Når privatliv blir politikk: En norsk balansekunst
I norsk politikk har vi en lang tradisjon for å skille mellom det private og det offentlige. Sex og samliv er privatsak, helt til det plutselig ikke er det lenger. Da fylkesordfører Sven Tore Løkslid (Ap) i Telemark trakk seg fra vervet sitt, var det ikke på grunn av selve forholdet, men fordi det ble oppfattet som en 'ugrei relasjon' – en relasjon som utfordret tilliten og åpenheten i det politiske arbeidet.
Hva skiller norsk puritanisme fra amerikansk?
Da Bill Clinton ble konfrontert med sitt forhold til praktikanten Monica Lewinsky i 1998, svarte han med en blank løgn: 'I did not have sexual relations with that woman, Miss Lewinsky.' Forholdet truet med å ødelegge hans presidentperiode, og han ble stilt for riksrett. I USA handler sexskandaler ofte om moral og løgner, men i Norge ser vi annerledes på det.
Norsk puritanisme dreier seg ikke om hva som skjer på soverommet, men om å ha orden i sysakene. Misunnelse er en større kraft enn kjønnsdriften her til lands, og det verste en politiker kan gjøre, er å bryte med likhetsidealet. Å være lemfeldig med skattebetalernes penger er den største synden, mens kjønnslivet får de stort sett ha i fred.
Historien om politiske skandaler i andre land
Franklin D. Roosevelt hadde et langvarig forhold med en kvinne som også var konas sekretær. John F. Kennedy var etter all sannsynlighet kronisk utro mot sin kone, Jackie Kennedy. Men først med Clinton ble et seksuelt forhold virkelig storpolitikk i USA.
I Storbritannia på 70-tallet måtte lederen av det liberale partiet, Jeremy Thorpe, trekke seg etter at han skal ha forsøkt å drepe en tidligere mannlig elsker. Skandalen ble senere til TV-serien 'A Very English Scandal' – et plot så vilt at det hadde vært umulig å tro på, om det ikke var sant.
Men det er franskmennene som tar kaken. Den sosialistiske statsministeren François Mitterrand hadde ikke bare en elskerinne, men en hemmelig familie. Da han var president fra 1981 til 1995, bodde han delvis i Elysé-palasset og delvis i en liten leilighet sammen med elskerinnen og deres felles datter. Også sosialisten François Hollande gjorde skandale da det kom frem at han snek seg ut av presidentpalasset på en scooter for å møte elskerinnen.
Hvorfor er det 'ugreie' i Norge?
I Norge så mange på Clinton-affæren som et utslag av amerikansk puritanisme. Årevis før metoo ble et begrep, mente mange at det slett ikke var noen sak at verdens mektigste mann hadde et forhold til en mye yngre praktikant. Der engelske og amerikanske tabloider har jaktet på politikeres sidesprang, har det sittet langt inne for norske aviser å skrive om seksuelle forhold.
Det 'ugreie' i Løkslid-saken er ikke selve forholdet, men at det var hemmelig samtidig som de to jobbet tett sammen. I politisk sammenheng handler det om tillit og åpenhet – ikke om moral på soverommet. Dette er en viktig debatt som fortjener en varm og inkluderende tilnærming, der vi anerkjenner at mennesker er komplekse, men at vi samtidig må ha klare rammer for makt og ansvar.
Hva kan vi lære av dette?
Vi må finne en balanse mellom respekt for privatliv og krav til åpenhet i politikken. Det handler om etikk og moral, men også om å være raus med hverandre. I en progressiv og inkluderende offentlighet bør vi kunne diskutere disse temaene uten å falle i puritanske feller, men samtidig stille krav til integritet og ansvarlighet.