Fremskrittspartiet ber statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ta initiativ til en reforhandling av Parisavtalen, mens FNs klimatoppmøte pågår i Tyrkia denne uken. Partiet frykter at ambisiøse klimamål i Europa skal koste industriarbeidsplassene.
Det var Bergens Tidende som først omtalte utspillet onsdag, og saken er nå gjengitt av flere medier, deriblant TV 2.
Hva krever Frp?
Partileder Sylvi Listhaug mener avtalen fra 2015 må utvikles videre for å gi like rammevilkår på tvers av kontinentene.
«Parisavtalen må reforhandles og utvikles. Vi må få like rammevilkår slik at Europa ikke utkonkurrerer seg selv gjennom å føre en helt annen politikk enn det Kina, India, USA og andre konkurrerende land gjør», sa Listhaug til NTB.
Hun peker på at Europa reduserer utslippene sine, mens resten av verden øker sine. Ifølge Frp får man da en europeisk økonomi som blir stadig mer skadelidende.
Energipolitisk talsperson Tor Mikkel Wara utdyper argumentet. Han støttet avtalen for ti år siden, men mener den ikke fungerer som tiltenkt.
«Utslippene har steget hvert eneste år siden den ble inngått, og de stiger mest i India og Kina», sa Wara.
Utslippstallene Frp bygger saken på
En gjennomgang utført av Energi og Klima viser at Kinas andel av verdens utslipp har økt kraftig de siste drøyt 30 årene. I 2025 var Kinas utslipp større enn USA, EU og India til sammen. Indias utslipp passerte EUs i 2022 og har vokst svært sterkt det siste tiåret.
Wara legger vekt på at EU står for rundt 6 prosent av verdens klimagassutslipp.
«Så vi klarer ikke å hindre global oppvarming alene. EU klarer ikke det, og Norge klarer ikke det», sa han.
Han påpeker også at hvert land frivillig melder inn sine mål, og at de fleste land velger mål som er lette å nå.
«Det er nesten bare vi og Europa som har meldt inn mål som er tøffe å nå», sa Wara, som mener dagens system har feilet.
«Vi har nå passert 1,5-gradersmålet, og vi mislykkes. Kan vi ikke da lage noe annet? Noe som må være realistisk. Det er ikke vits å lage utopimål som ingen når», sa han.
En debatt som lever i Europa
De to Frp-politikerne viser til at spørsmålet allerede diskuteres i Europa. Wara nevner at EU-kommisjonens siste forslag ikke endret målene, men utsatte innføringen av klimapolitikken.
«De ser at de kan ikke si til flere hundre tusen industriarbeidere i Europa at arbeidsplassene går dukken», sa Wara.
USA trakk seg for øvrig ut av Parisavtalen for andre gang i januar i år, etter at Donald Trump tiltrådte som president. Ifølge Adressa er nettopp frykten for konkurransefortap et gjennomgangstema i Frps argumentasjon.
Listhaug rettet onsdag også en direkte utfordring til statsministeren om kostnadene ved de norske klimamålene.
«Hvor mye koster det å følge klimamålene som Norge har satt? Vi har spurt, og vi spør og vi spør og vi spør. Men vi får ikke svar», sa Listhaug.
Hun ser to mulige forklaringer: enten vet ikke regjeringen selv hva målene koster, noe hun kaller en uansvarlig måte å drive politikk på, eller så vet de det, men velger å tie fordi folk og bedrifter allerede merker kostnadene.
MDG: Et farlig signal fra et lite land
Fungerende partileder i MDG, Ingrid Liland, avviser forslaget bestemt. Hun minner om at klimaet er avhengig av internasjonale avtaler der alle land bidrar, og at et lite land som Norge bør være ekstra opptatt av nettopp det.
«Frp viser sitt radikale og farlige jeg med forslaget om å reforhandle Parisavtalen», sa Liland.
Hun mener også at Norge setter seg i en dårlig posisjon ved å foreslå en reforhandling, siden ingen andre land krever det.
«Frp vil at Norge skal gå alene, og det vil sende et signal om at Norge ønsker å trekke seg fra avtalen, eller i beste fall svekke den kraftig. Det er et farlig signal til landene vi er avhengige av at følger opp med egne utslippskutt, og ikke minst til verdens fattigste land, som rammes hardest av klimaendringene», sa Liland.
Et reelt spørsmål om rettferdig byrdefordeling
Uenigheten mellom Frp og MDG viser et reelt dilemma i klimapolitikken, og det er verdt å ta begge sider på alvor. Kravet om like konkurransevilkår og redsel for tap av industriarbeidsplasser berører mennesker som ofte allerede står svakest i omstillingen. Samtidig er det fattige land, som har bidratt minst til utslippene, som rammes hardest av klimaendringene. Spørsmålet er derfor ikke bare hva Europa klarer å oppnå alene, men hvordan byrdene fordeles på en måte som både er effektiv og rettferdig.
FN-sjef Antonio Guterres har i forkant av toppmøtet advart på det kraftigste om at verden er på vei inn i en ny tidsalder der ekstremt klima blir normen. Han ber verdens ledere om å «for alvor begynne å kutte utslipp, akselerere overgangen fra fossilt brennstoff og levere økonomisk hjelp og beskyttelse sårbare land trenger».
Statsminister Støre melder sin ankomst til toppmøtet onsdag, sammen med en rekke andre statsledere. Det blir opp til ham og Europas regjeringssjefene å finne balansen mellom ambition og realisme, mellom industriens kamp for overlevelse og klimaets tidsfrister.
Vanlige spørsmål om Frps forslag
Hvorfor vil Frp reforhandle Parisavtalen?
Frp mener avtalen ikke fungerer fordi globale utslipp fortsetter å stige, og frykter at Europas ambisiøse klimapolikk skal utkonkurrere europeisk industri mot land som Kina, India og USA.
Hva er MDGs innvending?
MDG mener klimaet krever internasjonale avtaler der alle land bidrar, og at et lite land som Norge svekker sin posisjon ved å kreve reforhandling alene.
Når trakk USA seg ut av Parisavtalen?
USA trakk seg ut for andre gang i januar 2026, etter at Donald Trump tiltrådte som president.