Når oljenasjonen Norge ikke har nok diesel

Norge pumper olje ut av Nordsjøen i enorme mengder, men når det kommer til diesel, er vi ikke i stand til å dekke vårt eget behov. Den siste tidens prisvekst på diesel har avdekket en sårbarhet som få har snakket om: Vi er avhengige av et verdensmarked i krise for å holde hjulene i gang.

For en oljenasjon å importere diesel i stor skala, kan virke paradoksalt. Men det er realiteten i 2026. Med bare ett raffineri igjen i landet, og et Europa som har mistet en tredjedel av sin raffineringskapasitet på ti år, står vi overfor en forsyningskrise som berører alt fra traktorer til forsvaret.

Hvorfor har Norge for lite diesel?

Norge har i dag kun ett oljeraffineri, Equinors anlegg på Mongstad. Dette anlegget ble bygget med bensin som hovedprodukt, men samfunnet vårt er i stor grad avhengig av diesel. Traktorer, lastebiler, ferjer, brøytebiler og nødaggregater, alt går på diesel. Mongstad dekker kun 40 prosent av det nasjonale dieselbehovet, og for jetdrivstoff er vi 60 prosent selvforsynt.

For 30 år siden hadde Norge tre raffinerier. Sola ble stengt i 2000, og Slagentangen i Tønsberg ble lagt ned i 2021. Nå står vi igjen med ett, og det er ikke bygget for dagens behov. Den tidligere olje- og energiministeren, Ola Borten Moe, som nå jobber med kjernekraft og er bonde, peker på at vi burde ha planer for et nytt og moderne raffineri.

«Det er jo veldig få som kjøper råolje og bruker det på tanken,» sier Borten Moe tørt.

Hva betyr den europeiske raffinerikrisen for Norge?

Europa har mistet over en tredjedel av sin raffineringskapasitet på ti år. Fra 14 millioner fat om dagen til 9 millioner. Samtidig bygges det ingenting nytt i Europa, mens Asia, Midtøsten og Afrika ekspanderer. USA ruster også opp sin kapasitet. Når rørledninger og forsyningskjeder kuttes på grunn av Ukraina-krigen og krisen i Hormuzstredet, blir mangelen på raffinerte produkter akutt.

Ukrainas angrep på russiske raffinerier har tatt ut store mengder kapasitet. Resultatet er at prisforskjellen mellom råolje og diesel har passert 100 dollar per fat, noe som er historisk høyt. For raffineriene er dette gullfeber, men Borten Moe advarer mot å utsette tungt vedlikehold.

«Jo lenger du kjører uten å drive vedlikehold, jo større er sjansen for at noe går galt. Det er akkurat som å ikke ta service på bilen din,» sier han.

Hvordan påvirker energikrisen norsk industri?

Energiprisene i Europa er nå sju til åtte ganger høyere enn i USA. Dette gjør tradisjonell industriell produksjon til et økonomisk selvmord, ifølge Borten Moe. Gassprisen i Europa ligger på rundt 140 dollar per fat, sammenlignet med oljeprisen. Dette rammer energikrevende virksomhet hardt, og Norge er intet unntak.

På Herøya produserer Yara ammoniakk i stor skala, ved hjelp av naturgass. Uten ammoniakk, ingen kunstgjødsel, og uten kunstgjødsel, ingen mat. Elektrifiseringen av anlegget er lagt på hylla, noe som har ført til frykt for 10.000 arbeidsplasser og utflagging. Borten Moe fnyser av de som mener krisen vil tvinge fram et økologisk landbruk.

«De grønne tenker sikkert at det er kjempebra, men det betyr i realiteten at rundt halvparten av jordas befolkning vil sulte i hjel,» sier han.

Hva er veien videre for norsk energipolitikk?

Borten Moe etterlyser en fundamental mentalitetsendring. Han mener vi må innse at vi trenger olje, gass, bensin og diesel i overskuelig framtid, og at vi må ha rammevilkår som gjør det mulig å produsere i Europa. Han peker på at vi har 20.000 milliarder kroner i Oljefondet, men at vi ikke kan leve på trygd i stedet for å løse problemene.

Kontrasten til USA er stor. Europa har falt fra 25 prosent av globalt BNP før finanskrisen til 16-17 prosent i dag. Innen kunstig intelligens og regnekraft er dragkampen i praksis over. «Vi i Europa har The Magnificent Zero,» sier Borten Moe, med henvisning til USAs teknologigiganter.

Hvordan kan Norge sikre forsyningssikkerheten?

Equinor opplyser at de tilpasser produksjonen på Mongstad til etterspørselen og har maksimert produksjonen av diesel og flydrivstoff. Men varige endringer vil kreve regulatoriske avklaringer, betydelige investeringer og lang utbyggingstid. Det foreligger ingen planer om å bygge nytt.

Borten Moe mener vi burde ha bygget nye anlegg for lenge siden, sett i et strategisk, sikkerhetspolitisk og forsyningsmessig perspektiv. «Mitt håp er at når krisene treffer, så er det en grad av realisme som treffer samfunnet,» sier han.

Spørsmål og svar om dieselkrisen

Hvorfor er dieselprisen så høy i Norge?

Dieselprisen er høy fordi verden har for lite diesel. Europa har mistet en tredjedel av sin raffineringskapasitet på ti år, og Norge er avhengig av import for å dekke 60 prosent av dieselbehovet. I tillegg har avgiftene blitt skrudd opp.

Hva kan gjøres for å bedre situasjonen?

Det trengs investeringer i ny raffineringskapasitet, både i Norge og Europa. I tillegg må rammevilkårene legges til rette for industriell produksjon, med konkurransedyktige energipriser og en balansert CO₂-prising.

Hvordan påvirker dette vanlige forbrukere?

Vanlige forbrukere merker prisveksten på diesel og bensin direkte. Men konsekvensene er større: matpriser, transportkostnader og varer kan bli dyrere, og i verste fall kan forsyningskriser oppstå.