Regjeringen vil ikke love nye grep i drivstoffmarkedet, men sier den vurderer saken fortløpende etter Nettavisens avsløring om at de store kjedene styrer alle bensinprisene direkte fra hovedkontorene. Statssekretær Sigrid Hagerup Melhuus (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet skriver i en e-post at opplysningene er notert, og at eventuelle tiltak må vurderes nøye.
Avsløringen kom søndag 26. oktober, da Nettavisen dokumenterte at konkurrerende drivstoffkjeder hever prisene nesten i takt. Flere partier krever nå at både regjeringen og Konkurransetilsynet griper inn.
Slik avdekket Nettavisen priskoordineringen
Nettavisen har over flere måneder plassert ut timelapse-kameraer ved bensinstasjoner i Oslo-området. Kameraene avfotograferer prismastene to ganger i minuttet, og har stått ute i opptil en uke av gangen.
Resultatet er entydig. Konkurrerende kjeder har løftet prisene med ned til sju minutters mellomrom, og i ett tilfelle med bare tre kilometers avstand mellom stasjonene. De ansatte melder inn konkurrentenes priser flere ganger om dagen, og KI-programvare regner ut hva prisen bør være.
Nettavisen registrerte åtte prishopp med tidsintervaller fra sju til 81 minutter, med avstander fra tre til 14 kilometer mellom stasjonene. Dokumentasjon fra kilder med bakgrunn fra bensinstasjonsdrift støtter bildet av et marked der de lokale stasjonene ikke lenger har makt over egne priser.
Hva svarene fra partiene er
Reaksjonene har latt vente på seg, men nå kommer de fra flere hold. Rødts Míimir Kristjánsson vil at Konkurransetilsynet griper inn umiddelbart, og påpeker at tilsynet kan gjøre det selv uten at loven er brutt.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sier markedet «virker litt vel koordinert». KrFs Jørgen H. Kristiansen mener regjeringen ikke har gjort nok for å sikre konkurransen, og SVs Lars Haltbrekken ønsker seg et «tysk» prisgrep. Det viser at bekymringen spenner bredt i politikken, fra venstresiden til bondepartiet, og det er i seg selv et viktig funn: Spørsmålet om drivstoffprisene handler om forbrukernes tillit til markedet, og der er det bred enighet om at noe ikke stemmer.
Konkurransetilsynet vil ikke bruke nye virkemidler
Konkurransetilsynet fikk nylig anledning til å etterforske bransjer og sette inn tiltak selv om ingenting ulovlig har skjedd. Flere partier har bedt tilsynet ta verktøyet i bruk. Det vil tilsynet ikke per nå.
«Vi har et budsjett å forholde oss til, noe som gjør at vi må prioritere strengt mellom de ulike sakene og markedene vi håndterer», skriver avdelingsdirektør Marita Skjæveland i en e-post til Nettavisen.
Samtidig er hun klar på at drivstoffmarkedet ikke preges av god konkurranse. «Det gjennomføres nasjonale prisløft flere ganger i uken der prisene over hele landet løftes med flere kroner i løpet av kort tid», poengterer hun.
Tyskland innførte i vinter en lov som forbyr kjedene å heve prisene mer enn én gang i døgnet, og det er nettopp dette Lars Haltbrekken foreslår, ifølge Ostlendingen. Konkurransetilsynet er skeptisk. «Tiltak som er iverksatt i andre land vil ikke nødvendigvis fungere i Norge, fordi forholdene er ulike», skriver Skjæveland, og legger til at enkelte tiltak i verste fall kan virke mot sin hensikt og gi dårligere konkurranse.
Stilltiende koordinering uten lovbrudd
Selv om kameraene viser et mønster som mange vil oppleve som urettferdig, har ikke Konkurransetilsynet funnet noe ulovlig. «Vi har ikke grunnlag for å mistenke ulovlig samarbeid per i dag, men markedsforholdene legger til rette for en slik stilltiende koordinering som vi observerer ved de nasjonale prisløftene», skriver Skjæveland.
Her ligger kanskje sakens egentlige poeng. Konkurranseloven fanger ikke opp alle former for koordinert atferd, og når kunstig intelliganse styrer prisene i sanntid, beveger markedet seg raskere enn regelverket. Det er nettopp derfor flere partier peker på Konkurransetilsynets nye virkemiddel: Muligheten til å gripe inn før lovbruddet, ikke etter.
Kjedene selv hevder, ifølge Akershus Amtstidende, at prisdanningene er konkurransesensitive og at tilgangen er begrenset til dem som trenger det, som en del av etterlevelsen av konkurranseregelverket. Det er et interessant argument, for det viser at bransjen selv anerkjenner hvor sentralt prissystemet er.
Hva betyr dette for forbrukerne?
For vanlige bilister betyr funnene at prisen ved pumpa sjelden er et resultat av lokal konkurranse. Nettavisen har tidligere vist at det er store forskjeller i lokal konkurranse mellom norske kommuner, og Skjæveland mener forbrukerne må følge med på konkurransen mellom de nasjonale prisløftene for å finne de gunstige øyeblikkene.
Det er en merkelig situasjon: Forbrukere med begrensede kroner må tidse kjøpene sine etter et system som KI-programvare styrer fra hovedkontorer. For de som har minst råd, blir dette en skjult dagligavgift. I en tid der levekostnadene står øverst på den politiske dagsordenen, fortjener drivstoffmarkedet en grundigere debatt enn vi har hatt så langt.
Ofte stilte spørsmål om dieselpris-avsløringen
Hva fant Nettavisen i drivstoffavsløringen?
Nettavisen dokumenterte med kameraer at konkurrerende drivstoffkjeder hevet prisene med ned til sju minutters mellomrom, og at prisene styres fra kjedenes hovedkontorer med hjelp av KI-programvare.
Vil regjeringen gripe inn i drivstoffmarkedet?
Regjeringen vil ikke love tiltak, men statssekretær Sigrid Hagerup Melhuus skriver at departementet vurderer fortløpende om det er behov for særskilte tiltak for å styrke konkurransen.
Har drivstoffkjedene brutt loven?
Nei, ifølge Konkurransetilsynet, som ikke har grunnlag til å mistenke ulovlig samarbeid. Tilsynet mener likevel at markedsforholdene legger til rette for stilltiende koordinering.
Hva er det tyske prisgrepet SV foreslår?
Tyskland forbød i vinter drivstoffkjedene å heve prisene mer enn én gang i døgnet. SVs Lars Haltbrekken foreslår et lignende tiltak i Norge, men Konkurransetilsynet mener slike tiltak kan virke mot sin hensikt her.