New York åpner bydrevne dagligvarebutikker med 30 prosent lavere priser – en modell for sosial innovasjon?
New York City har tatt et dristig grep for å gjøre dagligvarer rimeligere for innbyggerne. Byen planlegger å åpne fem egne dagligvarebutikker, drevet i offentlig regi, der basisvarer skal koste opptil 30 prosent mindre enn i vanlige butikker. Tiltaket er en direkte respons på en prisøkning på matvarer i USA på hele 33 prosent siden 2019.
Borgermester Zohran Kwame Mamdani, som tiltrådte 1. januar i år, lover at disse butikkene skal bli en realitet i hver av byens fem hovedbydeler. Den første butikken åpner i The Bronx innen utgangen av 2027, og alle skal være på plass innen 2029. Byen har allerede bevilget 70 millioner dollar til prosjektet.
Hva innebærer planen?
Butikkene skal drives i samarbeid med private dagligvareaktører, men byen stiller med både lokaler og driftsstøtte. De slipper å betale leie eller eiendomsskatt, og byen dekker eventuelle underskudd. Dette gjør at de kan tilby en kurv med basisvarer – inkludert ferske råvarer, kjøtt, sjømat, tørrvarer, meieriprodukter og kjølevarer – til priser som er 30 prosent lavere enn i vanlige butikker.
Mamdani understreker at butikkene ikke skal true eksisterende nærbutikker. Derfor vil de for eksempel ikke selge øl eller sigaretter. Målet er å gjøre en tur i matbutikken til noe newyorkere kan se frem til, ikke noe de gruer seg til.
Hvem støtter og hvem kritiserer?
Planen har fått både støtte og kritikk. Gruppen United Bodegas of America, som representerer over 14.000 uavhengige nærbutikker, støttet Mamdani under valgkampen. Men nå uttrykker lederen Radhames Rodriguez bekymring: Å ha varer som selges for 30 prosent mindre enn våre priser, betyr at ingen vil dra til butikkene våre.
Organisasjonen Multicultural Business Coalition, dannet tidligere i år som en reaksjon på planen, vil saksøke borgermesteren. De mener butikkene skaper urettferdig konkurranse for småbedrifter.
Samtidig stiller Andrew Rein, leder av overvåkningsorganisasjonen Citizens Budget Commission, spørsmål ved kostnadseffektiviteten. Han ønsker mer offentlig analyse av om subsidiering av dagligvarebutikker er den beste måten å redusere matusikkerhet på.
En del av en større politisk agenda
Dagligvareplanen er bare ett av flere tiltak i Mamdanis valgløfte om å gjøre New York rimeligere for vanlige folk. Han har også foreslått gratis barnehager og gratis busser. Byen har allerede innført en skatt på sekundærboliger verdt over fem millioner dollar, og et boligstyre har frosset husleien for omtrent én million regulerte leiligheter.
Kritikken fra den amerikanske høyresiden har vært hard. Republikaneren Mike Lawler, som sitter i Representantenes hus, kalte planen tatt rett ut av den marxistiske håndboken. Han introduserte et lovforslag for å undersøke effekten av butikkene, men det har ikke blitt stemt over.
Hva betyr dette for sosial innovasjon?
New Yorks eksperiment med bydrevne dagligvarebutikker reiser viktige spørsmål om offentlig sektors rolle i å sikre rimelige matvarer. Kan dette være en modell for andre storbyer som sliter med økende levekostnader? Eller vil det føre til utilsiktede konsekvenser for småbedrifter og lokale økonomier?
Mamdani selv er tydelig på at dette handler om å gi folk et reelt alternativ. Vi snakker om dagligvarer i svært liten skala, som skal håndteres parallelt med støtten til lokale nærbutikker, sier han. Tiden vil vise om denne balansen lar seg opprettholde.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor er matvareprisene så høye i USA?
Matvareprisene i USA har økt med 33 prosent siden 2019, ifølge AP. Dette skyldes en kombinasjon av inflasjon, forstyrrelser i forsyningskjeder og økte produksjonskostnader. I de syv og et halvt årene før dette økte prisene bare med 6,4 prosent.
Hvordan skal butikkene finansieres?
Byen har bevilget 70 millioner dollar til prosjektet. Butikkene slipper å betale leie eller eiendomsskatt, og byen dekker eventuelle underskudd. Dette gjør at de kan tilby lavere priser uten å måtte gå med overskudd.
Vil butikkene true eksisterende nærbutikker?
Borgermesteren forsikrer at butikkene ikke skal ta lønnsomheten fra andre butikker. De vil for eksempel ikke selge produkter som øl og sigaretter. Likevel har flere nærbutikkeiere uttrykt bekymring for at de lave prisene vil trekke kunder bort fra dem.