Søndag 1. november 2026 er det nøyaktig 30 år siden Nettavisen ble lansert som Norges første rene nettavis, uten en papiravis i ryggen. Jubileet markeres med hilsener og klare beskjeder fra en rekke kjente nordmenn som har fulgt, brukt og selv blitt omtalt av mediet gjennom tre tiår.
Bak oppstarten sto gründerne Odd Harald Hauge, Knut Ivar Skeid og Stig Eide Sivertsen. I november 1996 var internett fortsatt en ung plattform i Norge, og de etablerte mediehusene var langt fra overbevist om at en avis uten papir ville overleve.
En varm hilsen fra Oslo-ordføreren
Tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang (71) husker tydelig da Nettavisen entret det norske medielandskapet. For ham handlet gjennombruddet om noe så enkelt, men viktig, som fart på nyhetene.
– Da Nettavisen kom fikk vi dagens nyheter og ikke bare gårsdagens på papir, sa Stang til Nettavisen.
Den 71-åringen oppfordrer samtidig jubilanten til å holde kursen fremover, med et glimt i øyet og en alvorlig kjerne om journalistisk kvalitet.
– Stå på. Dropp pupper og underliv og gi oss heller presise undersøkelser, sa Stang.
Per Sandberg: – Vi ble jaktet på
Tidligere fiskeriminister og Frp-profil Per Sandberg (66) er blant dem som har opplevd Nettavisens journalistikk på nært hold, både på godt og ondt. Han trekker fram dekning rundt sitt kandidatur som justisminister i 2018 som en medvirkende årsak til at han takket nei til posten.
– Jeg minnes også godt Nettavisens journalistiske «jakt» rundt mitt forhold til Bahareh Letnes og Iran. Dette vil jeg karakterisere som kunnskapsløst, men dere var ikke alene, sa Sandberg.
Samtidig gir han avisen ros for balanse over tid, og mener at Nettavisen fra starten av sto fram som et reelt alternativ til den etablerte pressen i Norge, og at den fortsatt gjør det.
– Jeg har ofte kranglet med journalister i Nettavisen, men oppsummert vil jeg med hånden på hjertet slå fast at Nettavisen har vært meget balansert, sa Sandberg.
Et medielandskap som flyttet seg
For en yngre generasjon kan det virke underlig at en ren nettavis noensinne ble regnet som et veddemål. Ingeborg Myhre (51), tidligere programleder for Lotto, leser i dag Nettavisen daglig og setter pris på den broketee blandingen av nyheter, politikk, sport, kjendisstoff og kongelig sladder.
– Jeg er også så gammel at jeg husker da Nettavisen ble lansert i 1996. Da hadde andre etablerte medier liten tro på at en ren nettavis ville overleve. Det er komisk å tenke på, sa Myhre.
Hun takker for oppfølgingen gjennom årene og opplever avisen som en modig pioner og en uredd utfordrer i medielandskapet.
– Som Norges første rendyrkede nettavis har dere vist vei, utfordret det etablerte og sørget for raske nyheter, spennende debatter og viktig journalistikk, sa Myhre, som tok del i podkasten «Audiens» hos Nettavisen.
Sanna Sarromaa: Et viktig korrektiv, men bedre norsk takk
Samfunnsdebattant, journalist og TV-profil Sanna Sarromaa (47) figurerer hyppig i Nettavisens spalter og mener avisen «heroisk har gått mot strømmen av de korrekte».
– Nettavisen har på den måten bidratt til mediemangfoldet i dette landet, og det har vært viktig og etterlengtet, sa Sarromaa.
Hun fremhever som sitt sterkeste minne avsløringen i 2019 av at tidligere Ap-topp Hadia Tajik og ektemannen Kristian Skard inviterte politikere og journalister til en «hemmelig» pølsefest. Saken utløste stor debatt om bindingene mellom journalister og politikere, nettopp den typen maktjournalistikk et demokratisk samfunn trenger.
– Hele Medie-Norge var inne og feiret Hadia Tajik, mens Nettavisen sto utenfor og rapporterte. Det er et godt bilde på hvordan Nettavisen på sitt beste er et korrektiv til det etablerte og en rakker i mediefloraen, sa Sarromaa.
Samtidig leverer hun en streng pekefinger til den nye generasjonen journalister, med en bekymring mange lærere vil kjenne seg igjen i.
– Dere må bli flinkere til å skrive riktig norsk! Mange av de unge journalistene ser ikke ut til å kunne forskjellen på de/dem, lenger/lengre, og/å, altfor/alt for. De er produkter av den elendige norske skolen der ikke engang norsklærere kan grammatikk og rettskriving, sa Sarromaa.
Hvorfor mediemangfold betyr noe
Nettavisens 30-årsjubileum er mer enn en bedriftsfest. Det er en påminnelse om hvor raskt medievaner endrer seg, og hvor viktig det er at fler stemmer får plass i den offentlige samtalen. Da avisen startet i 1996, var det få som trodde at leserne ville forlate papiret. I dag lever de fleste av oss våre nyheter på skjerm.
De ulike hilsenene fra Stang, Sandberg, Myhre og Sarromaa viser også noe annet: En avis som klarer å irritere og glede mennesker på tvers av det politiske spekteret, gjør sannsynligvis noe riktig. Uenigheten om språk, dekningsform og vinkling er en del av den samme debattkulturen som mediet selv har bidratt til å bygge.
Vanlige spørsmål om Nettavisens jubileum
Når ble Nettavisen lansert?
Nettavisen ble lansert 1. november 1996, og fylte dermed 30 år søndag 1. november 2026.
Hvem startet Nettavisen?
Gründerne Odd Harald Hauge, Knut Ivar Skeid og Stig Eide Sivertsen sto bak Norges første nettavis uten en papiravis i ryggen.
Hva var spesielt med Nettavisen i 1996?
Nettavisen var Norges første rene nettavis, og leverte dagens nyheter i stedet for gårsdagens papiravis, ifølge tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang.