Sachsen-Anhalt: Et valg som kan gi oss en forsmak på et alternativt Tyskland

Når velgerne i Sachsen-Anhalt går til urnene søndag 6. september, kan resultatet bli historisk. For første gang kan det høyreekstreme partiet Alternativ for Tyskland (AfD) sikre seg flertall i en delstatsregjering. Økonom og forfatter Lars Peder Nordbakken i Civita beskriver valget som et mulig utstillingsvindu for hvordan et alternativt Tyskland kan komme til å se ut.

Mellom 500.000 og 600.000 av de 1,7 millioner stemmeberettigede kan komme til å stemme på AfD, ifølge beregninger gjengitt av Nettavisen. Partiet, som av tyske forfatningsmyndigheter er klassifisert som «påviselig høyreekstremistisk», ligger an til å få mellom 40 og 43 prosent av stemmene på de siste målingene.

Hva står på spill i delstatsvalget?

Valget i Sachsen-Anhalt handler om langt mer enn hvem som skal styre delstaten. Nordbakken peker på at et sterkt AfD-resultat kan utløse en kjedereaksjon i tysk politikk. Partiet har aldri før sittet i en delstatsregjering, og et flertall her vil gi dem en plattform de aldri har hatt tidligere.

Spørsmålet er ikke bare hvor stor oppslutning AfD får, men også hvordan de andre partiene klarer seg. CDU, som i dag styrer i koalisjon med sosialdemokratene og fridemokratene, ligger an til mellom 22 og 23 prosent. Flere partier kan havne under sperregrensen på 5 prosent, noe som ytterligere kan styrke AfDs posisjon.

Hvorfor vokser AfD i Sachsen-Anhalt?

Nordbakken understreker at det ikke er riktig å stemple alle AfD-velgere som ekstremister. «Det er vanlige mennesker som slutter opp om Alternativ for Tyskland. Det er ikke sånn at 40 prosent av innbyggerne i Sachsen-Anhalt er ekstremister», sier han til Nettavisen.

Han peker på en kombinasjon av demografi, økonomi og sosiale forhold som forklaring på AfDs fremgang. Sachsen-Anhalt har den høyeste gjennomsnittsalderen i Tyskland på 48,2 år, den høyeste arbeidsledigheten på 8 prosent, og har opplevd den største befolkningsnedgangen siden gjenforeningen i 1990. En fjerdedel av befolkningen har forlatt delstaten, og det er særlig unge kvinner og høyt utdannede som har dratt.

«For mange er det en tapsopplevelse. Selv om levestandarden har gått opp, har overgangsperioden vært vanskelig», forklarer Nordbakken om følelsen mange innbyggere sitter igjen med etter gjenforeningen.

Hva står i AfDs partiprogram?

AfD i Sachsen-Anhalt går til valg på et program preget av innvandringsfiendtlig politikk og det partiet selv kaller en «patriotisk kulturpolitikk». Blant punktene finner vi:

• Vil ikke anerkjenne ukrainske statsborgere som krigsflyktninger
• Vil gjenoppta energiimporten fra Russland og sette Nord Stream-rørledningene i drift igjen
• Vil avskaffe asylretten
• Vil forby regnbueflagg på skolene
• Kritiserer LHBTQ+-bevegelsen
• Tar til orde for en «deportasjons- og remigrasjonsoffensiv»
• Vil begrense islams innflytelse og sier nei til bønnerop og minareter

Begrepet «remigrasjon» nevnes 48 ganger i programmet, og partiet ønsker å sende et stort antall innvandrere ut av Tyskland.

Hva betyr «klart høyreekstremt»?

AfD i Sachsen-Anhalt ble i 2021 klassifisert som en mistenkt ekstremistorganisasjon. Høsten 2023 ble dette oppgradert til «klart høyreekstremt» av den tyske forfatningstjenesten BfV.

I en rapport fra forfatningskontoret i Sachsen-Anhalt fra 2025 heter det at AfD utgjør «den største trusselen mot demokratiet i Sachsen-Anhalt». Rapporten peker på «etnopluralistiske» og dermed «rasistiske» krav, og slår fast at dette er i strid med artikkel 1 i den tyske grunnloven, der «menneskeverdet er ukrenkelig» er første punkt.

Koblinger til identitærbevegelsen

Nordbakken sier delstatspartiet har klare koblinger til den såkalte identitærbevegelsen. «Hovedtanken der er såkalt etnopluralisme, at ingen samfunn er gode nok hvis de ikke er etnisk homogene», sier han.

Han peker på at denne ideologien i Sachsen-Anhalt har en fanebærer i aktivisten Götz Kubitschek, som i sin tid også startet Pegida, en anti-islamsk populistisk bevegelse som også gjorde seg gjeldende i Norge på 2010-tallet.

Et samfunn i forandring

80 prosent av befolkningen i Sachsen-Anhalt bor på landet, og mange opplever at offentlige tjenester forsvinner. «Folk ser kommunebudsjetter som krymper. Skatteinntekter går ned. Kollektivtilbud blir lagt ned. Kneipa på hjørnet blir borte», sier Nordbakken.

Paradoksalt nok er innvandringen avgjørende for å holde hjulene i gang i delstaten. På sykehusene er én av fire leger uten tysk pass, og denne gruppen spiller en vital rolle. Samtidig utgjør innvandrere kun 9 prosent av befolkningen i Sachsen-Anhalt, sammenlignet med 15 prosent for Tyskland som helhet.

Hva kan valget bety for Tyskland og Europa?

Nordbakken mener den politiske situasjonen i Sachsen-Anhalt bør være en vekker for demokratiske krefter både i og utenfor Tyskland. Han er likevel ikke nervøs for Tyskland som helhet, og peker på at landet har robuste strukturer og institusjoner.

«Landet er inne i en vanskelig transformasjon og stigende energipriser har gjort vondt verre, men det er lyspunkter, som at den tyske økonomien viser tegn til å ta seg opp igjen», sier han.

Samtidig advarer han mot å undervurdere alvoret. «Vi må revitalisere det liberale prosjektet. Det viktigste er å legge til rette for ny økonomisk vekst som inkluderer alle, og som gjør at vi kan levere på løftet om en bedre fremtid for neste generasjon», sier han.

En blanding av fortvilelse, sinne og fremtidspessimisme bidrar til at folk ender med å gi sin stemme til et parti som AfD, mener Nordbakken. Valget i Sachsen-Anhalt blir dermed ikke bare en test for tysk demokrati, men også en påminnelse om at sosial og økonomisk utenforskap kan få alvorlige politiske konsekvenser.