Når etterretningstjenestene spriker: Hva vet vi egentlig om russiske planer mot Nato?

Mens Polens statsminister advarer om at Russland kan teste Natos artikkel 5 innen måneder, ber baltere og andre vestlige tjenestemenn om ro. De siste ukene har advarslene haglet, men bildet er mer sammensatt enn det kan virke som. Her er en gjennomgang av hva de ulike aktørene faktisk sier, og hva vi med rimelighet kan legge i det.

Hva er de nyeste advarslene fra Polen og Tsjekkia?

Polens statsminister Donald Tusk sier etterretningsopplysninger viser at Russland planlegger angrep for å svekke Natos integritet og teste alliansens artikkel 5. Tsjekkias sikkerhetssjef Michal Koudelka går enda lenger i et intervju med The Guardian: Han mener Russland kan gjennomføre en begrenset inntrenging på Nato-territorium, og at tidshorisonten er «måneder, ikke år».

Disse uttalelsene kommer i kjølvannet av flere lignende signaler. Vestlige etterretningskilder har overfor The Telegraph beskrevet at Putin ser ut til å forberede en eskalering av krigen i Ukraina og hybride angrep i Europa. Frankrikes president Emmanuel Macron har også beordret tiltak for å beskytte kritisk infrastruktur mot økende russiske hybridangrep.

Hva sier Jonas Gahr Støre om trusselen mot Norge?

Under en pressekonferanse i Ottawa natt til mandag fikk Norges statsminister Jonas Gahr Støre, sammen med Canadas statsminister Mark Carney, spørsmål om den økende russiske trusselen. Støre understreket at Tusks advarsel må tas på alvor, og viste til at land som grenser til Russland gjør seg erfaringer med dette hver eneste uke.

Han pekte også på at norske etterretningsmyndigheter advarer om en reell trussel: «I våre åpne etterretningsvurderinger av truslene mot Norge slås det fast at det finnes reelle trusler fra hybridaktivitet, helt opp til mulig sabotasje.»

Samtidig advarer statsministeren mot å la frykten løpe løpsk: «Men la ikke dette utvikle seg til et massehysteri der man ser trusselen på hvert gatehjørne. Noen ganger kan den bli blåst opp på en måte som ikke samsvarer med virkeligheten.»

Hvorfor ber Latvia og Estland om ro?

For der Polens statsminister advarer kraftig, toner generaldirektør for Latvias statlige sikkerhetstjeneste VD, Normunds Mežviets, det hele noe ned. I et intervju med The Guardian peker han på at Russlands ressurser er strukket i Ukraina, og advarer mot at det å blåse opp faren for et angrep kan spille Kreml i hendene.

«Vi ser ingen tegn til et nært forestående angrep», sier Mežviets. Han erkjenner at det finnes tegn på at Moskva forbereder seg på mer resolutt handling i Europa, men sier det er uklart om planene bare er en del av en strategi for å destabilisere.

«Det er fortsatt et åpent spørsmål om de har direkte og konkrete planer, eller om dette bare inngår i deres overordnede forsøk på å spre frykt og usikkerhet i vestlige samfunn», sier han.

Jonatan Vseviov, øverste embetsmann i Estlands utenriksdepartement, delte et lignende budskap i en melding på X lørdag: «Det har vært mye panikk i sosiale medier den siste tiden rundt sikkerheten i de baltiske landene. Ta det med ro. Hvis det er grunn til å frykte et angrep, kan dere være trygge på at vi vil si tydelig fra om det. Fram til da: Bevar roen, fortsett som normalt og støtt Ukraina.»

Hva sier Kreml om spekulasjonene?

CIA-direktør John Ratcliffes overraskende Moskva-besøk i august har også vært med på å fyre opp under spekulasjonene. Ifølge amerikanske medier advarte Ratcliffe Russland mot å angripe et Nato-land. Kreml avviste imidlertid at Russland hadde slike intensjoner.

«Det publiseres svært mange slike skremselshistorier for tiden. De har selvfølgelig ingenting med virkeligheten å gjøre, og ingenting med Den russiske føderasjonens intensjoner å gjøre», sa Peskov.

Det er samtidig ikke første gang Russland avviser vestlige advarsler om et forestående russisk angrep. 20. februar 2022, mens russiske styrker sto oppmarsjert rundt Ukraina, gjentok Peskov at Russland ikke planla noen militæroffensiv. «Vi ber dere stille dere selv spørsmålet: Hva skulle være poenget med at Russland angriper noen?» Fire dager senere startet Russland fullskalainvasjonen av Ukraina.

Hvordan bør vi forholde oss til sprikende etterretningsvurderinger?

Når etterretningstjenestene spriker så tydelig som nå, er det lett å bli forvirret eller engstelig. Men kanskje er det nettopp her vi må øve oss på å holde to tanker i hodet samtidig: Trusselen er reell nok til å tas på alvor, men ikke nødvendigvis så overhengende at vi bør endre hverdagen vår. Som både Støre og de baltiske tjenestemennene påpeker, er det en forskjell på å være årvåken og å la seg lamme av frykt.

Det er også verdt å huske at etterretningsvurderinger alltid er forbundet med usikkerhet. Det vi vet med sikkerhet, er at Russland har vist vilje til å bruke militærmakt i Europa. Det vi ikke vet, er hvor langt de er villige til å gå. I mellomtiden er det beste vi kan gjøre å støtte Ukraina, opprettholde beredskapen og ikke la oss drive inn i et massehysteri som i seg selv kan svekke oss.

Ofte stilte spørsmål om russisk trussel mot Nato

Er et russisk angrep på Nato-territorium nært forestående?

Etterretningstjenestene er uenige. Tsjekkias sikkerhetssjef advarer om at et begrenset angrep kan komme innen måneder, mens Latvias sikkerhetssjef sier de ikke ser tegn til et nært forestående angrep. De fleste vurderer trusselen som reell, men ikke overhengende.

Hva betyr hybridangrep?

Hybridangrep er en blanding av konvensjonelle og ukonvensjonelle virkemidler, som sabotasje, cyberangrep, desinformasjon og press på kritisk infrastruktur. Målet er ofte å destabilisere samfunnet uten å utløse en full militær konfrontasjon.

Hvordan bør vanlige borgere forholde seg til trusselbildet?

Både norske og baltiske myndigheter anbefaler å bevare roen, følge offisielle kanaler og støtte Ukraina. Det er viktig å være årvåken, men ikke la frykten styre hverdagen. Myndighetene vil kommunisere tydelig hvis situasjonen endrer seg.