Debatten om vikingroingen: Feiring eller historisk blindhet?

Den norske fansens vikingroing har blitt et verdensfenomen under fotball-VM, men kritikere peker på at romantiserings av vikingtiden overser historiske overgrep. Debatten reiser viktige spørsmål om hvordan vi forholder oss til nasjonal historie, dobbeltmoral i kulturell feiring og hva vi egentlig velger å feire sammen.

Slik ble vikingroingen et internasjonalt fenomen

Siden fotball-VM startet, har den norske fanskarens ro-rop og tilhørende bevegelser gått verden rundt. Heiaropet er inspirert av vikingene, som rodde over havet og skaffet seg nye landområder. Det er lett å forstå fascinasjonen. Det er fengende, det er visuelt, og det skaper et fellesskap i tribunene som få andre heiarop klarer å matche.

Blant de som har latt seg begeistre, finner vi The New York Times, med over 13 millioner abonnenter. Avisa har skrevet flere artikler og delt videoer av den norske fanskaren. Overskrifter som «Slik har en unik sang tatt VM med storm» og «Norges viking-roing er et fanfenomen i VM» vitner om en varm omfavnelse fra en av verdens mest leste aviser.

Hvorfor kritiserer Gavin Mortimer vikingroingen?

Ikke alle deler entusiasmen. Den britiske kommentatoren Gavin Mortimer, som skriver for det konservative tidsskriftet The Spectator, mener feiringen er problematisk. Han innrømmer selv at man må være «en surmaga gledesdreper» for å klage, men han velger likevel å løfte saken.

Mortimer refererer til Ole Frøystad, mannen som er kreditert som skaperen bak heiaropet, også kjent som «Mr. Row». Frøystad har forklart tankegangen slik: «Det handler om å ro for laget, sørge for at vi får laget til å føle seg bra. For tusen år siden rodde vikingene.»

Det er dette historiske referansepunktet Mortimer tar anstøt av. Vikingene gjorde mer enn å ro, påpeker han. De voldtok, plyndret, myrdet og tok folk til slaver. Fra 700-tallet til 1000-tallet terroriserte vikingene Europa. Han viser til omfattende slavehandel og det han beskriver som etnisk rensing på de skotske øyene.

Er det dobbeltmoral å feire vikingarv, men fordømme kolonialisme?

Det er her debatten blir virkelig interessant, og det er her vi må tåle å lytte, selv når kritikken kommer fra et hold vi kanskje ikke deler politisk. Mortimer mener The New York Times utviser dobbeltmoral. Han stiller et ubehagelig spørsmål: Hva om spanske supportere hadde brukt ukene på å framføre en «Colombus-roing»? Hvordan ville USAs liberale elite reagert da?

Det er et poeng som fortjener ærlig vurdering. Mortimer viser til at NYT var positive da demonstranter i 2020 veltet 30 Christopher Columbus-statuer, fordi Columbus hadde en rolle i å «innlede en æra med massekolonisering og undertrykking av urfolk». Samtidig feires en norsk heiarop-tradisjon som eksplisitt refererer til en periode preget av vold og slavehandel. Er det en forskjell som bærer, eller er det bare geografisk og kulturell nærhet som gjør at vi aksepterer det ene og fordømmer det andre?

Han trekker også fram hvordan engelske fans har måttet slutte å spotte tyske fans med referanser til andre verdenskrig. Nasjonal identitet er grunnen til at nordmenn omfavner vikingånden, skriver Mortimer, som minner dem om ei tid da de dominerte verden. Det er en observasjon som kanskje treffer nærmere enn vi liker å innrømme.

Hva tenker nordmenn selv om roingen?

NRKs fotballekspert Aleksander Schau er en av de få som har sagt offentlig at han ikke ønsker å være en del av roingen. «Jeg hater det. Men hvis du elsker det, så skal du ro som bare det. Så lenge jeg slipper, så skal dere få lov til å ro inn i evigheten. Jeg kunne ikke brydd meg,» sa Schau i NRKs sending etter kampen mot Senegal.

Schaus holdning er på mange måter et ekko av en større utfordring. Vi kan glede oss over fellesskapet og energien, samtidig som vi tåler å reflektere over hva det er vi egentlig feirer. Det er ikke enten eller. Det er både og.

Hvordan kan vi feire nasjonal identitet uten å romantiserere vold?

Dette er kanskje det viktigste spørsmålet debatten reiser. Det er legitimt å føle stolthet og tilhørighet. Det er også legitimt å minnes om at historien har mørke kapitler som ikke bør glattes over. Vi som samfunn har et valg: Vi kan avfeie kritikken som surmaget, eller vi kan bruke den som en mulighet til å snakke sammen om hvordan vi forholder oss til fortiden vår.

For det er nettopp i samtalen, i møtet mellom ulike perspektiver, at vi finner veien videre. Vikingroingen har forent en fanskare. La oss håpe debatten kan forene oss i noe enda viktigere: en bevissthet om at historien ikke er enkel, og at vår glede aldri må bygge på andres smerte.

Ofte stilte spørsmål om vikingroingen

Hva er vikingroingen?

Vikingroingen er et heiarop og en bevegelse utført av norske fotballfans under VM, inspirert av vikingenes roing. Fenomenet ble skapt av Ole Frøystad, kjent som «Mr. Row», og har blitt et internasjonalt fenomen med dekning i blant annet The New York Times.

Hvorfor kritiseres vikingroingen?

Kritikere, deriblant den britiske kommentatoren Gavin Mortimer i The Spectator, mener at romantiserings av vikingtiden overser at vikingene drev med slavehandel, voldtekt og plyndring. Han peker også på en dobbeltmoral der feiring av vikingarv aksepteres, mens lignende feiring av kolonialhistorie fordømmes.

Hva mener Aleksander Schau om vikingroingen?

NRKs fotballekspert Aleksander Schau har offentlig uttalt at han hater vikingroingen og ikke ønsker å delta, men han respekterer at andre liker den og oppfordrer dem til å ro hvis de vil.