Kloakkrav skaper gjeldsslaver: Hvem betaler for miljøet?

Det er en grunnleggende spenning i moderne miljøpolitikk. Vi ønsker å beskytte vann og natur, men hvem skal egentlig bære den økonomiske byrden når kravene stilles? For 62 år gamle Roland Svensson i Hamar kommune blir denne spenningen en brutal hverdag. Han er pålagt å koble seg på det offentlige avløpsnettet, en oppgradering som vil koste ham nesten 700 000 kroner. Saken reiser vanskelige spørsmål om sosial rettferdighet, forurensningsansvar og hvordan vi fordeler kostnadene ved grønn omstilling.

Hvorfor må Roland Svensson betale 700 000 kroner for kloakk?

Alt startet med et varsel datert 6. november 2023. Hamar kommune varslet at Roland Svensson kunne få pålegg om å koble avløpet sitt til det offentlige nettet. Nå har vedtaket trådt i kraft, fra 2. juli 2026.

Svensson bor i Ingelsrudveien i Øvre Vang, bare noen hundre meter fra det offentlige avløpsnettet knyttet til det nye boligfeltet på Slettvoll. Å koble seg på disse rørene er imidlertid en dyr affære. Den høye prisen på nærmere 700 000 kroner skyldes at arbeidet krever graving i naboens plen og et omfattende asfaltarbeid i veien. I tillegg trengs en pumpe, siden det ikke er stort nok fall mot den offentlige kummen.

Med allerede høy gjeld fra før, er dette en krevende kostnad for 62-åringen.

Jeg trodde jeg kunne ha en bedre dialog med kommunen. I min drømmeverden får jeg utsatt vedtaket med tre-fire år for å kunne betale ned litt av gjelden, samtidig som kommunen tar regningen for asfaltarbeidet og tilrettelegger for tilkoblingen.

Er miljøpåbud en trussel mot sosial rettferdighet?

Siden det første varselet har Svensson sendt flere brev og ringt kommunen flere ganger for å søke dialog, men han opplever at dørene lukkes.

De har kategorisk slått ned på alle muligheter jeg har kommet med. Pålegget gjør flere til gjeldsslaver på bygda. Det er litt dobbeltmoralsk, for hva gjør egentlig kommunen med sitt eget kloakknett, når de tvinger oss til å utbedre vårt uten å ha gjennomført kontroll av anleggene som er her fra før?

Det er et legitimt spørsmål. Når offentlige myndigheter pålegger privatpersoner strenge og kostbare miljøkrav, svekkes tilliten dersom kommunen selv ikke holder en like høy standard. Virksomhetsleder for miljø og klima i Hamar kommune, Julianne Netteland, opplyser imidlertid at kommunen jobber systematisk med vedlikehold. I 2025 ble 1,7 prosent av kommunens vann- og avløpsnett skiftet ut, noe som førte til at innlekk på avløpsnettet ble redusert fra 55,6 prosent i 2024 til 37,8 prosent i 2025.

Likevel står igjen det etiske dilemmaet. For mange eldre og vanskeligstilte huseiere kan et uforutsigbart kloakkrav på flere hundre tusen kroner bli den droppen som får begeret til å renne over. Svensson reagerer også på at kommunen ikke tilrettelegger for tilkobling for nærliggende eiendommer da det nye boligfeltet ble bygget.

Hvordan forsvarer Hamar kommune bruken av tvangsmulkt?

For å sikre gjennomføring av vedtaket har kommunen vedtatt tvangsmulkt. Engangsmulkten er på 100 000 kroner, med et daglig tillegg på 500 kroner. For en person som allerede sliter økonomisk, fremstår slike bøter mer som en straff enn et pådriververktoy.

Netteland understreker at tvangsmulkt er et virkemiddel etter forurensningsloven, og at det ikke brukes som straff, men som motivasjon for å gjennomføre tiltak innen satt frist. Hun legger til at det åpnes for dialog og tilpasning ved dokumenterte utfordringer.

