Lege mot pressen: Hvor går grensen for pressens dekning av kronprinsessens sykehusopphold?

Da kronprinsesse Mette-Marit dukket opp på Rikshospitalet i forbindelse med venteliste for lungetransplantasjon, fulgte pressen tett. Men nå reiser en overlegen og flere eksperter grunnleggende spørsmål om presseetikk, menneskeverd og allmennhetens rett til informasjon.

Overlegen: Bildebruk på sykehus er uanstendig

Under fredagens pressekonferanse om kronprinsessens kommende inngrep, var det spesialist i indremedisin og lungemedisin Are Martin Holm som satte ord på det mange har tenkt. Han begynte med å peke på at det var mange journalister på sykehuset dagen før.

Jeg har lyst til å si at det å fotografere inne på sykehusområdet, med pasienter og ansatte i en sårbar situasjon, er uanstendig. Jeg synes også det er uanstendig å skrive historiene som følger disse bildene. Det tilfører ingen verdifull informasjon, men trakasserer ansatte og skremmer pasienter.

Holms utspill treffer en nerve i en debatt som har pågått i kommentarfeltene siden nyheten om sykehusbesøket ble kjent. Mange lesere deler hans frustrasjon og mener kongefamilien fortjener ro i en vanskelig tid.

En grenseoverskridelse som rammer uskyldige

Det er ikke bare overlegen som reagerer. I kommentarfeltene finner man sterke reaksjoner fra folk som mener pressen går for langt. «La kronprinsfamilien få fred nå. De trenger ro rundt seg, ikke en skokk masete journalister!» skriver en. «Nå må dere gi henne fred. Hva feiler det folk?» lyder en annen.

Samtidig er det lesere som viser til et reelt informasjonsbehov og dermed ønsker dekningen velkommen. Det er denne spenningen som gjør saken så kompleks: allmennhetens rett til informasjon må veies mot individets rett til verdighet og privatliv, spesielt i sårbare situasjoner.

Norsk Redaktørforening: En skarp, men uklar grense

Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, erkjenner at kongelige befinner seg i en spesiell posisjon der grensen mellom privat og offentlig er mer utydelig enn i de fleste andre roller.

Kronprinsessens sykdom har åpenbart både en svært privat og en offentlig side. Og for kongelige er denne grensen mer utydelig enn i de fleste andre jobber, nettopp fordi rolle og person er så tett sammenvevd.

Nybø understreker at mediene må veie hensynene opp mot hverandre i den løpende dekningen. Hun mener det er viktig at informasjonen som deles er kvalitetssikret og saklig, og peker på at redaktørstyrte medier har en plikt til å informere om det som skjer i samfunnet.

Det er viktig at mediene dekker den alvorlige situasjonen som vår fremtidige dronning befinner seg i, og de konsekvensene det har for resten av kongefamilien. Det bidrar også til å dempe spekulasjoner og rykter, som lett oppstår i slike situasjoner.

Jurist: Informasjonsoppdraget kan ivaretas uten bilder

Anine Kierulf, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, er tydelig i sin kritikk av gårsdagens bildebruk. Hun mener pressen må veie allmennhetens interesse opp mot retten til privatliv generelt, og hensynet til mennesker i en sårbar situasjon spesielt.

Jo mindre man vet om foranledningen, jo mer usikkert er det om allmennhetens interesse berettiger bildebruk. Selve informasjonsoppdraget kan ofte ivaretas uten bilder.

Kierulf peker på at fraværet av bilder kanskje gjør historien mindre sensasjonell og gir færre klikk, men at dette ikke er nok til å oppveie hensynet til mennesker i en sårbar situasjon. Dette er et viktig poeng i en mediehverdag hvor klikkøkonomi ofte utfordrer etiske grenser.

Totaldekningen som etisk moment

Kierulf løfter også blikket og ber oss se den samlede mediedekningen av kongefamilien i sammenheng.

Den totale dekningen er blitt massiv. Vel er de kongelige sentrale i samfunnet vårt, og en maktfaktor, men de er også en familie av mennesker. Totaliteten i dekningen er et moment i de presseetiske vurderingene.

Hun poengterer at hver enkelt hendelse må vurderes isolert, men at man også må ta hensyn til at hele familien over tid har vært tungt eksponert. Det er en påminnelse om at presseetikk ikke bare handler om enkeltstående avgjørelser, men om den kumulative effekten av medienes oppmerksomhet.

TV 2: Dekningen er berettiget

Karianne Solbrække, nyhetsredaktør i TV 2, mener dekningen av kronprinsessens sykehusbesøk var berettiget. Hun viser til at kongehuset selv har vært åpne om kronprinsessens sykdom, og at situasjonen påvirker kongefamiliens offentlige rolle.

Når vi ser at kongefamiliens offisielle jobb og rolle som representanter for Norge blir påvirket av dette, mener vi at det har offentlig interesse.

Solbrække peker på konkrete konsekvenser: kronprins Haakon avbrøt et offisielt besøk i Japan, og prinsesse Ingrid Alexandra reiste hjem fra Australia. At kronprinsen reiser hjem fra Japan ett døgn før tiden, med de konsekvensene det har, sier mye om alvoret i situasjonen, mener hun.

Samtidig viser redaktøren en viss selvkritisk bevissthet.

I TV 2 har vi løpende diskusjoner om vi går for nært, og jeg har forståelse for at når flere mediehus dekker det samme, kan det oppleves massivt.

En debatt som rører ved kjernen av presseetikken

Det som utspiller seg nå er mer enn en sak om én sykehusvisitt. Det er en debatt som rører ved kjernen av hva presseetikk betyr i en tid hvor kommersielle hensyn, allmennhetens rett til informasjon og individets verdighet stadig kolliderer.

Når en overlege må bruke ordet «uanstendig» om pressens opptreden på et sykehus, er det et signal som bør tas på alvor. Samtidig har redaktørene et legitimt mandat til å dekke hendelser som berører vår fremtidige dronning og konsekvensene for staten.

Spørsmålet er ikke bare om dekningen er berettiget, men hvordan den utføres. Kan vi som samfunn ivareta allmennhetens rett til informasjon uten å krenke individets verdighet? Det er her den virkelige etiske prøven ligger, og det er her pressen må vise at den maktbalansen den innebærer, håndteres med omtanke.