USA har i praksis begynt å strupe den militære støtten til Ukraina, og midt i oktober 2026 sluttet ukrainske Starlink-terminaler å fungere ordentlig når de beveget seg raskere enn 160 km/t. Ifølge Nettavisen rammer kuttene ukrainske droner og soldater direkte, og de kom samtidig som Trump-administrasjonen presser Kyiv til å stoppe angrepene på russiske oljeanlegg.
Både Donald Trump og Elon Musk avviser at de står bak begrensningene. Men for soldatene på bakken er virkningen den samme, skriver Nettavisen: Nettet ble tregere, og president Volodymyr Zelenskyj bekreftet at linjene ikke var i orden. Det rammer både artilleriet og overvåkingen av fiendens bevegelser.
Hva har USA faktisk kuttet?
Det militære satellittsystemet Starshield, en versjon av Starlink beregnet på forsvarsformål, har vært ryggraden i Ukrainas dronekrigføring. Uten stabilt satellittnett mister både operative enheter og små, mobile dronegrupper evnen til å koordinere seg i sanntid. Nettavisen beskriver situasjonen på slagmarken som alvorlig allerede, og kuttene kom ifølge kilden neppe tilfeldig: Tidspunktet falt sammen med at Det hvite hus krevde at Ukraina skulle slutte å angripe russiske oljeanlegg. Administrasjonen nekter selv for at beslutningen var politisk.
Etterretningssamarbeidet er også svekket. USA hevder at informasjonsflyten ikke er kuttet helt, men ukrainske myndigheter har fått beskjed om at samarbeidet blir mindre omfattende. Under de siste russiske rakettangrepene mot Kyiv kom de vanlige amerikanske advarslene for sent. Meldingene kom i stedet fra andre land. Det er en liten, men dypt bekymringsfull endring: Advarsler som tidligere kom fra en alliert, kommer nå fra andre, fordi den første ikke lenger gidder.
Russlands vinterplan er avslørt
Samtidig viser en avslørt russisk plan hvor grusomt strategisk bildet er. Ifølge Nettavisen går planen ut på å kutte strøm, vann og varme i Odesa, Kharkiv og Kyiv i løpet av vinteren. Russland regner ifølge planen med at de trenger rundt 70 raketter, 720 droner og 150 bomber for å knuse hele det ukrainske strømnettet i løpet av én måned.
Vi bør være ærlige med hva dette er: Ikke primært en militær taktikk, men en bevisst strategi rettet mot sivilbefolkningen. Målet er å gjøre hverdagen så uutholdelig at folk selv krever at krigen må slutte, at bedrifter stenger og at politikerne gir opp. Å fryse en hel befolkning i kneklekken er en form for krigføring som rammer eldre, barn og syke først. Det er verdt å si høyt, selv i en debatt der ordene lett blir slitne: Dette er en moralsk prøvelse for alle som fortsatt hevder å stå for europeiske verdier.
Trump beskylder Zelenskyj, Zelenskyj slår tilbake
Søndag gikk Trump hardt ut mot Zelenskyj igjen, ifølge Nettavisen. Han beskyldte den ukrainske presidenten for ikke å ønske fred, og hevdet at ukrainske angrep på russiske oljeanlegg ødelegger dieselprisene i verden. Zelenskyj svarte at USA prøver å presse Ukraina til å overgi seg, og pekte på kuttene i Starlink og mangelen på nye Patriot-missiler.
Trump står fast: Han vil forhandle med Russland, og vil ikke gjøre noe som gjør Vladimir Putin sint. Sprekken mellom de to landene er nå, i Nettavisens ord, total. Og den avslører noe mange har visst lenge: USA har enorm makt over Ukraina. Spørsmålet er ikke lenger hva Ukraina ønsker, men hvor langt USA er villig til å gå for å få det som de vil.
Kan Europa overta for USA?
Dette er det ubehagelige spørsmålet som nå ligger på bordet i europeiske hovedsteder. Europa har egne satellittsystemer og egen kapasitet, men de kan ikke erstatte amerikansk utstyr over natten. I tillegg er mange europeiske ledere redde for å dras direkte inn i en krig med Russland. Viljen finnes kanskje, men evnen mangler, og det er en forskjell vi ikke skal snakke bort.
Samtidig skjer alt dette rett før vinteren, mens Russland angriper Kyiv fra luften, den ukrainske økonomien sliter, og folk demonstrerer mot ordfører Vitalij Klitsjko i gatene. Ukraina står med ryggen mot veggen, og Europa står ved et veiskille.
Et valg Europa ikke lenger kan skyve foran seg
Det er fristende å late som om dette kom som et sjokk. Men som Nettavisen påpeker, har vestlige ledere visst lenge hva Russland vil: De krever sin egen interessesfære, de nekter Nato å utvide, de vil bestemme Europas fremtid sammen med USA over hodet på europeerne, og de bruker strøm, vann og sivilbefolkningen som pressmiddel. Nesten alt Russland gjør nå, har de gjort før. Det som er nytt, er at USA under Trump ber Ukraina om å godta at Russland er sterkest.
Da blir spørsmålet «Står Europa med Ukraina?» ikke lenger teoretisk. Hvis USA trekker seg ut, må Europa velge: Vil vi gi Ukraina våpnene, pengene og teknologien landet trenger, eller skal vi sitte og se på mens krigen flytter seg nærmere oss selv? De russiske planene kan være hemmelige, men valget er krystallklart. Skal Europas fremtid bestemmes i våre egne hovedsteder, eller skal den nok en gang dikteres fra Moskva og Washington?
For en europeisk offentlighet som har ventet i nesten tre år på at «noen andre» skal ta ansvar, er svartidens nå. Det handler ikke bare om strategi og forsvarsbudsjett. Det handler om hva slags naboer vi vil være for et folk som nå risikerer å sitte uten strøm, vann og varme i minusgrader, mens verdens mektigste land snur ryggen til.
Ofte stilte spørsmål
Hva skjedde med Starlink i Ukraina?
I midten av oktober 2026 sluttet terminalene å fungere ordentlig ved hastigheter over 160 km/t, noe som rammer ukrainske droner hardt. Både Trump og Musk avviser ansvar, men kuttene kom samtidig som USA presset Kyiv til å stoppe angrep på russiske oljeanlegg.
Hva går Russlands vinterplan ut på?
En avslørt russisk plan viser at målet er å kutte strøm, vann og varme i Odesa, Kharkiv og Kyiv med rundt 70 raketter, 720 droner og 150 bomber i løpet av én måned, ifølge Nettavisen.
Kan Europa erstatte amerikansk støtte til Ukraina?
Europa har egne systemer, men de kan ikke erstatte amerikansk utstyr over natten, og mange europeiske ledere frykter å dras direkte inn i krig med Russland.