LO mot NHO: Diskriminering av deltidsansatte må stoppe

LO avviser NHOs advarsel om konkursbølge og massearbeidsloshet i striden om overtidsbetaling for deltidsansatte. Første nestleder Henriette Jevnaker mener praksisen er diskriminerende og må endres, og peker på at norske arbeidslivsparter tradisjonelt finner løsninger gjennom samarbeid. En arbeidsgruppe skal komme med forslag etter sommeren.

Hva striden mellom LO og NHO handler om

Det brenner en viktig strid i norsk arbeidsliv akkurat nå. Kjernen er egentlig ganske enkel, men konsekvensene rører ved noe grunnleggende: Hvordan vi verdsetter arbeidskraften til de som jobber deltid. Skal deltidsansatte få overtidsbetaling når de jobber timer ut over stillingsprosenten sin, eller skal de kun få vanlig timelønn?

Foreløpig ligger to saker i rettssystemet der ansatte har krevd tilbakebetalt overtidsbetaling. Vinner de frem, kan mange andre i samme situasjon kreve tilbakebetaling av overtid de aldri fikk. Det er dette NHO varsl som en krise for bedriftene.

NHOs krisevarsel møter LOs diskrimineringskritikk

NHO Handel og Service har regnet seg frem til at dette kan gi en regning på over 27 milliarder kroner for bedrifter innen renhold, kantine, vektere, butikkhandel og bemanning. Beløpet gjelder tilbakebetaling av ubetalt overtid tre år tilbake i tid.

Men i LO ser de på saken med andre øyne. Første nestleder Henriette Jevnaker reagerer sterkt på at NHO unnlater å nevne selve kjernen i problemet.

Jeg merker at de ikke nevner diskriminering med et ord, og det er det som er hovedtema her.

Jevnaker har forståelse for at tilbakebetaling kan oppleves krevende for enkelte bedrifter. Likevel mener hun at partene kan finne gode løsninger sammen, slik de har gjort før i norsk arbeidsliv.

Vi har tradisjon for å finne løsninger og reformer, og å samarbeide. Det har vært store omstillinger i norsk arbeidsliv før, og dette handler om å rette opp i en diskriminerende praksis som loven sier vi ikke kan fortsette med.

For Jevnaker er det avgjørende at praksisen fremover må endres. Både LO og NHO har et uttalt mål om at flest mulig skal jobbe i hele stillinger.

Vi vet vi har et behov for arbeidskraft i fremtiden, og det kan ikke være sånn at man fortsetter med en diskriminerende praksis bare fordi det gir bedre tall på bunnlinjen. Man må behandle folka sine skikkelig.

Fafo-rapporten viser andre tall enn NHO

Det er ikke bare i vurderingen av diskriminering at LO og NHO spriker. Tallgrunnlaget de viser til, er også vidt forskjellig.

På oppdrag fra arbeids- og inkluderingsdepartementet har Fafo laget en rapport som konkluderer med at arbeidsgivere vil måtte betale om lag 10 milliarder kroner ekstra i året dersom alt merarbeid skal kompenseres med overtidstillegg og virksomhetene ikke endrer praksis. Det aller meste av de økte kostnadene vil ramme offentlig sektor, ifølge rapporten.

En viktig forskjell er at Fafos anslag gjelder fremtidige årlige kostnader, ikke etterbetaling bakover i tid slik NHO har beregnet. NHO har basert sine beregninger på lønnsdata fra egne medlemsbedrifter, mens Fafo har brukt flere ulike statistikk- og registerkilder, blant annet data fra a-ordningen, Arbeidskraftundersøkelsen og opplysninger fra KS og Spekter.

Jevnaker mener trusselen om massekonkurser og massearbeidsloshet er misvisende.

Det å true med massekonkurser og masseledighet så fort det ligger noe på bordet som er til fordel for arbeidstakerne, er spesielt.

Arbeidsgruppen skal finne løsninger etter sommeren

En arbeidsgruppe med representanter fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden ser på reglene nå. De skal legge frem et forslag etter sommeren.

At det nye regelverket oppleves krevende for enkelte bedrifter i en overgangsperiode, er ikke et argument for at de bør få fortsette med ulovlig diskriminering av deltidsansatte, mener Jevnaker.

E24 har tidligere meldt at samarbeidet i gruppen går trått. I mars besluttet arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) å spisse gruppens mandat. De skal nå legge til grunn at reglene må endres.

Hvorfor er dette en diskriminerende praksis?

Praksisen med å ikke gi deltidsansatte overtidsbetaling for timer ut over stillingsprosenten rammer skjevt. Deltidsansatte er i stor grad kvinner og personer med minoritetsbakgrunn. Når disse ansatte jobber mer enn avtalt, uten å få den overtidskompensasjonen heltidige kolleger ville fått, opprettholdes en strukturell ulikhet i arbeidslivet. Loven sier at denne praksisen må opphøre.

Kan norske bedrifter klare en slik omstilling?

Norske bedrifter har gjennomgått store omstillinger før, fra oljekrisen til pandemien. Historisk har arbeidslivets parter funnet løsninger gjennom dialog og samarbeid. Spørsmålet er ikke om omstillingen er krevende, men om rettigheter skal vike for bunnlinje. LO mener svaret er tydelig: Diskriminering kan ikke aksepteres, selv ikke i en overgangsfase.