Putins dilemma: Frykten for ny masseflukt preger valget
Mens russerne går til urnene i helgens parlamentsvalg, avslører kremls uttalelser en dyp bekymring. Den anerkjente tenketanken Institute for the Study of War (ISW) mener Vladimir Putin frykter at en ny tvungen mobilisering vil utløse panikk, protester og en ny bølge av masseflukt fra Russland.
For første gang siden fullskalainvasjonen av Ukraina gjennomføres det parlamentsvalg i Russland fra 18. til 20. september. Samtidig som innbyggerne avlegger sine stemmer, forsøker myndighetene i Moskva å berolige befolkningen. De nekter kategorisk for at det kommer en ny runde med tvungen militærinnkalling etter at valget er over.
Det finnes overhodet ingen planer om noen skjult mobilisering etter valget, uttalte Putins talsmann, Dmitrij Peskov, torsdag.
Ifølge ISW avslører disse uttalelsene en reell frykt i toppen av maktapparatet. Putin selv skal være bekymret for at en ny innkallingsordre vil føre til at folk igjen flykter ut av landet, slik vi så i september 2022.
Interne tegn på uro i maktapparatet
Nå lekker det også ut rapporter om at frykten sprer seg internt i det russiske systemet. Bloomberg melder at russiske lokalpolitikere og verveoffiserer i det skjulte har begynt å åpne bankkontoer i utlandet. De skal ha flyttet sparepenger ut av Russland og bedt familiemedlemmer om å forlate landet før valgurnene stenger.
Parlamentsvalget har fungert som en brems for Putin. Han har vært avhengig av å holde samfunnet rolig og gi inntrykk av at alt går normalt, helt til stemmene er telt opp. Men på slagmarken i Ukraina er situasjonen en helt annen.
Hæren sliter med enorme tapstall
Den russiske hæren opplever store tap, og det er ikke lenger nok frivillige soldater. ISW understreker at Russland før eller siden blir nødt til å hente inn vanlige folk for å kunne opprettholde krigføringen. Dette skaper et etisk og praktisk dilemma for regimet.
Erfaringene fra 2022 skremmer fortsatt
At Putin-regimet trår så forsiktig, skyldes at de brente seg kraftig i september 2022. Da Putin erklærte sin delvise mobilisering for å kalle inn 300.000 sivile med militærbakgrunn, utløste det ren panikk. Flybilletter ut av landet ble utsolgt på få minutter, og det oppsto lange bilkøer ved grensene mot nabolandene. Hundretusenvis av unge menn rømte fra landet i løpet av få uker.
Innen slutten av 2023 hadde opp mot én million russere forlatt landet siden krigens start. De fleste var unge, velutdannede og ressursterke fagfolk. Denne hjerneflukten har rammet russisk næringsliv og økonomi hardt, og tapet av kompetanse er vanskelig å reversere.
Menneskelige kostnader ved fronten
De menneskelige tapene ved fronten er enorme. Minst 248.000 russiske soldater er bekreftet drept i forbindelse med krigen i Ukraina. Andre estimater anslår at 500.000 er drept, og at de totale tapstallene, inkludert sårede, kan være så høye som 1,5 millioner siden februar 2022. I krevende perioder har Russland mistet over 1.500 soldater om dagen.
Et umulig dilemma for Putin
Vladimir Putin sitter nå i en klemme. På den ene siden presser de militære lederne på for flere soldater for ikke å tape terreng i Ukraina. På den andre siden vet Putin at en ny tvungen mobilisering kan utløse masseflukt, opptøyer i gatene og tappe landet for viktig arbeidskraft.
Dette er en situasjon uten enkle løsninger. Valget denne helgen blir derfor ikke bare en markering av demokratiske prosesser, men også et bilde på de dyptgående spenningene i det russiske samfunnet. Spørsmålet er hvor lenge regimet kan opprettholde balansen mellom krigens krav og folkets reaksjoner.