Japansk boligfilosofi ga nytt liv til gammel norsk villa

En familie på Grefsen i Oslo har latt seg inspirere av japansk boligfilosofi for å skape et hjem som trekker dem nærmere hverandre. I stedet for å bygge oppover, valgte de å åpne huset utover mot hagen. Resultatet er et varmt og dempet rom der fellesskapet står i sentrum, og der grensene mellom inne og ute viskes ut.

Et hus med mange liv og mange historier

Villaen på Grefsen har hatt flere liv enn de fleste. Tidlig på 1900-tallet huset den et orgelverksted. Da Mathilde og Johan Blichfeldt Mjønes rev det gamle kjøkkenet, fant de bunke etter bunke med inntørkede papirer gjemt mellom bjelkene. Blant annet ubetalte regninger med trussel om «vann og brød» dersom gjelden ikke ble gjort opp.

Senere ble orgelverkstedet til renseri, noe naboene i årevis klaget over på grunn av lukten av vaskemidler. Og så var det kattene. Da paret flyttet inn i 2012, fortalte naboene at det en gang hadde vært katteoppdrett i huset. Lukten av kattepiss satt i gulvene i flere år, til tross for grundig skrubbing.

«Det dukker alltid opp rare historier i gamle hus. Her har vi mange av dem», sier Johan.

Fra leilighetsliv til «Grefsen-krise»

Det var ingen opplagt drømmebolig paret overtok med sine tre barn. Huset bar preg av mange eiere og mange oppussinger av varierende kvalitet. Temperaturen innendørs kunne falle til elleve grader den første vinteren, og gjennom en glippe over ytterdøren slapp dagslyset inn.

Likevel var Johan aldri i tvil. Tomten på ett mål på Grefsen var avgjørende. Mathilde, som vokste opp på Ammerud med mye mangfold, innrømmer at overgangen til det rolige villastrøket krevde tilvenning.

«Jeg spøkte en periode med at jeg hadde fått 'Grefsen-krise'. Dette føltes veldig annerledes enn mye av Oslo, og det sosiale leilighetslivet vi flyttet fra. Heldigvis løsnet det etter hvert», sier hun.

Hvorfor valgte familien å bygge utover i stedet for oppover?

Den opprinnelige planen var å bygge en ny etasje på det eksisterende tilbygget, med flere soverom og en takterrasse med fjordglimt. Men da eldstedatteren flyttet hjemmefra, innså paret at de ikke trengte mer plass oppover. I stedet valgte de å åpne utover.

Et eldre tilbygg med lite lysinnslipp og dårlig planløsning ble revet, og erstattet av en arkitekttegnet fløy som senker seg ned mot hagen. Siden det sto ferdig i fjor sommer, har det blitt familiens viktigste oppholdsrom.

«Det siste året er det her vi har brukt klart mest tid. Det har gitt huset en helt ny følelse», sier Mathilde.

Hva kjennetegner den japanske inspirasjonen i huset?

På innsiden skaper norsk furupanel, eik og slipte betonggulv en varm og dempet atmosfære. Store vinduer svinger utover mot hagen og visker ut skillet mellom inne og ute. Materialene er skandinaviske, valgt for maksimal levetid, men detaljene henter tydelig inspirasjon fra tradisjonell japansk arkitektur.

Mest iøynefallende er trespilene utenpå vinduene. De skjermer for innsyn uten å stenge utsikten, gir huset en lunere følelse og skaper et vakkert lys- og skyggespill inne som endrer seg gjennom dagen.

Ikke en japan-kopi, men en skandinavisk tolkning

Familien ønsket ikke å bygge et japansk hus med tatami-matter og papirdører. De ville heller ta med seg tankene fra japansk boligbygging inn i et skandinavisk hus. I tradisjonelle japanske hus står de felles oppholdsrommene gjerne sentralt, ofte med fleksible funksjoner og en tett forbindelse til hagen.

«Det er noe med fellesskapstanken som kjennes helt riktig ut. Det passer godt med hvordan vi ønsker å leve», sier Mathilde.

Den japanske inspirasjonen preger også interiøret. Bokhyllene er fulle, men få gjenstander konkurrerer om oppmerksomheten. Materialene og detaljene får spille hovedrollen.

Hvordan fungerer fellesskapstanken i praksis?

Det blir tydeligst når huset fylles av folk, noe som skjer ofte. Familien kommer fra store familier, og ungene har tatt «åpne dører»-prinsippet på alvor. Da den yngste sønnen skulle begynne i ny klasse, inviterte de foreldrene og medelevene hjem. Rundt 90 mennesker møtte opp. Senere har de arrangert fester med godt over hundre gjester.

Men det er ikke de store festene paret trekker frem når de beskriver hva det nye tilbygget har betydd mest for.

«Det er blitt lettere å være sammen. Jeg kan sitte og lese en bok mens Mathilde jobber, Gabriel spiller piano, Ella har besøk i hagen og Ronja sitter i vinduskarmen med gitaren. Når alle vinduene står åpne, er vi på forskjellige steder, noen inne og noen ute. Vi er sammen, uten at alle trenger å gjøre det samme», sier Johan.

Hva kan vi lære av japansk boligfilosofi?

Historien til familien Blichfeldt Mjønes viser at boligfilosofi kan handle om mer enn estetikk. Det handler om hvordan vi organiserer livene våre og prioriterer fellesskap. I en tid der mange søker større boliger, er det forfriskende å se en familie som valgte annerledes: mindre oppover, mer utover, og med et tydelig fokus på samvær.

Kanskje er det nettopp dette som er kjernen i den japanske inspirasjonen: å skape rom for fellesskap, ro og nærvær, uansett hvor i verden vi bor.