Ukrainas droneangrep mot Wildberries: Et tydelig tegn på økt kapasitet
Ukrainske styrker har siden midten av juli angrepet rundt 20 lagre tilhørende Wildberries, Russlands største netthandelsplattform. Selskapet, som ofte omtales som landets svar på Amazon, har blitt et strategisk mål i Ukrainas kampanje for å svekke russisk militær logistikk og økonomi.
Julie Helseth Udal, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og ekspert på russisk økonomisk politikk, har forklart til NTB at tjenesten er dypt integrert i hverdagen til mange russere. Samtidig mener Ukraina og flere eksperter at Wildberries har fått stadig tettere bånd til den russiske staten, og at selskapet i dag også inngår i distribusjonen av droner og annet militært utstyr til russiske soldater.
Hva skjedde i droneangrepet mot Moskva-regionen?
Natt til tirsdag ble nok et Wildberries-lager i Moskva-regionen angrepet. Ifølge Moskvas ordfører Sergej Sobjanin ble 620 droner sendt mot regionen, mens det russiske forsvarsdepartementet hevder at totalt 791 ukrainske droner ble skutt ned over 13 russiske regioner.
Angrepet kommer bare dager etter at et annet Wildberries-lager ble rammet i et omfattende droneangrep, som ble omtalt som et av de største fra Ukraina mot regionen til nå.
Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen og ekspert på russisk luftmakt, understreker imidlertid at de russiske tallene må tas med en klype salt. Han sier til Dagbladet at forsvarsdepartementet nesten helt sikkert overrapporterer hvor mange droner som blir skutt ned.
Hvorfor er angrepene et tydelig tegn på Ukrainas økte kapasitet?
Haga peker på at Ukraina siden i fjor høst har bygd opp en langt større evne til å gjennomføre omfattende droneangrep dypt inne i Russland. Angrepene har blitt mer avanserte, med stadig mer raffinert ruteplanlegging og kombinasjoner av narredroner og skarpe droner med ulike egenskaper.
På spørsmål om de siste angrepene innebærer en reell opptrapping, svarer luftmakteksperten:
Ja, det er et tydelig tegn på Ukrainas økte kapasitet. Dette er fortsettelsen av en kampanje som er rettet mot russisk militær logistikk og økonomisk evne. De må sees i sammenheng med angrepene på russisk oljeinfrastruktur, russisk skipstrafikk i Svartehavet og russisk våpen- og romfartsindustri.
Hvilke konsekvenser kan angrepene få for Russland?
Wildberries står for rundt ti prosent av all russisk detaljhandel, har omtrent 78 millioner aktive brukere og fungerer som salgskanal for minst 250 000 småbedrifter, ifølge Udal ved FFI. Likevel er det foreløpig lite som tyder på at angrepene vil få store konsekvenser for russisk økonomi som helhet.
Udal har uttalt til NTB at selv om selskapet skal ha mistet opptil ti prosent av lagerkapasiteten, er dette sannsynligvis ikke nok til å utløse en nasjonal krise. Haga er enig i at Russland ikke står foran noen akutt økonomisk kollaps, men han advarer om at skadevirkningene kan bli merkbare dersom angrepene fortsetter.
De økonomiske tapene er betydelige, og de kan få ringvirkninger ettersom Wildberries er tungt belånt, og veldig mange russiske bedrifter har brukt dem som sitt distribusjonsledd, forklarer han. Han legger til at bortfallet av tjenestene også bygger opp under misnøyen med en økonomi som med få unntak har stagnert eller blitt forverret som følge av krigen.
Hvem vil russerne rette sin misnøye mot?
Et avgjørende spørsmål nå, mener Haga, er hvem denne misnøyen i så fall vil rette seg mot. Han reflekterer rundt at folk vanligvis blir sinte på de som bomber dem, ikke nødvendigvis på de som har forårsaket at det er krig i første omgang. Samtidig kommer det an på hvor viktig russere flest anser at det er å vinne krigen mot Ukraina, og hva de vil være fornøyd med som en «seier».
Angrepene mot Wildberries kan også tvinge Russland til å bruke mer luftvern på å beskytte lager- og logistikkanlegg. Haga mener likevel at det blir feil å omtale angrepene som en finte for å trekke luftvernet bort fra andre mål.
Det er ikke en finte, Wildberries er bevisst utvalgt som et mål for å skade den delen av militær logistikk som Russland har «outsourcet» til Wildberries, for å påføre Russland økonomiske tap og for å «ta krigen hjem» til russiske forbrukere.
Dette er en utvikling som reiser viktige spørsmål om krigens karakter og sivilbefolkningens rolle i en stadig mer sammenvevd økonomi. For oss som følger med fra Norge, er det verdt å reflektere over hvordan moderne krigføring i økende grad rammer infrastruktur som sivile er avhengige av, og hvilke etiske dilemmaer det skaper.