Oljeprisen kan hoppe til 150 dollar per fat hvis USA gjenopptar angrepene mot Iran etter mellomvalget i USA på tirsdag, ifølge analytikere som E24 har intervjuet. Samtidig peker flere på at utfallet kan bli det stikk motsatte, med overskudd i markedet og langt lavere priser.
Bakgrunnen er Iran-krigen, som har løftet oljeprisen kraftig det siste året, og usikkerheten rundt Hormuzstredet, der en stor andel av verdens oljefrakt passerer. Oljeprisen nådde 117 dollar per fat på det høyeste i oktober, før den falt tilbake til 109 dollar.
Et valg som kan avgjøre retningen
På tirsdag avholdes mellomvalget i USA, midtveis i president Donald Trumps mandatperiode. I forkant av valget har oljeprisen svingt mellom håp om diplomatiske forhandlinger med Iran og frykt for en opptrapping av krigen etter valget. Ifølge Invezz sa Trump at «alt er mulig» da journalister spurte om et mulig angrep på Iran etter valget, mens Finansavisen melder at Israels statsminister Benjamin Netanyahu presser Trump til å gjenoppta angrepene.
For vanlige forbrukere i Norge og Europa er dette ikke fjerne geopolitiske spørsmål. Høye bensinpriser er nettopp det Trump sannsynligvis taper mellomvalget på, ifølge oljeanalytiker Tom Erik Kristiansen i Pareto Securities, og samme mekanisme slår inn på drivstoff- og energiregninger langt utover USA.
150 dollar i det verste scenariet
Det internasjonale rådgivningsselskapet FGE har advart om at oljeprisen kan stige til 150 dollar hvis USA og Israel gjenopptar angrepene, mens selskapet ser små sjanser for en snarlig avtale, ifølge en rapport før helgen.
«Hvis USA angriper kommer oljeprisen til å stige kraftig. Da vil markedet prise inn risiko for at Iran svarer med å angripe energi-infrastruktur i regionen i større grad», sier Kristiansen til E24.
Han er enig i FGEs vurdering. Selv uten en ny opptrapping vil oljeprisen holde seg høy, fordi det fortsatt er for lite olje tilgjengelig.
«Ved eskalering av krigen, som i stor grad har stoppet opp, går prisen opp. Angriper ikke Trump, vil man fortsatt ha for lite olje tilgjengelig som gradvis vil løfte prisene. I dette scenarioet vil mange også se at dette fort blir langvarig, som igjen er positivt for oljeprisen», sier Kristiansen.
Kan konflikten bli løst diplomatisk?
Det tredje scenariet er et diplomatisk gjennombrudd, men det må et «mirakel» til, mener Kristiansen. De store uenighetene mellom partene er i stor grad av svart-hvitt-karakter, med få muligheter til å møtes på midten.
«Enten kan Iran utvikle atomvåpen eller ikke. Det gjelder også Hormuzstredet og hvem som skal styre det», sier han.
Han peker på at våpenhvilen rett før sommeren varte bare en uke, nettopp fordi de store, viktige spørsmålene ikke var del av avtalen. Konflikten har trukket ut mye lenger enn de optimistiske anslagene fra våren, og forsøk på avtaler har foreløpig strandet.
«Vi tror dette kan bli langvarig og at det må enda høyere oljepris til for å få presset frem en løsning», sier Kristiansen.
De mest skadelidende er iranske sivile
I en konflikt som denne er det lett å glemme hvem som betaler den høyeste prisen. Kristiansen minner om at det ikke er regimets tilhengere som lider mest, men iranere som ikke er en del av regimet.
«De er de som blir mest skadelidende av dette, og regimet har tidligere vist at de er villige til å påføre befolkningen stor smerte for å beholde makten», sier han.
Samtidig advarer Nettavisen om bredere økonomiske konsekvenser av Trumps politikk, og melder at økonomer frykter at «boblen vil sprekke». Høye energipriser kombinert med markedsumro er en vanskelig kombinasjon, både for husholdninger og for klimaomstillingen, som trenger forutsigbare rammer for å lykkes.
SEB-analytiker ser to helt ulike utfall
Oljeanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB ser vidt forskjellige utfall, avhengig av hva som skjer i Iran-krigen. Han skriver at risikoen for et nytt angrep og omfattende skader på energi-infrastrukturen i golflandene fortsetter å henge over markedet, og at det kan sende oljeprisene kraftig opp.
«Men dersom det ikke skjer, vil det globale oljemarkedet i stedet stå overfor et overskudd og langt lavere oljepriser», skriver han.
Schieldrop er dessuten skarp i sin kritikk av tanken om at et nytt angrep skal mykne opp Iran.
«Trump håper, eller kanskje ber, om at et nytt, stort angrep på Iran vil mykne opp landet slik at det bøyer seg for USAs og Israels vilje. Det er like ønsketenkende som det Putin nå forsøker å oppnå gjennom sine angrep på sivile i Ukraina», skriver han.
Hva betyr dette for Oslo Børs?
Kristiansen mener oljeutsiktene gjør oljeaksjer spesielt attraktive de neste ukene, og trekker frem Oslo Børs-noterte Aker BP. Aksjen har steget mindre enn konkurrentene Equinor og Vår Energi i år, fordi gassprisen har steget mer enn oljeprisen og Aker BP har en høyere andel olje i produksjonen.
«Det er naturlig at avviket er for stort. På selskapssiden kommer Aker BP også til å levere høy vekst de neste to årene. Derfor synes vi at Aker BP ser bra ut nå», sier Kristiansen.
Ofte stilte spørsmål
Hvor høy kan oljeprisen bli etter mellomvalget i USA?
Analyseselskapet FGE og Pareto Securities advarer om at prisen kan stige til 150 dollar per fat hvis USA og Israel gjenoppta angrepene mot Iran. Uten eskalering vil prisen trolig holde seg rundt dagens nivå på omkring 109 dollar, eller falle hvis markedet får overskudd.
Når er mellomvalget i USA?
Mellomvalget avholdes tirsdag, midtveis i Trumps fireårige mandatperiode, to år etter presidentvalget.
Hvorfor påvirker Hormuzstredet oljeprisen?
En stor andel av verdens oljefrakt passerer gjennom stredet. Uro og forstyrrelser der, blant annet som følge av Iran-krigen, reduserer tilbudet og presser prisene oppover.