EU skroter tollfritak for Temu og Shein, Norge under press

Fra 1. juli 2026 fjerner EU tollfritaket for billige pakker fra plattformer som Temu, Shein og AliExpress. En flat tollavgift på 3 euro per varetype skal erstatte den gamle ordningen. Nå øker presset på norske myndigheter for å følge etter, med bekymring for både konkurransevridning, forbrukersikkerhet og et eksploderende tekstilforbruk som berører oss alle.

Hvorfor endrer EU tollreglene for billigvarer?

Den tradisjonelle tollfriheten for pakker under 150 euro, omtrent 1750 kroner, forsvinner helt for EU-forbrukere fra og med 1. juli 2026. Beslutningen ble tatt under EUs finansministermøte i desember i fjor, og inngår i det mange kaller en historisk tollreform i unionen.

Frem til nå har europeiske forbrukere kun betalt merverdiavgift på slike småpakker. Den nye ordningen innfører en flat tollavgift på 3 euro, rundt 35 norske kroner, per varetype. Avgiften er midlertidig og skal gjelde frem til juli 2028, da EUs nye felles digitale tollplattform, EU Customs Data Hub, skal overta fullt ut.

Avgift per varetype, ikke per pakke

Det er en viktig nyanse i hvordan avgiften beregnes. Ifølge Europakommisjonen og EUs tollregelverk skal de 3 euroene ikke beregnes ut fra antall pakker, men per varelinje, altså tariffkode.

Bestiller du ti identiske par sokker, utløser det én avgift på 3 euro. Bestiller du derimot en t-skjorte, en elektronisk dings og et kosmetikkprodukt i samme forsendelse, må du ut med 9 euro i toll, ettersom dette er tre forskjellige varetyper. I tillegg legges tollavgiften til i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift, noe som gjør at billigvarene merkbart blir dyrere.

Hovedmålet med omleggingen er todelt. Det skal hindre at utenlandske aktører bevisst splitter opp store bestillinger i mange små pakker for å omgå tollen, og det skal jevne ut konkurransevilkårene for europeiske butikker. For den som reflekterer over forbrukssamfunnet vi lever i, er det verdt å spørre seg om dette også kan bidra til å bremse et ellers altfor raskt forbruk.

Hva skjer med den norske VOEC-ordningen?

Selv om de nye reglene i første omgang gjelder innbyggerne i EU-land, skaper omleggingen kraftige dønninger på denne siden av Skagerrak. Ifølge PostNords ferske netthandelsrapport «E-commerce in the Nordics» oppgir 41 prosent av norske netthandlere at de handler ofte på Temu.

Det politiske presset for å endre den norske VOEC-ordningen, som i dag tillater tollfri import av varer under 3000 kroner til privatpersoner, øker drastisk. Hovedorganisasjonen Virke mener Norge risikerer å bli en bakdør for billige, subsidierte asiatiske varer dersom vi ikke tetter det samme smutthullet som EU nå lukker.

Det er viktig at vi henger på hele tollreformen til EU. Toget går nå. Det handler om troverdigheten vår i det indre markedet.

Det sier Jarle Hammerstad, leder for bransjepolitikk i Virke. Han peker på at norske klesbutikker i dag må betale opptil 11 prosent importtoll på tekstiler fra første krone, mens privatpersoner kan klikke hjem klespakker fra Shein og Temu helt tollfritt via VOEC-ordningen. Virke kaller dette en grov konkurransevridning, og det er ikke vanskelig å se poenget. Når de lokale aktørene som skaper arbeidsplasser og betaler skatt i Norge, møtes av et ujevnt spillfelt, er det samfunnsøkonomisk og etisk problematisk.

Hvor stor er den norske klesimporten egentlig?

Behovet for regulering underbygges av ferske tall som gir grunn til ettertanke. En rapport fra forskningsinstituttet NORSUS viser at nordmenns import av klær fra utenlandske nettbutikker har eksplodert. I 2024 importerte vi 3 849 tonn klær gjennom den tollfrie VOEC-ordningen. Året etter, i 2025, skjøt dette i været til hele 13 961 tonn, en økning på svimlende 263 prosent.

