Mer enn 11.000 migranter har ankommet Kanariøyene siden begynnelsen av november, og Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg krever nå at justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) gripes inn. Han beskylder regjeringen for naivitet og advarer om at krisen kan nå Norge.
Flere titalls mennesker har de siste ukene krysset Atlanterhavet i overfylte trebåter og kommet fram til den lille øya El Hierro i dårlig forfatning. Ifølge Nettavisens reportasjer fra Kanariøyene er antallet kommet over 11.000 på få uker, til sammenligning med 18.000 i hele 2025.
Hva krever Frp av regjeringen?
Wiborg er ikke i tvil om alvoret. Han mener krisen angår Norge direkte, fordi noen av migrantene kan forsøke å reise videre nordover.
«Regjeringen må våkne og slutte å være naive! Når over 11.000 migranter ankommer Kanariøyene på bare noen uker, må alarmklokkene ringe», sier han til Nettavisen.
Wiborg peker tilbake på sommerens krise i Ceuta, der flere titalls tusen mennesker krysset grensen til det spanske territoriet fra Marokko. Da beskyldte justisministeren Frp av å se bort fra fakta og nærmest drive reklame for menneskesmuglere, ifølge Wiborg.
«Regjeringen må slutte å angripe dem som advarer, og heller komme med konkrete løsninger», sier han.
Nettavisen har bedt Aas-Hansen om en kommentar, men henvendelsen er foreløpig ikke besvart.
Ytelser på dobbelt av nabolandene
Wiborg trekker fram at andre nordiske land har strammet inn innvandringspolitikken sine, mens Norge ifølge ham fortsatt har langt mer sjenerøse ordninger.
«Regjeringens egne tall viser at vi har dobbelt så høye hovedytelser til nyankomne flyktninger som Sverige og Danmark. Det er naivt å tro at slike forskjeller ikke kan påvirke hvor mennesker ønsker å reise», sier han.
Frp vil ha strengere krav, lavere ytelser og raskere retur av personer uten lovlig opphold. Forslaget om å redusere ytelsene til nabolandenes nivå er blitt nedstemt av de andre partiene på Stortinget.
Samtidig påpeker Wiborg et poeng som går på tvers av partipolitikken: Schengen-samarbeidet forutsetter kontroll på yttergrensene. Når den kontrollen svikter, får det konsekvenser for hele Europa, inkludert Norge.
En debatt om mer enn tall
Bak tallene står mennesker som har risikert livet på åpent hav. Nettavisens reporter på El Hierro forteller at Røde Kors, Guardia Civil og kystvakten alle har fått munnkurv og er beordret til ikke å snakke med journalister. Flere i mottaksapparatet og fra myndighetene forventer kaos neste uke.
Dette er en krisе med to sider: behovet for orden og kontroll i Schengen, og ansvaret for mennesker i nød. Begge fortjener en regjering som kommuniserer åpent, både med Stortinget og med befolkningen.
Spørsmålet om naivitet er for øvrig ikke bare et Frp-tema. Da arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) sa i NRKs «Debatten» at «vi har vært for naive», var det en erkjennelse av at norske politikere kan ha undervurdert hvor vanskelig integrering ville bli, slik Utrop har omtalt. Selv regjeringens egne ministrer altså bruker ordet Wiborg nå svinger mot dem.
Debatten om migrasjon har også en skarp retorisk side der merkelapper flyr. Frps Tor Mikkel Wara svarte nylig kritikere med at «når argumentene tar slutt, kommer merkelappene», ifølge en kronikk omtalt av Dagsavisen. Det er en påminnelse om at migrasjonspolitikk fort blir en kamp om ord snarere enn om løsninger.
Hva skjer videre?
Wiborg krever svar fra regjeringen på tre punkter: hva den konkret gjør for å styrke grensekontrollen, hvordan den skal forhindre at migrantene tar seg videre til Norge, og hvilke tiltak som planlegges nasjonalt.
«Nå trenger vi handling, ikke bare nye møter og fine ord», sier han.
For en progressiv leser er det verdt å stille spørsmål ved begge sider: Er Frps krav om lavere ytelser til nyankomne flyktninger en løsning, eller en straff mot mennesker som allerede har mistet alt? Og kan regjeringen fortsette å besvare kritikk med anklager om reklame for smuglere, når krisene nå kommer tettere?
Det nestesvaret fra justisminister Aas-Hansen blir avgjørende for om debatten flytter seg fra retorikk til virkemidler.
Vanlige spørsmål
Hvor mange migranter har kommet til Kanariøyene i november?
Mer enn 11.000 mennesker har ankommet Kanariøyene siden begynnelsen av november 2026, ifølge Nettavisen. Til sammenligning kom det 18.000 i hele 2025.
Hvorfor mener Frp at krisen gjelder Norge?
Erlend Wiborg mener noen av migrantene kan forsøke å reise videre til Norge, og at Kanariøyene er fullt omfattet av Schengen-samarbeidet som Norge deltar i.
Hva krever Frp konkret?
Partiet krever strengere krav, lavere ytelser på nivå med Sverige og Danmark, raskere retur av personer uten lovlig opphold, og sterkere yttergrensekontroll i Schengen.