For at Svensson skal få utsatt vedtaket om tvangsmulkt, må han sende inn tre anbud til kommunen og søke støtte hos boligkontoret. Per 24. juni 2026 er anbudene sendt, men søknaden om støtte mangler. Kommunen har gjort klart at de vil ta søknaden om utsettelse til ny vurdering så snart boligkontoret har vurdert økonomien hans.

Hvilke støtteordninger finnes for vanskeligstilte?

Kommunen har ingen direkte finansieringsordning for private avløpsanlegg, noe som i seg selv er verdt å diskutere. Når loven krever at den enkelte eiendom har en godkjent løsning, bør det ikke finnes et solid sikkerhetsnett for de som ikke har evne til å betale? Følgende støtteordninger kan være aktuelle:

• Startlån via Husbanken, som formidles av kommunen
• Tilskudd til tilpasning av bolig i særlige tilfeller
• Rådgivning om finansiering og prioritering gjennom boligkontoret

Boligkontoret kan kartlegge den økonomiske situasjonen, vurdere aktuelle støtteordninger og gi veiledning om lånemuligheter. For Svensson og mange andre er likevel et lån ingen god løsning når gjelden allerede er høy.

Hvorfor bygges ikke offentlig nett ut i spredt bebyggelse?

I handlingsplanen for opprydding i avløp fra spredt bebyggelse (2023-2033) står det at kommunen ikke har planer om å bygge ut det offentlige nettet de neste 10 årene. Netteland forklarer at offentlig utbygging i spredt bebyggelse ofte er svært kostnadskrevende, og ikke nødvendigvis gir bedre miljøeffekt sett opp mot kostnaden.

Samtidig peker handlingsplanen på at det flere steder i Hamar kan koste omtrent det samme for anleggseiere å gå sammen om å koble seg til det offentlige nettet, som å utbedre sine egne private anlegg. Dette vil være en stor fordel for samfunnet, heter det. Likevel er det eiers ansvar å ha et lovlig utslipp, og kommunen viser til begrensede investeringsmidler.

Hvem har råd til grønn omstilling?

Det er lett å bli enig om at vi må beskytte vannmiljøet vårt. Forurensningsloven krever det, og fremtidige generasjoner fortjener det. Men saken til Roland Svensson viser at veien dit kan være urettferdig og steinete for dem som står svakest. Når miljøtiltak overlades fullt ut til det individuelle ansvaret, uten tilstrekkelig offentlig finansiering, risikerer vi å skape et samfunn hvor bare de med fulle lommebøker har råd til å være lovlige.

Kanskje er det på tide å tenke nytt. Hvis felles tilkobling til offentlig nett er samfunnsøkonomisk gunstig og best for miljøet, burde det ikke da være en prioritert post i kommunens budsjett? Grønn omstilling må være inkluderende, ellers er den bare en luksus for de få.

Kan kommunen tvangsbøtelegge deg for gammel kloakk?

Ja, etter forurensningsloven kan kommunen gi pålegg om å etablere godkjent avløpsløsning og vedta tvangsmulkt dersom fristen ikke overholdes. Tvangsmulkten skal sikre gjennomføring, ikke fungere som straff.

Hva gjør du hvis du ikke har råd til pålagt kloakkoppgradering?

Du må dokumentere økonomien din for kommunen. Søk rådgivning og eventuell støtte hos kommunens boligkontor, og send inn en søknad om utsettelse med fullstendig dokumentasjon, inkludert anbud og boligkontorets vurdering.

Er det kommunen eller eier som eier ansvaret for avløpet?

Det er den enkelte eiendoms eier som har ansvaret for å ha et lovlig og godkjent privat avløpsanlegg. Kommunen har kun ansvaret for det offentlige nettet, og kan ikke dekke kostnadene for private anlegg.