Festivaløyeblikkene som formet oss
Festivalene har gitt oss langt mer enn konserter. De har skapt øyeblikk ingen kunne ha planlagt, og bilder som fortsatt vekker latter, undring og nostalgi. Fra David Bowie med hånda over øyet etter et sukkertøytreff til Turbonegro med plastposer fulle av kontanter, og et sexstunt som gjorde Quartfestivalen beryktet. Men bildene forteller også om sorg, magiske konserter og en festivalkultur som var friere, mer rølpete og mer uforutsigbar enn i dag.
Hva forteller festivalbildene om oss?
Dagbladet har snakket med Anders Grønneberg, Lars Eivind Bones, Henning Lillegård og Håkon Moslet om festivalbildene de aldri glemmer. Disse bildene er mer enn bare minner. De er speilbilder av en tid da fellesskapet var mindre regulert og mer spontant.
Bowie-bildet: Et øyeblikk som ble kunst
Henning Lillegård trenger ikke lang betenkningstid når han blir bedt om å velge ett festivalbilde. «Det er egentlig enkelt. Bowie-bildet er det mest spesielle jeg har tatt.» Det var under Norwegian Wood. Lillegård sto klar da noe ingen kunne forutse skjedde. Et sukkertøy kom flygende fra publikum og traff David Bowie rett i øyet. «Jeg var faktisk ikke sikker på om jeg hadde fått selve treffet før jeg så bildene etterpå,» forteller han. På bildene holder Bowie seg til ansiktet. På scenegulvet foran ham ligger sukkertøyet som avbrøt konserten. Livvaktene reagerte umiddelbart. «De slo oss på armene for å få oss bort.» Konserten stoppet. Bildet gjorde det ikke. Fotografiet ble publisert over hele verden, og senere fikk historien en uventet fortsettelse. «Bowie tegnet faktisk et selvportrett med utgangspunkt i bildet. Det er ganske spesielt.» Lillegård husker også kvinnen som kastet sukkertøyet. «Hun ble dyttet borti idet hun kastet og var fryktelig lei seg etterpå.»
Hvorfor var festivalene annerledes før?
Bowie-bildet er, ifølge tidligere Dagblad-journalist Håkon Moslet, typisk for en tid da festivalene var langt mindre kontrollerte enn i dag. «Før var festivalkulturen mye mer løssluppen, både blant arrangørene og publikum. Man visste aldri helt hva som kunne skje.» Og ingen steder var det tydeligere enn på Quartfestivalen. «På Quart visste du aldri hva som kom til å skje. Det var en kollisjon mellom det uskyldige Sørlandet og alt det ville og dekadente som fulgte med festivalen.» Internasjonale rockestjerner delte festivalområdet med lokale sørlendinger, kongelige, kunstnere, aktivister og rockeband som sjelden gjorde ting etter boka. «Det var rølpete, rufsete og fullt av sjarm. Det skjedde noe hele tiden.»
Hva skjedde under Cumshots-konserten?
Et av de mest omtalte øyeblikkene kom under Cumshots-konserten på Quartfestivalen i 2004. Anders Grønneberg sto foran scenen med kameraet klart. På forhånd hadde han fått et tips om at noe kunne skje. «Vi hadde hørt at det kanskje skulle bli stripping.» Det som møtte ham, var langt mer enn det. To aktivister fra miljøorganisasjonen Fuck for Forest gjennomførte et sexstunt foran publikum. «At det skulle bli full pakke, hadde jeg aldri sett for meg.» Grønneberg rakk å ta bildet som senere ble et av de mest kjente festivalbildene i Norge. Selv lot han seg ikke sjokkere. «Jeg hadde vært i Red Light District og sett litt av hvert. Jeg syntes egentlig bare det var utrolig morsomt.»
Hvordan skapte Turbonegro historier?
Hvis det var ett band som visste hvordan de skulle skape historier utenfor scenen, var det Turbonegro. Da honoraret skulle utbetales, hadde de ett krav. Pengene skulle komme kontant. «De ville ha honoraret i krøllete hundrelapper, levert i en svart søppelsekk. Og festivalledelsen leverte,» forteller Moslet. Også Grønneberg husker opptrinnet godt. Rundt en halv million kroner ble betalt ut i hundrelapper. Bildene av bandet med plastposer fulle av sedler ser nesten ut som noe hentet fra en kriminalfilm. Men akkurat slik ville Turbonegro ha det. «De hadde mange morsomme og provoserende stunt,» sier Moslet. Et av dem var å få Sven O. Høiby til å introdusere bandet fra scenen. «Det sier litt om Quart. Alt kunne skje.»
Hvordan ble Quart en del av kongefamiliens historie?
Quart skrev seg ikke bare inn i norsk musikkhistorie. Festivalen ble også en del av historien om Norges framtidige kongepar. Bildene av kronprins Haakon og Mette-Marit Tjessem Høiby fra festivalområdet ble raskt ikoniske. «Kronprinsen fikk jo kjæreste der. Alle på Quarten var litt stolte av det. Haakon og Mette-Marit var med på å legitimere den skandaleombruste Quartfestivalen,» sier Moslet. Han mener historien sier mye om hvilken plass Quart hadde rundt årtusenskiftet. «Det var noe veldig uskyldig over det, samtidig som det ga festivalen glamour. Mette-Marit var den lokale jenta som fikk sin prins på festivalen, og det var med på å sette Quart på kartet.»
Hva skjer når musikken får en annen betydning?
Ikke alle festivalbildene handler om skandaler, kjendiser eller ville påfunn. Da Lars Eivind Bones blir bedt om å trekke fram et av sine sterkeste festivalminner, går tankene til Moldejazz etter terrorangrepene 22. juli 2011. Dagen etter angrepene samlet festivalen publikum, artister og frivillige til en sørgemarsj gjennom Molde, ledet av en seremonimester fra New Orleans. «Det var en utrolig sterk opplevelse,» forteller Bones. Bildet minner ham om at festivaler også kan være steder der mennesker samles når livet plutselig blir snudd på hodet.
Hvordan har festivalene forandret seg?
Både Moslet og Bones mener festivalene har forandret seg. «Før levde folk mer i øyeblikket. Det var en slags hippiementalitet. Folk brydde seg mindre om hva andre syntes,» sier Bones. Moslet peker på at festivalene i dag er langt mer profesjonelle og kommersielle enn før. «Tons of Rock er en maskin hvor alt fungerer, nesten som en militæroperasjon. Før var det mer rufsete, mer spontant og mer sjarm. Men det er klart, å gå konk er ikke så sjarmerende.» Likevel mener han ikke at de uforglemmelige festivaløyeblikkene er borte. Han trekker fram Roskilde som et eksempel på en festival som fortsatt har beholdt noe av den gamle galskapen. «Roskilde er fortsatt favoritten min. Den er non-profit og har beholdt litt av det uforutsigbare.» Og fortsatt finnes det artister som bruker festivalscenen til mer enn bare å spille låtene sine. Moslet trekker blant annet fram Arifs opptreden på Slottsfjell, der eksplisitte bilder rullet over storskjermen bak artisten. For ham er det nettopp slike øyeblikk som gjør festivaler interessante.
Hva kan vi lære av festivalbildene?
Festivalbildene minner oss om at fellesskapet er viktigere enn perfeksjon. De viser en tid da spontanitet og sjarm fikk blomstre, og da uventede øyeblikk kunne skape varige minner. I en verden som blir stadig mer kontrollert og kommersialisert, er det verdt å huske på verdien av det uforutsigbare. Kanskje er det nettopp i disse øyeblikkene vi finner den dypeste meningen med festivalene.