Verdensmesterskapet i fotball 2026 skal være en fest, men for mange vanlige supportere er det ingen grunn til å feire. FIFA-president Gianni Infantinos kommersialisering av turneringen har ført til billettpriser som stenger ut arbeiderklassen, og det skaper en dyp, felles frustrasjon blant de som en gang var selve hjertet i denne sporten.
Hva skjer når fotballen ikke lenger er for alle?
Boston dagen etter Norges triumfkveld mot Senegal. En halvtimes kjøretur unna, i Foxborough, greide England aldri å bryte ned et Ghana-lag som parkerte bussen. Men til Gillette Stadium dro vi ikke. Vi fant en brun pub midt i byen, der det krydde av briter.
For å møte folk som oss selv. Grasrota.
Flere hundre, de fleste tilreisende, fulgte kampen herfra. De brente sjansene fikk sterke ord til å fly, men ingenting forente dem mer enn da bildet av FIFA-president Gianni Infantino rullet over skjermen. En endelig bekreftelse på at det finnes noe som samler folk på tvers av klubbtilhørighet: misjonen mot kommersialiseringen av det de elsker.
1500 dollar per billett: Hvem har råd?
Adam har tatt turen over dammen med kompisgjengen, men de skal ikke på kamp. Ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke kan.
Han har ødelagt alt for vanlig arbeidende fans med å prise dem ut. Alle i Europa vet at fotball er for fans, han skjønner det ikke. Alt handler om penger.
De ble tilbudt billetter til 1500 dollar per stykket, tilsvarende 14 450 norske kroner. Det er en pris som ekskluderer, som stiller spørsmålet om hvem fotballen egentlig tilhører nå.
Når Dagbladet spør om han blir provosert, svarer Adam reflektert:
Det er som det er. Hjemme hadde man betalt 200 til 300 pund for slike kamper. Men amerikanerne flår oss for penger.
En mors bekymring for neste generasjon
På puben møter vi også datter Sidney og mor Nicky. De har prøvd å få billetter, men steilet av prisene de så.
Vi har prøvd, men prisene er ekstreme.
Sidney forteller at hennes to brødre er der inne, men for en pris hun aldri ville vurdert selv. De har betalt 1000 dollar, snaut 10 000 norske kroner, for én gruppespillskamp.
Det er galskap, sier hun. Og det er et ord som bærer. For hva skjer med sporten når den kun er for de som har råd? Hvilke historier går tapt når grasrota blir stående utenfor portene?
Louis og kampen for fotballens sjel
På vei ut av puben møter vi Louis. Han var en av de som viste to styggefingre da Infantinos blanke isse dominerte skjermene. Men Louis viser seg å være mer reflektert enn man først kunne anta.
Fotball var sporten for arbeiderklassen. Nå prøver de å ta alt fra oss for å tjene penger. Det gjør at vanlige fans som meg og mange andre ikke får billetter.
Det er et poeng som støttes av hvordan VM-kampene gjerne pimpes opp av kjendiser og rikfolk. Kampanes fremste tilskuere er ikke lenger de som synger mest, men de som betaler mest.
Louis har søkt billetter gjennom FIFA uten hell, og ikke kastet seg på de elleville prisene til Englands kamper. Han trekker også frem et større etisk spørsmål om bærekraft:
Dette VM-et er spredt over tre land. For en supporter å reise over tre land, det er ikke bærekraftig. Om fire år er det tre kontinenter. Hvordan er det bærekraftig for oss fans?
Er kommersialiseringen av fotball uopprettelig?
Det Louis og de andre engelske fansene i Boston beskriver, er mer enn et klagemål over dyre billetter. Det er et strukturelt problem som truer selve fundamentet fotballen ble bygget på. Når FIFA opererer med dynamisk prising som rammer fans fra land med stor interesse hardest, handler det om hvilke verdier sporten skal bære frem.
Spørsmålet om bærekraft er også et miljøspørsmål. Et VM spredt over tre land, og fremtiden over tre kontinenter, krever flyreiser, overnattinger og ressurser som færre og færre vanlige supportere har råd til, verken økonomisk eller klimamessig.
Kanskje er det nettopp i disse felles erfaringene, i pubene i Boston og gatene i Foxborough, at motstanden vokser. For fotballens sjel lever ikke i VIP-loungene. Den lever hos Adams, Nickys, Sidneys og Louisene som holder fast i troen på at fotballen er deres, at den tilhører folket.
Hvorfor er billettprisene i VM 2026 så høye?
FIFA bruker dynamisk prising, som tilpasser prisene etter etterspørsel. For kamper med stor interesse, som Englands gruppespillkamper, kan prisen nå opptil 1500 dollar per billett. Dette rammer spesielt fans fra land med høy interesse hardt.
Hva betyr bærekraft for supportere i VM?
For supportere handler bærekraft om både økonomiske og klimamessige kostnader ved å reise mellom flere arrangørland. VM 2026 spilles i tre land, og neste VM skal spilles på tre kontinenter, noe som gjør det uoverkommelig for mange vanlige fans.
Hvem eier egentlig fotballen?
Fotballen oppsto som en sport for arbeiderklassen, men kommersialiseringen og prisingen gjør at stadig færre vanlige supportere har råd til å delta. Det reiser spørsmålet om fotballen er i ferd med å gå fra å være folkeeie til å bli et luksusprodukt for de få.