Grotteklosteret i Kyiv brenner: Kulturarven under angrep

Det over tusen år gamle Grotteklosteret i Kyiv brenner etter russiske luftangrep. Ukrainske myndigheter melder om ni drepte, mens russiske myndigheter oppgir tre drepte, deriblant et lite barn. Angrepet rammer sivilbefolkningen hardt og truer vår felles europeiske kulturarv.

Et massivt angrep med store konsekvenser for sivilbefolkningen

Natten til mandag opplevde Ukraina nok en brutal natt. Russland sendte hele 70 raketter og 661 droner mot landet, ifølge den ukrainske hæren. Foreløpige tall viser at 50 raketter og 582 droner ble skutt ned, men skadene er likevel omfattende. I Kyiv brøt det ut brann i en boligblokk og i flere biler etter treff fra vrakdeler. Ordfører Vitalij Klitsjko melder at hele 140 000 innbyggere i hovedstaden nå er uten strøm. Totalt er 20 personer såret i de ukrainske byene. To mennesker mistet livet i Kyiv, og fem redningsarbeidere ble drept i Kharkiv.

I en krig hvor sivilbefolkningen ofte betaler den høyeste prisen, må vi også anerkjenne lidelsen på den andre siden av frontlinjen. I den russiske byen Tula, sør for Moskva, ble tre personer drept og tre såret i et ukrainsk droneangrep, ifølge guvernør Dmitrij Miljajov. Blant de sårede er et barn på bare ett år. Dette er en smertefull påminnelse om at uskyldige liv går tapt i enhver konflikt, uavhengig av nasjonalitet.

Hvorfor er Grotteklosteret i Kyiv så viktig?

Grotteklosteret, grunnlagt på 1000-tallet, er langt mer enn bare en fysisk struktur. Det er et historisk senter for ortodoks kristendom i Øst-Europa og har stått på Unescos verdensarvliste siden 1990. Nå står det i brann. Ifølge Tymur Tsjenko, lederen for hovedstadens militæradministrasjon, er klosteret påført alvorlige ødeleggelser.

Verdensarven er menneskehetens felles arv. Kulturarven representerer identitet, og vi ser dessverre at kulturminner er mål i krig og konflikt. I tillegg til tapet av umistelige menneskeliv, står også kulturminner i fare for å bli påført uopprettelig skade eller bli borte for alltid.

Disse ordene kommer fra riksantikvar Hanna Geiran, som kaller angrepet opprørende og trist. Hun minner om at Unesco i flere år har vært dypt bekymret for verdensarven i Ukraina, og at flere steder har fått forsterket beskyttelse etter Haag-konvensjonen. Norge bidrar også med midler til Unescos fond for å beskytte denne sårbare arven.

Sterke reaksjoner på ødeleggelsen av kulturarven

Det internasjonale engasjementet er stort, og reaksjonene kommer raskt. Ukrainas statsminister Julija Svyrydenko skriver på X at dette er et brutalt angrep på deres folk og arv, og kaller det det sanne ansiktet til Russlands ortodokse verdier. Utenriksminister Andrij Sybiha bruker sterke ord når han skriver at kun russisk avskum kan bevisst skade et unikt Unesco-verdensarvssted under særlig beskyttelse. Lederen for den ukrainsk-ortodokse kirken, metropolitt Jepifanij, spør rett ut hva mer Kremls antikrist må gjøre for at verden skal iverksette avgjørende tiltak mot den russiske terroren.

Ukraina vil nå formelt be FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur, Unesco, om å iverksette prosedyrer for angrepet som rammet klosteret.

Hva gjør nabolandene for å beskytte luftrommet?

Den uforutsigbare og farlige situasjonen gjør at nabolandene setter seg i beredskap. Som følge av angrepene mot Ukraina sendte Polen kampfly i luften og satte luftvernsystemer og radarovervåking i beredskap. Det polske forsvaret opplyser at tiltakene er av forebyggende karakter, med sikte på å beskytte luftrommet i områder som grenser til de truede regionene.

Hva sier Haag-konvensjonen om kulturminner i krig?

Haag-konvensjonen fra 1954 er en internasjonal avtale som skal beskytte kulturminner under væpnede konflikter. Konvensjonen forbyr bruk av kulturminner som militære mål og krever at partene tar aktive grep for å skåne dem. At Grotteklosteret likevel rammes, viser hvor sårbar denne internasjonale retten er i møte med moderne krigføring, og understreker behovet for et sterkt, globalt fellesskap som vernar om vår felles historie.