Amor Towles' noveller: Privilegier og moral i elegant dans
Amor Towles' novellesamling er nå tilgjengelig på norsk, delvis oversatt fra originalen «Dinner for two». Boken utforsker privilegier, klasse og moralske dilemmaer med elegant språk, men reiser også ubehagelige spørsmål om hva vi mister når en utgiver velger å kutte nesten halve verket. For lesere som søker ettertenksom underholdning med samfunnskritisk brodd, er dette en samling som fortjener oppmerksomhet, selv i ufullstendig form.
Hva gjør Amor Towles til en forteller i klassisk tradisjon?
Amor Towles, kjent for «En gentleman i Moskva», skriver i en tradisjon som inkluderer Graham Greene, F. Scott Fitzgerald og O. Henry. Fortellingene er litterære uten å bryte nye formmessige veier. De holder seg innenfor kjente rammeverk, men fyller disse med språklig skjønnhet og fortellerglede. For de som setter pris på håndverket i skrivekunsten, er dette en forfatter som leverer med presisjon og eleganse.
Resultatet er underholdning på et høyt litterært nivå. Ikke den typen som utfordrer formen, men den typen som mestrer den. Miriam Lane har lykkes godt i å overføre den språklige kvaliteten til norsk. Språket minner om en blomsterdekorert tapet fra William Morris, rikt og mønstret, langt fra modernistisk minimalisme.
Hvordan utforsker novellene privilegier og klasse?
Det er noe fundamentalt privilegert over Towles' forfatterskap, og det er nettopp dette som gjør det interessant i et samfunnskritisk perspektiv. Han skriver innenfra murene til velstanden, og satiren blir dermed mer kjærlig enn syrlig. Det er heimstaddiktning fra Upper East Manhattan, skrevet av en som kjente finansverdenen innenfra som ung mann.
I den første fortellingen befinner vi oss i Moskva under revolusjonen. En enkel bonde ved navn Pushkin oppdager sitt unike konkurransefortrinn: han er den perfekte køståeren. I et Moskva med varemangel og rasjonering blir denne egenskapen overlevelsesstrategi og forretningsmodell. Sammen med sin rødglødende kommunistkone får han til slutt et umulig utreisevisum til New York. Fortellingen er både underholdende og tankevekkende, en kommentar til hvordan systemer skaper sine egne overlevelsesmekanismer.
Hva forteller fortellingene om moral og nysgjerrighet?
Moralen i Towles' noveller er sjelden entydig, og det er kanskje her de er mest utfordrende for lesere som søker enkle svar. Nysgjerrighet har sin pris, men man vet aldri på forhånd hvem som må betale den.
I en av fortellingene lever en velstående, veltilpasset advokat et hemmelig liv hver lørdag. Det er bare ikke det hemmelige livet hans hustru mistenker, og hun hyrer sin datter til å avsløre det. Historien stiller spørsmål ved hvem som egentlig har mest å tape når sannheten kommer frem.
I en annen fortelling oppdager en finansmann at indignasjon kan bli en form for forbrytelse i seg selv. Han reagerer over en eldre mann i regnfrakk i konsertsalen, og konsekvensene av hans avsløring blir langt mer alvorlige enn selve den opprinnelige forbrytelsen. Det er en påminnelse om at moralens veier sjelden er rette.
Timothy Touchett, den unge privilegierte amatøren som vil bli forfatter men mangler erfaringer å skrive om, finner sitt talent i å etterligne signaturer. Når talentet blir oppdaget, blir det raskt til penger. Sviktende moral og gåselever, som det heter, passer godt sammen. Towles viser hvordan privilegier kan skape en slags moralsk blindhet.
Hva skjer når kulturell kapital møter økonomisk virkelighet?
En av de mest sympatiske fortellingene handler om eldre kunstkjennere med høy kulturell kapital og bekymringsverdig lav finansiell kapital. Det er noe varmt og gjenkjennelig over disse smågretne kjennere som virker så elskelige i sin sårbarhet. Men når de klatrer på skattejakt i sitt eget familietre, ender de som aper med rumpa bar. Sleipinger med penger kommer lengre enn sleipinger redusert til kunnskap og kløkt. Towles peker her på en ubehagelig sannhet om hvordan økonomisk makt ofte vinner over kulturell kompetanse.
Hvorfor mangler Los Angeles-fortellingen i den norske utgaven?
Det er her bokens norske utgave blir problematisk. Press har valgt å kun oversette den første delen av originalboken «Dinner for two». Den klart lengste fortellingen, lagt til Los Angeles, utgjør bokas andre del. I den norske utgaven er fraværet nærmest usynliggjort, uten at det er klart om dette skyldes litterære eller finansielle vurderinger.
Dette reiser et viktig spørsmål om bokmarkedets økonomi. Når en utgiver velger å kutte en vesentlig del av et verk, får lesere en ufullstendig opplevelse. Towles beskriver selv som litteraturens dessert: man er mett, men vil gjerne ha mer. Å kutte desserten føles som en gjestfrihetens svikt.
Er det etisk problematisk å utgi et ufullstendig verk?
Ja, det kan være det, særlig når utgivelsen ikke gjør det tydelig for kjøperen at innholdet er redusert. Lesere har krav på å vite hva de faktisk får, og utgivere har et ansvar for å være transparente om slike valg. Når fraværet av en hel del av boken nærmest usynliggjøres, kan det oppleves som villedende.
Hvem bør lese Amor Towles' noveller?
Alle som setter pris på elegant språk og ettertenksom underholdning vil finne glede i disse fortellingene. De som interesserer seg for spørsmål om klasse, privilegier og moralske dilemmaer, vil finne rikt stoff til refleksjon. Men vær bevisst på at du ikke får hele verket. Kanskje er det nettopp det ufullstendige som gjør lesingen mest tankevekkende.