Lojalitetserklæring til Trump? Rødt krever svar fra regjeringen
I en tid preget av geopolitiske spenninger og et stadig mer uforutsigbart USA under Donald Trump, har Rødt tatt et tydelig standpunkt: De krever full åpenhet om hva den norske regjeringen faktisk har svart på det omstridte spørreskjemaet fra Trump-administrasjonen. Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes stiller nå et skriftlig spørsmål til forsvarsministeren, der han ber om en redegjørelse for hvorvidt Norge har forpliktet seg til USAs utenrikspolitiske linje.
Bakgrunnen er et dokument sendt til alle Nato-medlemmer, der USA kartlegger allierte lands støtte til presidentens strategiske gjennomgang, den såkalte U.S. Posture Review. Spørsmålene berører alt fra militærbaser og overflyvninger til økonomiske forpliktelser overfor amerikansk forsvarsindustri.
Hva innebærer spørreskjemaet fra USA?
Ifølge Moxnes, som har gjengitt deler av dokumentet, spør amerikanerne blant annet om landet offentlig har støttet USAs utenrikspolitiske prioriteringer i Europa, Midtøsten og den vestlige halvkule. Videre etterspør de en oversikt over eventuelle restriksjoner på USAs tilgang til baser og overflyvninger, samt andre begrensninger som måtte påvirke amerikanske styrkers tilstedeværelse på norsk jord.
Al Jazeera har publisert dokumentet i sin helhet, og ifølge Moxnes er det tydelig at svarene vil få direkte konsekvenser for USAs styrkeutplassering. Dette gjør saken ekstra viktig, mener han.
Moxnes: – Har regjeringen sverget troskap til politisk galskap?
Bjørnar Moxnes er ikke i tvil om at dette handler om noe mer enn byråkratiske formaliteter. I et intervju med Nettavisen uttrykker han sterk bekymring for Norges suverenitet.
– Har de eller har de ikke sverget en slags troskap til den politiske galskapen? Dette er et helt avgjørende spørsmål for Norges sikkerhet og suverenitet, sier Moxnes.
Han understreker at ingen nordmenn ønsker at landet skal bli et lydrike eller en vasall under USA, men at Trump tydeligvis ønsker nettopp dette. – Trump ønsker dominans og kontroll over mest mulig av verden, inkludert Nato-allierte. Spørsmålet er om Norges regjering gir ham det, eller står opp for norsk suverenitet, sier han.
Forsvarsdepartementet avviser lojalitetserklæring
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) har foreløpig ikke besvart Stortinget, men statssekretær Andreas Flåm (Ap) i Forsvarsdepartementet avviser kritikken. Han bekrefter at Norge har sendt svar på spørreskjemaet, men understreker at innholdet er gradert.
– Svarene våre bygger på graderte rapporteringer og vurderinger fra Nato, og de vil derfor ikke bli offentliggjort. Men generelt kan vi si at det fra norsk side har vært viktig å få frem våre prioriteringer og leveranser i nord, sier Flåm.
Han avviser kategorisk at USA har bedt om eller mottatt noen form for lojalitetserklæring. – USA er godt kjent med Norges utenrikspolitiske posisjoner og standpunkt. Det har ikke vært noen forespørsel om lojalitet, sier Flåm.
Hvorfor hemmeligholdet bekymrer Rødt
Moxnes påpeker at regjeringen offisielt har kritisert USAs militære aksjoner i Venezuela, truslene mot Grønland og angrepene mot Iran. Disse handlingene er ifølge Utenriksdepartementet i strid med folkeretten. Likevel er svarene på spørreskjemaet unntatt offentlighet.
– Vi må få vite om regjeringen nå lover støtte til amerikansk bombing av Iran, aksjonen i Venezuela og trusler om annektering av Grønland. Dette er ikke militære hemmeligheter vi ber om, men politiske avklaringer, sier Moxnes.
Han viser også til tilleggsavtalen SDCA, som gir USA tilgang til tolv baser på norsk jord. – Gjennom baseavtalen gir vi Trump lillefingeren. Gir vi ham lillefingeren, så går han selvsagt etter hele hånden, advarer han.
En varm og reflektert debatt om norsk suverenitet
I en tid der internasjonale allianser blir stadig mer komplekse, er det avgjørende at vi som samfunn tør å stille de vanskelige spørsmålene. Rødt har tatt initiativ til en debatt som angår oss alle: Hvor går grensen for Norges samarbeid med USA? Og hvordan sikrer vi vår egen suverenitet i en verden preget av maktkamp?
Som samfunn må vi verdsette åpenhet og demokratisk kontroll, samtidig som vi anerkjenner behovet for sikkerhetspolitisk samarbeid. Kanskje er tiden inne for en bredere samtale om hvilke verdier vi ønsker å forankre vår utenrikspolitikk i. For i møte med store spørsmål, er det ofte de små, ærlige samtalene som bringer oss videre.
Hva skjer videre?
Forsvarsministeren har ennå ikke formelt svart på Moxnes' skriftlige spørsmål, men saken har allerede satt i gang en viktig debatt om Norges rolle i Nato og forholdet til USA. Spørsmålet om åpenhet og demokratisk innsyn står sentralt, og det gjenstår å se hvordan regjeringen vil håndtere denne balansegangen i tiden fremover.
For oss som følger med, er det verdt å huske at demokrati ikke bare handler om valg, men også om å stille kritiske spørsmål og kreve svar. Kanskje er dette en anledning til å reflektere over hva slags internasjonalt samarbeid vi ønsker, og hvordan vi best kan ivareta både våre interesser og våre verdier.