Amerikansk valgpåvirkning i Europa: Eksperter ser konturene av en ny og bevisst politikk
Når Trump-administrasjonen og MAGA-bevegelsen bruker statlige midler for å støtte høyrepopulistiske partier i Europa, er det ikke lenger snakk om enkeltstående utspill. Flere norske eksperter mener vi nå ser begynnelsen på en mer bevisst politikk for å påvirke valg og politiske prosesser i EU-land. Dette reiser viktige spørsmål om demokrati, tillit og alliansers grenser.
Hva gjør Trump-administrasjonen i Europa?
Gjennom det amerikanske utenriksdepartementet har Bureau of Democracy, Human Rights and Labor (DRL) drevet et Europa-program der de har lovet mellom 1 og 3 millioner dollar til organisasjoner som jobber med temaer som «nasjonal suverenitet, migrasjon, sensur» og såkalte «lawfare-utfordringer». Sistnevnte refererer til påstander om at rettsvesenet brukes til å stanse politiske motstandere.
I Frankrike, hvor det neste år er presidentvalg, har programmet blitt tolket som et forsøk på valginnblanding. Som svar har Trump-administrasjonen valgt å utelate Frankrike fra støtteprogrammet, meldte Reuters 10. september. Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot ga tydelig beskjed i en melding på X i juli: «La det være klart. Frankrike og europeerne vil ikke tolerere noen form for utenlandsk innblanding i sine valgprosesser, uansett hvor den kommer fra.»
Hvorfor er dette problematisk for Nato og Europa?
Kate Hansen Bundt, statsviter og generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité, sier til Nettavisen at Trump har ytringsfrihet og kan gratulere AfD, selv om det er uvanlig. Men: «Langt mer problematisk blir det dersom amerikanske myndigheter bruker statlige penger og institusjoner for bevisst å påvirke og styrke bestemte politiske bevegelser i europeiske land. Da må man reagere.»
Hun trekker et klart skille mellom politiske ytringer og faktisk innblanding, og viser til Barrots poeng: «Prinsippet må være det samme, uansett hvem som står bak. Vi kan ikke fordømme russisk eller kinesisk innblanding i europeiske demokratiske prosesser og samtidig akseptere det dersom det kommer fra USA.»
Bundt mener denne innblandingen utfordrer den politiske tilliten som Nato bygger på. «USA er Europas viktigste sikkerhetsgarantist. Samtidig som deler av Trump-administrasjonen aktivt støtter politiske krefter som ønsker en helt annen politikk overfor blant annet Russland, Ukraina, EU og det transatlantiske samarbeidet», sier hun.
Hva skiller amerikansk og russisk påvirkning?
Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, forklarer at russisk påvirkning har som hovedmål å undergrave demokrati på lang sikt. MAGA-bevegelsens påvirkning er derimot «tuftet mer på en felles politisk nasjonalkonservativ agenda». Han peker på innvandring som en sak som forener disse kreftene: «MAGA og Trump-administrasjonen mener, slik Vance sa i sin München-tale i fjor, at innvandring er Europas største trussel. MAGA ser dermed en politisk alliert i de innvandringsfiendtlige reaksjonære partiene på høyresiden i Europa.»
Hva betyr dette for demokratiet i Europa?
Nick Sitter ved Handelshøyskolen BI og Central European University (CEU) er ikke i tvil: «Det MAGA-bevegelsen driver med i Europa er valgpåvirkning i ordets rette forstand, et forsøk på å påvirke valg slik at de får et ønsket utfall.» Han er overrasket over hvor åpent Trump og regjeringsmedlemmer støtter ytre høyre i EU-land, og kaller det et «klart signal om at spenningen mellom USA og resten av Nato er vedvarende».
Samtidig stiller Sitter spørsmål ved effekten, siden Trump er upopulær i Europa. «Det de kan oppnå er å sette søkelys på problemer som både MAGA og EUs høyrepopulister er opptatt av», sier han.
AfD: Et eksempel på høyrepopulisme i vekst
Alternativ for Tyskland (AfD) ble stiftet i 2013 og er et parti på den ytre høyresiden. Med 20,8 prosent av stemmene i valget i februar ble de nest størst, men ingen andre partier vil samarbeide med dem. AfD har siden 2021 vært overvåket av den tyske sikkerhetstjenesten BfV, som i mai fastslo at partiet kan klassifiseres som ekstremistisk.
I Sachsen-Anhalt vant AfD 44 prosent av stemmene på en plattform som blant annet inneholder en «deportasjons- og remigrasjonsoffensiv» som også omfatter ukrainere, mindre historieundervisning om nazitiden, mer russiskundervisning og kulturutveksling med Russland, gjeninnføring av abortforbud, og stans i utbygging av vindkraft.
Hva kan Europa gjøre med dette?
Bundt understreker at interessesammenfallet mellom MAGA-miljøet og Russland i synet på AfD er «sikkerhetspolitisk bekymringsverdig», selv om det ikke foreligger noen dokumentert koordinering. Hun oppfordrer til å reagere klart når statlige midler brukes til å påvirke politiske prosesser i Europa.
For Europa handler dette om å stå opp for demokratiske prinsipper, uavhengig av hvem som truer dem. Som Barrot sa: «Frankrike og europeerne vil ikke tolerere noen form for utenlandsk innblanding i sine valgprosesser, uansett hvor den kommer fra.»
Vanlige spørsmål om amerikansk valgpåvirkning i Europa
Er det ulovlig for USA å støtte europeiske partier?
Det er ikke nødvendigvis ulovlig, men det bryter med diplomatiske tradisjoner og kan oppfattes som valginnblanding. Flere europeiske land, som Frankrike, har tydelig markert at de ikke vil tolerere utenlandsk innblanding i valgprosesser.
Hva er «lawfare»?
«Lawfare» er et begrep som brukes om påstander om at rettsvesenet brukes strategisk for å stanse politiske motstandere. Dette er ett av temaene som amerikanske støtteprogrammer har fokusert på i Europa.
Hvordan skiller dette seg fra russisk påvirkning?
Russisk påvirkning har som mål å undergrave demokrati på lang sikt, mens MAGA-bevegelsens påvirkning er basert på en felles politisk agenda, særlig rundt innvandring og nasjonalkonservatisme.