Dette betyr i praksis at hver syvende kilo med tekstiler som krysser den norske grensen, nå kommer fra internasjonale lavprisplattformer. En undersøkelse utført av Sentio viser dessuten at over 60 prosent av nordmenn oppgir å ha handlet på Temu. Det er et forbruk som har konsekvenser, ikke bare for bransjen, men for miljøet og for de menneskene som produserer varene under forhold vi sjelden får full innsikt i.

Hvorfor krever Forbrukerrådet rask handling?

Det er ikke bare hensynet til norske arbeidsplasser som skaper hodebry. Også produktsikkerheten bekymrer, og det med god grunn. EUs oppstramming kommer i kjølvannet av en omfattende test utført av det europeiske testnettverket ICRT. Der ble det avdekket at to av tre testede produkter fra disse plattformene ikke overholdt europeiske sikkerhets- og kvalitetskrav. Blant annet feilet 51 av 52 testede barneleker på sikkerhet. Det er tall som bør vekke oss alle, spesielt de av oss som har barn i huset.

Forbrukerrådet i Norge har nylig gått ut med en klar forventning om at den norske regjeringen må reagere raskt på EUs nye tollreform.

Vi forventer at regjeringen følger opp med tiltak som gir tilsvarende kontroll, pålegger plattformene et tydelig ansvar for produktene som selges til norske forbrukere, og sikrer at også prisene som oppgis her er endelige.

Det sier direktør i Forbrukerrådet, Mette Fossum. Finansdepartementet har foreløpig ikke konkludert med om den norske VOEC-grensen skal skrotes eller endres i takt med EU, men sendte tidligere i år en ny registreringsordning under Tolletaten ut på høring for å sikre tettere integrasjon mot EUs systemer. Saken ligger nå til politisk behandling.

Bør vi tenke annerledes om forbruket vårt?

Bak debatten om toll og konkurransevridning ligger et større og mer grunnleggende spørsmål. Hva slags forbrukssamfunn vil vi egentlig ha? Når klesimporten tredobles på ett år, og to av tre produkter fra lavprisplattformene ikke lever opp til våre sikkerhetskrav, er det kanskje på tide å reflektere over hvor raskt vi egentlig trenger å fylle handlekurven.

Regulering er ett verktøy, men som forbrukere har vi også et ansvar. Å velge kvalitet over kvantitet, å stille krav til åpenhet om produksjonsforhold, og å tenke over de miljømessige og sosiale fotavtrykkene våre handleturer etterlater seg, er like viktige som de politiske virkemidlene. Kanskje er nettopp kombinasjonen av EUs tollreform og en mer bevisst forbrukerkultur det vi trenger for å skape en mer bærekraftig og rettferdig handel, for alle ledd i kjeden.

Hva betyr EUs tollavgift i praksis for forbrukeren?

For deg som forbruker betyr den nye ordningen at hver varetype i bestillingen din får et tillegg på 3 euro i toll, altså rundt 35 kroner. I tillegg beregnes moms av beløpet inkludert denne tollavgiften, slik at den samlede prisøkningen blir merkbart høyere enn bare 3 euro per vare.

Kan Norge beholde VOEC-ordningen som i dag?

Ja, rent formelt kan Norge beholde dagens VOEC-ordning, men det vil bety at Norge skiller lag med EU på et viktig konkurranseområde. Virke og Forbrukerrådet argumenterer begge for at Norge må tilpasse seg EUs reform, både for å unngå at Norge blir en bakdør for subsidierte varer, og for å sikre forbrukerne tilstrekkelig beskyttelse.

Når trer EUs nye tollregler i kraft?

EUs nye tollregler trer i kraft 1. juli 2026. Den midlertidige flatavgiften på 3 euro per varetype skal gjelde frem til juli 2028, da EUs felles digitale tollplattform forventes å overta fullt ut.