og for Somalia

Det somaliske fotballforbundet rykket tirsdag ut med en kraftig uttalelse. President Ali Abdi Mohamed sa at Omar Artan gjennom hardt arbeid har kvalifisert seg til å dømme på øverste nivå i internasjonal fotball, og at han fortjente denne muligheten. Dette er et tap både for fotballen og for Somalia som helhet.

Den somaliske fotballeksperten Hajji Adan opplyste at FIFA i første omgang forsøkte å hjelpe Omar med å få innreise, men til slutt ga organisasjonen opp arbeidet. Det er et tankekors at selv verdens største fotballorganisasjon ikke makter å overstyre en nasjonal innvandringspolitikk som mange opplever som vilkårlig og diskriminerende.

Bakenga formulerte det med varme:

Det er synd for fotballen, men først og fremst synd for det somaliske forbundet, som for første gang kunne fått en dommer i et mesterskap. Det er bare dumt.

British Columbia åpner dørene

I midten av dette mørket har det imidlertid dukket opp et lyspunkt. Delstatslederen i British Columbia, David Eby, inviterte tirsdag Omar Artan til å dømme kamper i Vancouver i stedet. Vancouver skal være vertsby for syv VM-kamper, mens Toronto arrangerer seks kamper.

Han ville blitt ønsket velkommen og feiret i British Columbia for det han har overvunnet.

Skrev Eby på X. Invitasjonen er et viktig symbol på at det finnes alternative måter å møte det internasjonale fotballfellesskapet på, med åpenhet og respekt i stedet for mistanke.

Sportsnet melder at Somalias ungdoms- og sportsministerium jobber gjennom landets ambassade i USA for å løse problemet. Men spørsmålet står igjen: Hva skjer med det internasjonale mesterskapets legitimitet når vertslandet systematisk stenger ute mennesker basert på nasjonalitet og antatt bakgrunn?

Det etiske spørsmålet vi må stille

Det er lett å avfeie dette som en konsekvens av nasjonal suverenitet. Vertslandet har rett til å bestemme hvem som slipper inn. Men når denne retten utøves på en måte som systematisk rammer mennesker fra afrikanske og asiatiske land, når den rammer dommere og spillere som har kvalifisert seg gjennom fortjeneste og hardt arbeid, da er det noe mer enn bare byråkrati. Da er det et spørsmål om verdighet og rettferdighet.

VM i fotball er ment å være en arena der nasjoner møtes på likeverdige vilkår, hvor talent og innsats teller, ikke passfarge eller etnisitet. Når vertslandets politikk undergraver dette idealet, rammes selve fundamentet under internasjonal idrett.

Det er fortjent at Omar Artan nå får en mulighet i Vancouver. Men invitasjonen fra British Columbia bør ikke bare sees som en nødløsning. Den bør være en påminnelse om at inkludering alltid er et valg, og at det valget har konsekvenser for millioner av mennesker som følger med fra sidelinjen.