Minst tre mennesker mistet livet og 21 ble såret, deriblant ett barn, da et russisk missilangrep traff en boligblokk i Kyiv natt til onsdag 14. oktober. Ifølge ukrainske myndigheter, gjengitt av Kyiv Post og dagbladet.no, kom angrepet uten noen formell forvarsel.
Det var det andre angrepet på ett døgn der Ukraina ikke fikk advarsel på forhånd, ifølge president Volodymyr Zelenskyj. Også et kraftverk ble truffet i løpet av natten.
Hva skjedde i Kyiv natt til onsdag?
En ni etasjers boligblokk ble truffet av missilet. Seksten av de 21 sårede ble sendt til sykehus, og for fire av dem er situasjonen alvorlig, opplyste Kyivs ordfører. Nødetatene evakuerte beboere og kjempet mot flammene i flere leiligheter tidlig på natten.
De første eksplosjonene kunne høres i byen like etter at luftvernsirenene ble utløst, skriver The Kyiv Independent. Mønsteret var det samme mandag kveld: Først kom eksplosjonene, deretter flyalarmene. Dagbladet var selv til stede i den ukrainske hovedstaden og kan bekrefte at varslingen kom etter at angrepene allerede var i gang.
Døgnet i forveien ble to mennesker drept og sju såret da en 25 etasjers boligblokk ble truffet.
Amerikansk taushet om russiske oppskytninger
Vanligvis varsler amerikanske myndigheter ukrainerne om russiske missilangrep. Ukraina er svært avhengig av amerikansk etterretning for å få slik forvarsel.
Men ifølge kilder til Kyiv Independent og Financial Times har Trump-administrasjonen trukket i tvil denne samarbeidslinjen. USA skal ha truet med å kutte etterretningsdeling og våpensalg dersom ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier ikke opphører. Også Reuters har tidligere meldt om slike trusler.
President Donald Trump sa imidlertid tirsdag at USA fortsetter å dele etterretningsinformasjon.
«Vi hjelper dem, og vi deler etterretningsopplysninger. Vi ønsker at krigen tar slutt, så vi samarbeider med dem og Russland om å avslutte krigen», sa Trump.
Zelenskyj skrev på X og Telegram tirsdag kveld at det russiske missilangrepet mot Kyiv kom «nok en gang uten forvarsel fra våre samarbeidspartnere». Han la til at de ukrainske systemene først oppdaget missilene idet de var i ferd med å treffe hovedstaden.
Kraftverket CHOPP-4 truffet
Ifølge Zelenskyj var energiinfrastruktur hovedmål for angrepet. Strøm- og fjernvarmekraftverket CHPP-4, som han omtaler som et av de viktigste i Kyiv, ble truffet.
Det gjør angrepet dobbelt alvorlig. Vinteren nærmer seg, og når kraftverk rammes, er det vanlige folk, eldre, barn og familier, som betaler prisen i form av strømbrudd og kaldt innendørs klima. Sivil infrastruktur er nettopp det en krigførende part aldri bør angripe, og det er en prinsipiell grense internasjonal rett har trukket av gode grunner.
Forvirring rundt «Energivåpenhvilen»
Søndag skrev Trump på Truth Social at det med umiddelbar virkning var innført en energivåpenhvile i krigen mellom Russland og Ukraina, og at begge parter hadde gått med på dette.
Kort tid etter sa Zelenskyj at Russland hadde angrepet et kraftverk. I et intervju med nettstedet Axios uttalte den ukrainske presidenten at energivåpenhvilen var ukjent for ham. Han la til at Ukraina gjerne stiller seg bak en slik våpenhvile, men at det forutsetter at Russland stanser sine angrep mot landets energisektor.
Heller ikke Russland har bekreftet å ha gått med på avtalen, og det har hersket forvirring rundt den. Til tross for dette gjentok Trump budskapet om enigheten mandag.
«Fordi jeg sa 'dere er enige'. Det er derfor de ble enige, fordi jeg sier de er enige», sa Trump til journalister i Det hvite hus.
Da han fikk spørsmål om at Russland likevel har fortsatt angrepene mot ukrainsk infrastruktur, svarte han: «Vel, jeg er nødt til å se nærmere på det, fordi det har vært brudd på begge sider.»
Zelenskyj: «Russland viser mangel på respekt for USA»
Den ukrainske presidenten mener Russlands angrep viser at Vladimir Putin ikke føler seg bundet av noe den amerikanske presidenten sier.
«Angrepet var helt bevisst og demonstrativt i sitt omfang. Russland har aldri tidligere vist en sånn mangel på respekt for USA. Russland tar ikke den amerikanske presidentens uttalelser på alvor», skrev Zelenskyj på X onsdag.
Ukrainsk etterretning har grunn til å tro at flere russiske angrep med ballistiske missiler er på trappene, skrev han i løpet av natten.
«Det er fullstendig urettferdig at de ødelegger energiinfrastrukturen vår og at Ukraina ikke engang mottar forvarsel om ballistiske missiloppskytinger. Det er viktig at verden ikke tier om dette. Og det er viktig at USA virkelig ser hva som skjer og hvem som er ansvarlig for at denne krigen fortsetter», skrev Zelenskyj.
Et vanskelig forhold mellom Washington og Kyiv
Spenningen mellom Trump og Zelenskyj er åpenbar. Lørdag sa Trump at Zelenskyj kunne ha stanset Russlands krig mot Ukraina flere ganger, og at han mener tida nå er inne for nyvalg og en ny president i Ukraina.
«Han bør pokker meg stoppe», sa Trump, som også ga Zelenskyj skylda for de høye drivstoffprisene i USA.
Dagen i forveien kunngjorde Trump at USA har inngått avtale med Russland om millioner av tonn med diesel. Dieselavtalen er kraftig kritisert av både allierte land og Ukraina. Kritikere frykter at avtalen gir Moskva inntekter som direkte finansierer krigføringen, samtidig som Ukraina ber om mer støtte.
Krigen endrer seg, menneskelige kostnader gjør det ikke
Mens diplomatiske signaler sendes mellom Washington, Kyiv og Moskva, er det sivilbefolkningen som bærer byrdene. Drivhusgassene, dronekrigen og de diplomatiske manøvrene endrer krigens ansikt, slik vi tidligere har skrevet om i saken om
