Norge står overfor sitt største utbruddet av høypatogen fugleinfluensa i kommersielt fjærfehold noensinne, slo Mattilsynet fast søndag kveld 16. november. Rundt 100.000 fjørfe er allerede avlivet eller besluttet avlivet, og sjeføkonom Christian Anton Smedshaug i Landkreditt advarer nå mot eggmangel dersom smitten når ett av landets få store rugerier.
Sju kommersielle fjærfehold er så langt rammet, flere av dem på Jæren i Rogaland, et område med svært høy tetthet av fjørfe. Smedshaug la frem sin vurdering overfor Nettavisen mandag.
En flaskehals få tenker på
Det som bekymrer sjeføkonomen, er ikke først og fremst de enkelte gårdene. Nesten samtlige kyllinger og verpehøns i Norge passerer gjennom bare seks til åtte store kommersielle rugerier. Det gjør systemet sårbart på en helt annen måte enn vi kanskje er vant til å tenke på.
«Rugeriene er jo særlig konsentrert, og de er jo seks til åtte. Og da blir det jo fryktelig sårbart», sier Smedshaug til Nettavisen.
Han vurderer risikoen for at smitten skal ramme ett av de store rugeriene som vesentlig, fordi utbruddet fortsatt er under utvikling og ikke har toppet seg ennå.
«Jeg har ingen forutsetning for å vurdere 10 eller 40 prosent sannsynlighet, men risikoen er der. Men den er ikke så høy at det er relevant for hamstring eller noe sånt. Det vil jeg ikke si, men den er reell», sier han.
Ingen buffer i eggmarkedet
Ifølge Smedshaug er det norske eggmarkedet i balanse akkurat nå, uten noe særlig overskudd å gå på. Dermed vil et utbrudd på et stort rugeri slå rett inn i butikkhyllene, med noe forsinkelse.
Foreløpig er det en oppdrett av unghøner før eggelegging som er rammet, og det har hatt mindre betydning for eggproduksjonen. Men Mattilsynet har tidligere uttalt at det kan oppstå mangel neste år, og VG meldte mandag at utbruddet på sikt kan få følger for tilgangen på norske egg og kylling.
Egg skiller seg fra kyllingkjøtt på en viktig måte, forklarer Smedshaug. Mens kjøttet raskt kan erstattes av andre kjøttslag som gris, har egg unike egenskaper som gjør det vanskelig å erstatte. I tillegg lever verpehøns rundt ett år eller mer, mens broiler slaktes etter 30 til 40 dager. Det tar dermed lang tid å bygge opp kapasiteten igjen.
«Slår det ut et rugeri i tidlig fase, så vil jo det sannsynligvis føre til mangel og noe høyere priser, for det er jo en viss prising etter volum her også», sier Smedshaug.
Kan minne om eggkrisen i 2025
Dersom ett av de store rugeriene må tømmes og saneres, mener Smedshaug at nordmenn kan oppleve en reprise av eggkrisen som rammet landet for halvannet år siden. Da skapte fugleinfluensa i Sverige akutt knapphet i norske butikker.
«Hvis et av de store rugeriene blir berørt og det tas ut og kanskje må saneres, så vil det jo i utgangspunktet få et bortfall, sånn i forsinkelse, tilsvarende det volumet. Og da vil det jo kunne gå på et underskudd som kan ligne litt på den situasjonen vi hadde for et år, halvannet siden», sier han.
Norsk gårdsstørrelse en fordel
Til tross for flaskehalsen i rugeriene, mener Smedshaug at Norge på ett viktig område er langt bedre stilt enn land som USA og Sverige. Her til lands er det nemlig satt et tak på maks 7.500 verpehøner per produsent, noe som sprer produksjonen utover landet. Det er en ordning det er verdt å sette pris på, for den demper konsekvensene når ulykken først er ute.
«Så sårbarheten vår er primært på rugeriene, ikke så mye på produsentene, som det for eksempel var i USA, eller som det også var i Sverige som har mye større enheter enn oss», sier sjeføkonomen.
Utbrudd i Akershus, Vennesla i Agder og Rogaland viser likevel hvor avgjørende smittevernet på hvert enkelt anlegg er, understreker han.
«Det at du får det i Akershus og Vennesla tyder på at smittevernet på enheten, uavhengig av hvor den ligger, er ekstremt viktig. Sånn at det er ikke bare tetthet som avgjør her, det er nok vel så mye hva som skjer på selve enheten og litt flaks og uflaks», sier Smedshaug.
Hva med risikoen for mennesker?
For oss som handler egg og går tur med hunden, er det god grunn til ro. Veterinærinstituttet opplyser at viruset svært sjelden er påvist hos mennesker, at det ikke er rapportert om smitte til mennesker i Norge, og at Folkehelseinstituttet vurderer denne risikoen som svært lav.
Mattilsynet gir likevel et råd som er verdt å følge: Hold kjæledyrene unna kontakt med syke og døde fugler, særlig i områder hvor det er mange fugler samlet.
Ofte stilte spørsmål
Kan fugleinfluensa føre til eggmangel i Norge?
Mattilsynet har sagt at tilgangen på egg i butikkene ikke påvirkes før jul, men at det kan oppstå mangel neste år. Dersom et av de seks til åtte store rugeriene smittes, kan mangle komme raskere, ifølge sjeføkonom Christian Anton Smedshaug i Landkreditt.
Hvor mange fjørfe er avlivet i utbruddet?
Rundt 100.000 fjørfe er avlivet eller besluttet avlivet per 16. november, ifølge Mattilsynet. Sju kommersielle fjærfehold er rammet.
Er det farlig for mennesker?
Nei, ifølge Folkehelseinstituttet er risikoen for smitte til mennesker svært lav, og det er aldri påvist smitte hos mennesker i Norge.
