Lockerbie-tragedien: 37 år med tvil og nye svar
Det er snart 40 år siden Pan Am Flight 103 eksploderte over den skotske småbyen Lockerbie. 270 mennesker mistet livet. Nå gjør en ny Netflix-serie katastrofen og den omstridte etterforskningen aktuell igjen. Spørsmålet som aldri slipper taket: Ble riktig mann dømt?
Hva skjedde den 21. desember 1988?
Klokken 19.03 lokal tid, i en høyde av 9400 meter, ble Boeing 747-flyet «Clipper Maid of the Seas» revet i stykker av en eksplosjon. Flyet var på vei fra London Heathrow til New York JFK. 259 passasjerer og besetningsmedlemmer omkom, og 11 personer på bakken mistet livet da vrakrester, fulle av drivstoff, traff boligområder som Sherwood Crescent.
Marjory McQueen, som bodde i Lockerbie, fortalte BBC i 2018 at hun først hørte en rumlende lyd som torden. Så ble hele himmelen oransje. «Det var flammer hundre meter opp i luften. Jeg ante ikke hva som hadde skjedd.»
Hvordan ble etterforskningen gjennomført?
Storbritannias største drapsetterforskning ble satt i gang, ledet av det lokale politiet i Dumfries and Galloway og FBI. Etterforskere fant raskt spor av plastisk sprengstoff i flyets fremre bagasjerom. Bomben var gjemt i en Toshiba-kassettradio, som lå i en Samsonite-koffert. Rester av babyklær kunne spores til en butikk på Malta, noe som førte til teorien om at bomben ble lastet om bord i Frankfurt.
Hvem ble dømt for terrorangrepet?
I 1991 ble det utstedt internasjonal arrestordre mot to libyske etterretningsagenter: Abdelbaset al-Megrahi og Lamin Khalifah Fhimah. Etter år med forhandlinger ble de utlevert i 1999. Megrahi ble i 2001 dømt for 270 overlagte drap, mens Fhimah ble frikjent. Megrahi fikk livstidsstraff, men nektet alltid for å stå bak massedrapet.
Var Megrahi uskyldig dømt?
Det har heftet betydelig tvil ved dommen. FN-observatør Hans Köchler kalte den i 2002 «et spektakulært justismord». Den skotske gjenopptakelseskommisjonen (SCCRC) konkluderte med at «et justismord kan ha forekommet» og sendte saken tilbake til lagmannsretten. Megrahi, som var diagnostisert med uhelbredelig kreft, trakk anken i 2009 og ble løslatt av medisinske årsaker. Han døde i Libya i 2012.
Tony Gauci, eieren av den maltesiske butikken som solgte babyklærne, var et sentralt vitne. Han pekte ut Megrahi etter en rekke selvmotsigende vitnemål. Det er senere blitt påstått at Gauci mottok flere millioner dollar fra amerikanske myndigheter for å holde fast ved sin historie, uten at dette er bekreftet.
Hva med Iran-Syria-sporet?
Innledningsvis var politiets hovedteori at den palestinske gruppen PFLP-GC, støttet av Iran og Syria, sto bak. Angrepet skulle være hevn for USAs nedskyting av et iransk passasjerfly i juli 1988, der 290 mennesker omkom. Tysk politi hadde to måneder før Lockerbie-angrepet funnet bomber i Toshiba-kassettradioer hos PFLP-GC i Frankfurt – akkurat som bomben i 747-flyet.
I en Al-Jazeera-dokumentar fra 2014 hevdet en avhoppet iransk etterretningsagent at Iran bestilte bombingen. Iran avviste påstandene. Noel Koch, tidligere antiterror-etterforsker i Pentagon, har uttalt at USA systematisk brukte Libya som «syndebukk» for å skjerme Iran og Syria under den første gulfkrigen.
Hva skjer i dag?
I 2020 ble Abu Agila Masud, en libysk tidligere militær, siktet av amerikanske myndigheter for å ha hjulpet til med å lage bomben. Han ble pågrepet i 2022 og nekter straffskyld. Rettssaken er berammet senere i år.
Netflix-serien «The Bombing of Pan Am 103» har fått ros for sin realistiske skildring av innbyggerne og passasjerene, men også kritikk for å være for «grei» og respektfull. Serien følger rettens narrativ: at Megrahi var riktig dømt.
Hva kan vi lære av Lockerbie?
Lockerbie-tragedien minner oss om hvor komplekse og smertefulle etterforskninger av terrorangrep kan være. Den viser også hvor viktig det er å stille spørsmål ved etablerte sannheter, og å lytte til ofrenes stemmer. For de etterlatte og for lokalsamfunnet i Lockerbie er sannheten fortsatt ikke fullt ut avdekket.
«Jeg vil for alltid huske denne jenta – hun hadde på seg en blå overdel, en genser,» fortalte beboer Peter Giesecke til BBC.
Minnesmerket i Lockerbie bærer navnene på alle de 270 ofrene. Det står som en påminnelse om at vi må fortsette å søke sannhet og rettferdighet, selv når det er ubehagelig.