Norsk luftvern i Ukraina: Samarbeid som styrker Norges trygghet
Mens russiske droner og missiler daglig rammer sivile mål i Ukraina, står norske NASAMS-systemer sentralt i forsvaret av ukrainsk luftrom. Erfaringene fra slagmarken gir Norge unik kompetanse som vår forsvarsattaché mener er mer verdifull enn pengene vi sender.
Hvordan beskytter NASAMS ukrainsk luftrom?
Russiske angrep retter seg mot kjøpesentre, skoler, barnehager og sykehus, forteller en soldat med kallenavnet «Barvan» til TV 2. Han er kommandant for et av de norske NASAMS-systemene som beskytter Ukraina, og kjenner systemets operative bruk bedre enn de fleste.
I starten av fullskalainvasjonen forsvarte Barvan landet med gamle sovjetiske våpensystemer. Overgangen til det norske systemet beskriver han som et generasjonsskifte.
«Det er vanskelig å sammenligne. Det er som himmel og jord, som en gammel sovjetisk bil sammenlignet med en moderne Mercedes S-klasse», sier han.
NASAMS, utviklet av Kongsberg sammen med amerikanske Raytheon, har siden slutten av 2022 blitt ryggraden i Ukrainas forsvar mot russiske kryssermissiler. Oberst Denys Smazhnyi fra det ukrainske luftforsvaret har vært involvert helt siden starten, og har tett kontakt med Kongsberg for å gjøre systemet enda bedre.
«Å operere et moderne vestlig system som NASAMS er som å spille et dataspill. Du ser alt på skjermen, du kan bare bruke en mus eller manipulator og velge mål», sier Smazhnyi.
Hvilken utfordring skaper missilmangel?
Selv om teknologien er effektiv, står Ukraina overfor en kritisk mangel på missiler. Russerne trapper opp intensiteten i sine luftangrep, mens ukrainerne må rasjonere hardt på ammunisjon.
«På grunn av problemene bruker vi ikke NASAMS-systemet så ofte som før. Vi bruker det bare til spesifikke typer mål», sier Barvan.
Hvordan utvikles et flerlags luftvern?
Suksessen NASAMS har hatt siden 2022 har ført til tettere samarbeid mellom Kongsberg og ukrainsk forsvarsindustri. NASAMS mangler nemlig hastigheten og høyden som trengs for å ta ut russiske ballistiske missiler, en utfordring partene jobber raskt med å løse.
Aslak Sverdrup, Kongsbergs representant i Ukraina, leder et team i Kyiv som samarbeider tett med ukrainske selskaper. De jobber med kostnadseffektive løsninger og utvikler antiballistisk kapasitet.
«Vi utvikler også en antiballistisk kapasitet med de erfaringene vi har fra luftvern. Totalt sett kan du kalle dette full spectrum air defense, eller et flerlags luftvern», sier Sverdrup.
President Volodymyr Zelenskyj møtte internasjonale partnere i Oslo dagen før kong Haralds gravferd, før han reiste videre til Canada for å diskutere «Freya-prosjektet», som skal utvikle egne antiballistiske våpensystemer.
Hvorfor er økonomi avgjørende i luftforsvaret?
Ukraina er i dag avhengig av det svært kostbare amerikanske Patriot-systemet for å skyte ned ballistiske missiler. Prisen og den globale ammunisjonsmangelen gjør dette lite bærekraftig.
«Hvis vi skyter ned et missil eller en drone til en million dollar med et missil som koster ti eller 15 millioner dollar, er det et regnestykke som ikke går opp», forklarer Norges forsvarsattaché i Kyiv, Sten Richard Larsen.
Han understreker at den som unngår økonomisk kollaps har størst sjanse til å vinne krigen. Med hundrevis av billige Shahed-droner og kryssermissiler hver natt må man finne billigere løsninger som kan skaleres.
«Da må du finne andre løsninger for å gjøre det billigere og skalere det. Det er læring man må være her for å få, og det øker vår og europeisk sikkerhet», sier Larsen.
Hva betyr samarbeidet for Norges sikkerhet?
Samarbeidet handler om mer enn å støtte Ukraina i krigen. Erfaringene fra slagmarken får direkte betydning for sikkerheten i Norge og resten av Europa.
«Om vi lykkes med å bygge et sterkt nettverk for luftvern, vil det ikke bare avgjøre Ukrainas skjebne. Det vil også avgjøre Norges fremtidige sikkerhet», sier Oleksii Antoniuk, nestleder for internasjonalt forsvarssamarbeid i det ukrainske forsvarsdepartementet.
Norge bidrar med 85 milliarder kroner til Ukraina i år og neste år, hvor størstedelen går til militære formål. I tillegg samarbeider norske forsvarsaktører og selskaper tett med ukrainske kolleger.
Forsvarsattachéen mener den tette kontakten gir Norge unik kompetanse.
«Den læringen og kompetansen vi får av ukrainerne, er gull verdt. Den er kanskje mer verdt enn pengene vi gir til Ukraina», sier Larsen.
Vanlige spørsmål om norsk luftvernsamarbeid med Ukraina
Hva er NASAMS?
NASAMS er et norskutviklet luftvernsystem laget av Kongsberg sammen med amerikanske Raytheon. Systemet har blitt ryggraden i Ukrainas forsvar mot russiske kryssermissiler siden slutten av 2022.
Hvorfor trenger Ukraina nye antiballistiske våpen?
NASAMS mangler hastighet og høydekapasitet til å ta ut russiske ballistiske missiler. Derfor utvikles «Freya-prosjektet» og andre antiballistiske løsninger i samarbeid mellom norske og ukrainske aktører.
Hvordan gagner dette Norge?
Erfaringene og kompetansen Norge får gjennom samarbeidet styrker norsk og europeisk sikkerhet. Forsvarsattachéen mener læringen er mer verdifull enn de økonomiske bidragene Norge gir.